I mai ble en håndfull vandresteppefly fanget i lysfellene ved Revtangen ornitologiske stasjon i Klepp. Det var første gang den tropiske og subtropiske arten ble registrert i Norge om våren.
Nå har det kommet langt flere.
I fangsten fra natt til 14. august fant Stavanger museum hele 234 eksemplarer av vandresteppefly. Det gjorde den til den mest tallrike nattsommerfuglarten i fellene denne natten.
– Det var ingen overraskelse at det var vandresteppefly i fangsten, men at den skulle inneholde 234 stykker, var et lite sjokk, skriver Stavanger museum Natur-Kultur-Barndom på Facebook.
Kan spise jærske avlinger
Vandresteppeflyet hører til en slekt av nattsommerfugler som kan gjøre stor skade på en rekke viktige landbruksavlinger.
Larvene omtales gjerne som «armyworms». De gnager seg gjennom grønnsaker og andre vekster, slik at avlingene ikke lenger kan selges.
Ifølge Stavanger museum kan arten blant annet spise selleri, forskjellige typer kål, salat, potet, mais, korn, tomat, bønner og erter.
Det betyr at store deler av menyen til larvene også finnes på jordene på Jæren.
Arten regnes ifølge museet som et av insektene som gjør størst skade på avlinger globalt. Den varierte dietten og evnen til å formere seg raskt er deler av årsaken.
Flere hundre egg
Vandresteppeflyet kan gjennomføre hele livssyklusen fra egg til voksent insekt på litt over én måned. Under gunstige forhold kan det dermed komme fem til seks generasjoner i løpet av én sommer.
Hver hunn kan legge mellom 300 og 600 egg. Eggene klekkes etter to til tre dager, før larven gjennomgår fem stadier og til slutt forpupper seg i jorden.
Når været er varmt, kan det voksne insektet være ferdig utviklet etter rundt én uke som puppe.
Om natten kan vandresteppeflyet stige flere hundre meter opp i luften og la seg føre med vinden over store avstander.
Museet peker på at høy temperatur om natten og vind fra sør ga svært gode forhold for trekkende nattsommerfugler før den store fangsten på Revtangen.
Trolig ikke i stand til å overvintre
Vandresteppeflyet hører hjemme i varmere deler av verden og vil trolig ikke klare å overleve en norsk vinter.
Det betyr likevel ikke at arten ikke kan bli et problem her til lands. Voksne individer kan komme til Norge fra områder lenger sør i Europa, og den varme sommeren i Europa og Storbritannia skal ha gitt gode forhold for arten.
– Den kraftige invasjonen vi opplever nå, kan være et varsko om hva som er i vente, skriver museet.
Museet mener utviklingen viser hvorfor det er viktig å overvåke insekter som kommer til Norge. Klimaendringer fører ifølge dem til at mange arter beveger seg nordover i høyt tempo – også arter som kan gjøre skade på avlinger.