(Nettavisen) Ultraprosessert mat omfatter omtrent halvparten av matvarene man får kjøpt i norske butikker, og har skapt voldsom splid og debatt.
Det er bred enighet om at ultraprosessert mat generelt er knyttet til dårligere helse, og det finnes store forskningsstudier som har vist at ultraprosessert mat kan gi en rekke sykdommer.
Uenigheten går først og fremst på hvorvidt det er riktig å sette alle ultraprosesserte produkter i én bås, eller om det kun er produktene som har høyt kalori-, mettet fett og sukkerinnhold som er problemet. Mange ultraprosesserte produkter har høyt innhold av dette, men ikke alle.
Uansett hvordan man velger å se på det så er det lite kontroversielt å påstå at man generelt vil leve sunnere om man reduserer inntaket av ultraprosessert mat.
Problemet mange opplever er at tidsklemma ikke alltid gjør det like enkelt å lage mat fra bunnen av. Da kan det være greit å vite at det faktisk finnes en rekke ferdigprodukter som ikke er ultraprosesserte.
Fra litt til «skikkelig» ultraprosessert
Maja Skogstad har en master i samfunnsernæring og driver selskapet Barnematbyen. Hun har lenge profilert seg på å trekke fram helseeffektene ved næringsrike råvarer, og hvordan ultraprosessert mat kan fortrenge disse – ofte med mindre råvare og flere tilsetningsstoffer som konsekvens.
Hun framholder at selv om det ikke er gjort mye forskning basert på enkeltmatvarer, så vil vi ende opp med et mer næringsfattig kosthold om vi velger den ultraprosesserte varianten i mange matvaregrupper.
– Vi vet ikke akkurat hva som påvirker helsen vår mest og på hvordan måte. Er det smaksforsterkere som er verst? Konsistensmidler? At maten er myk? Søtstoffene? Mangel på råvare og fiber? Vi vet ikke. Men summen av ulike faktorer gjør at produktene, over tid, trekker kostholdet i en dårligere retning, hevder hun.
Skogstad anbefaler å se på kategorien «ultraprosessert» som en skala.
– Noen ultraprosesserte produkter er «skikkelig» ultraprosesserte, mens andre havner akkurat innenfor definisjonen, sier hun.
Ernæringseksperten sier det finnes flere gode produkter som har én eller to ingredienser som gjør dem ultraprosesserte. Men da er det avgjørende hvilke ingredienser som er tilsatt. Her kreves det en viss fagkunnskap for å kunne gi en helhetlig vurdering av hvert enkelt produkt.
– Generelt er det derfor enklest å si at jo færre ingredienser med avanserte navn, som man ikke normalt har på et vanlig kjøkken, jo bedre, sier hun.
Skogstads anbefalinger for travle dager
Ifølge Skogstad har det den siste tiden kommet flere nye middagsvarianter i butikkhyllene som ikke er ultraprosesserte.
– Det er en gledelig utvikling og viser at industrien lytter til forbrukernes ønsker, sier Skogstad.
For selv om det i de norske offisielle kostrådene ikke er noen generelle anbefalinger om å unngå ultraprosessert mat, så er mange nordmenn bekymret for denne maten.
En undersøkelse gjennomført av Opinion for Matprat i 2025 viser at over seks av ti nordmenn styrer unna eller er skeptiske til prosesserte matvarer. Ferdigretter, posesupper og bearbeidede vegetarprodukter nevnes oftest. Samtidig har en av tre svart at de ønsker hjelp med å velge mindre ultraprosesserte matvarer.
Studien Norske spisefakta fra IPSOS viser samme trend. Her kommer det fram at 72 prosent av Norges befolkning ønsker å unngå ultraprosessert mat, og mange ønsker seg egen merking av denne maten.
På forespørsel fra Nettavisen har Skogstad derfor trukket fram en rekke ferdigprodukter som ikke er ultraprosesserte, og som hun mener er gode middagsalternativer i en travel hverdag:
- Lofoten hjertekaker. Inneholder 60 prosent fisk og stekes ferdig på seks minutter. Disse bruker også ofte Skogstad i matpakka til barna.
- Lofoten original hjemmelaget fiskegrateng.
- Angus Beef burgers. Inneholder kun storfekjøtt, vann, salt og pepper.
- Heldiggris, skivet magert svin. Inneholder svinekjøtt og ikke noe annet.
- Folkets Rå kjøttboller. 88 prosent kjøtt, vann og krydder.
- Alle pølser fra metervare. Har gjerne rundt 80–90 prosent råvare.
- Lomper istedenfor pølsebrød. For eksempel fra Aulie eller Buer.
- Mere mat supper. Ferdigsupper i beholder. Trenger kun varmes opp.
- Hvete- eller maistortilla fra Como Mexico. Skogstad mener denne er et perfekt tilbehør til tacoen.
- Kolonihagens tacokrydder eller Remas Prima lavpris – taco kryddermiks. Disse inneholder kun ulike krydderarter og ingen andre tilsetninger.
- Vilje byggotto med sopp og ost. Ferdigrett som middag eller tilbehør.
- Grovkuttede rotgrønnsaker. Finnes både frosne og fersk fra Grønn & Frisk.
- Inderøysodd. Ferdig kjøttsuppe uten tilsetningsstoffer.
«Fattig student» sine raske favoritter
En annen som ofte promoterer mat som ikke er ultraprosessert er Karen Elene Thorsen, også kjent som Fattig student på Instagram. Hun har også funnet gode ferdigmat-alternativer som er kjappe, gode og uten unødvendige tilsetningsstoffer.
– Jeg har to små barn, lever i et oppussingskaos og driver to selskaper. Og vet du hva? Da finner jeg ikke alltid tid eller ork til å lage et måltid fra bunnen av. Heldigvis har jeg funnet noen gullkorn i butikken som er kjappe, gode og uten unødvendige tilsetningsstoffer, sier Thorsen.
Hun trekker fram følgende ni produkter som ikke er ultraprosesserte:
- Gilde Karbonader.
- Nordfjord tapasboller.
- Gode Hav Fiskekaker med hyse, sei og løk.
- Lofoten Hjemmelagde Fiskekaker.
- Fjordland Risgrøt
- Nødings komper.
- Kolonihagen Bratwurst.
- Saritas Nanbrød med koriander og hvitløk.
- Kolonihagen Pastasaus, tomat og basilikum.
Nesten 300 rene ferdigprodukter
Tormund Gerhardsen har utviklet appen «Trygg Mat». Med den kan man, på samme måte som med appen «Frifor», skanne strekkoden på matvaren for å se detaljer om produktet. Blant annet kan man se om produktet er ultraprosessert.
Gjennom arbeidet med appen har han opparbeidet en database på titusenvis av produkter. På forespørsel fra Nettavisen har han undersøkt hva som finnes av ferdigprodukter som ikke er ultraprosesserte. Dette er ikke en uttømmende liste, men en generell oversikt over ulike alternativer av både halvfabrikat og ferdigretter.
Gerhardsen påpeker at det en del billigmerker på listen, som fiskepinner fra First Price, fiskekaker fra Coop eller grønnsaksvårruller fra Rema 1000.
– Det viser jo at «renvare» ikke nødvendigvis må være dyrt. Og at det gjerne står på viljen til produsentene, når noen får det til i en produktkategori, men andre ikke, sier Gerhardsen.
Her er listen med snaut 300 ikke-ultraprosesserte ferdigprodukter:
Artikkelen fortsetter under tabellen.
Slik gjør du enkle byttegrep i hverdagen
Vil du spise mindre ultraprosessert mat, anbefaler Maja Skogstad å starte med det du spiser mest – og bytte ut dette.
– Som for eksempel å bytte fra ultraprosessert til ikke-ultraprosessert brød, om du spiser mye brød. Spiser du ultraprosessert guacamole tre ganger i året er det ikke det som er mest utslagsgivende, sier hun.
Ernæringseksperten har i lang tid advart mot ultraprosessert mat, og forteller at hun merker mindre motstand mot sine budskap nå enn hun gjorde tidligere.
De siste årene er det også blitt gjort stadig mer forskning på ultraprosessert mat, og flere er blitt oppmerksomme på den.
– Et klassisk motargument har eksempelvis lenge vært at både seigmenn og butikkbrød kan være ultraprosessert, og at kategoriseringen derfor er ubrukelig. Men folk skjønner nå at dette blir en for enkel bortforklaring. Det handler om å velge mindre prosesserte alternativer innen den enkelte kategori. Altså velge et «renvare»-brød istedenfor et ultraprosessert brød, forklarer Skogstad.
Skogstad har gjennom Barnematbyen laget flere oversikter over ultraprosesserte produkter og alternativer man kan bytte til. Her er noen eksempler. Produktene til venstre i hvert bilde er ultraprosesserte:
I debatten rundt ultraprosessert mat er det også blitt trukket fram at produkter uten tilsetningsstoffer og fyllstoffer ofte er dyre. Skogstad påpeker imidlertid at «renvarer» ikke alltid er dyrere. I denne instagram-posten gjør hun flere konkrete sammenligninger.
Ingen endringer i kostrådene
Høyre har foreslått å innføre en ny merkeordning for ultraprosessert mat, og en kartlegging Aftenposten har gjort viser at det er flertall på Stortinget for forslaget. Partiet mener regjeringen nå må utarbeide en klarere definisjon av denne matkategorien, før det kan utarbeides en merkeordning for varer i butikk.
Samtidig har også Verdens handelsorganisasjon (WHO) nylig lansert planer om å formulere en ny, klar definisjon av ultraprosessert mat og utvikle globale retningslinjer for inntak av slike produkter.
– Dette viser at det skjer en endring nå på flere fronter, sier Skogstad optimistisk.
De norske, offisielle kostrådene har imidlertid ingen generelle råd mot ultraprosessert mat. I forbindelse med de mye omtalte Lancet-studiene på ultraprosessert mat i november 2025 uttalte divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Linda Granlund, at man ikke kan bevise årsakssammenhenger mellom selve prosesseringsgraden og helseeffekter.
– Ettersom kategorien ultraprosessert mat både inneholder usunne produkter og matvarer som kan være en del av et sunt kosthold, er det ikke overraskende at kategorien som helhet er forbundet med økt risiko for sykdom, sa hun.
Granlund mener studiene ikke gir grunn til å endre de norske kostrådene.
– Mat klassifiseres som ultraprosessert basert på bearbeiding og ikke helseeffekt. Derfor opprettholder vi fokuset på mer målrettede anbefalinger mot konkrete matvarer med etablerte, negative helseeffekter, uttalte hun til Nettavisen.
Divisjonsdirektøren påpeker samtidig at mange av disse varene også er ultraprosesserte.
– Ved å følge dagens kostråd, som inkluderer råd om å velge næringsrike råvarer og begrense inntaket av usunne bearbeidede matvarer, vil man automatisk redusere inntaket av mat som ikke er bra for helsen, konkluderte Granlund.
Nettavisen har tidligere presentert listen over produktene i butikken med flest tilsetningsstoffer. Det kan du lese mer om her: Trekker fram 150 ultraprosessert-verstinger: Lanserer bytteliste
Trekker fram 150 ultraprosessert-verstinger – og lanserer enkle byttegrep