– Jeg kjenner at kroppen er helt ødelagt. Hvert steg gjør vondt i hoftene, sier Amalie Pedersen Fossfjell.
Bedrifter, organisasjoner, vennegjenger og familier hadde samlet en hel gjeng for å delta på Stafett for livet på Bryne.
De hadde samlet seg i teltene, pyntet og hadde stoler til å hvile imellom sine etapper. Men på andre siden av stien, på en parkbenk, ligger Pedersen Fossfjell sine ting. Mat, drikke, litt ekstra klær, snop og sekk.
Hun bestemte seg nemlig for å gjøre hele stafetten alene. 24 timer, rundt og rundt den 800 meter løypa i Sandtangen.
– Jeg var litt dum i starten
Jærbladet møter henne søndag formiddag rundt klokka 09:30. Da har hun holdt på i 21 og en halv time. Etter en lang natt alene, har hun nå fått besøk av kjæresten Artur Perecka og søster Iselin Pedersen.
Hun har funnet seg et par greiner i Sandtangen som hun bruker som gåstaver. Det tar iallfall litt av belastningen av de allerede altfor vonde hoftene.
– Jeg var litt dum i starten, da jeg jogget 30 kilometer, lengre enn jeg noen gang har gjort tidligere, sier 17-åringen.
Siden har hun gått og gått. Benken der maten og klærne hennes ligger, er ikke brukt til annet enn akkurat dét.
– Målet mitt er å ikke stoppe. Når jeg går forbi benken, tar jeg raskest mulig med meg mat videre. Jeg gir meg selv 30 sekunder på do og så er det rett ut igjen, sier hun.
For oldemor
Stafetten pågår i 24 timer og er en hyllest til alle som er rammet av kreft. Pedersen Fossfjell gjør dette for alle, men en spesiell oppmerksomhet gir hun til oldemoren som har hatt kreft.
– Jeg har hatt lyst til å gjøre noe som dette lenge, og ville teste grensene mine. Jeg vil si at jeg er ganske godt trent, men dette har vært mest en mental kamp, sier brynejenta som aldri hadde løpt lenger enn 21 kilometer før lørdag.
– Har du vært i nærheten av å gi deg?
– Jeg kjenner på det hver runde. Etter sju timer hadde jeg veldig lyst til å bare gå hjem. Men målet var å fullføre 24 timer, og i mitt hode er det ikke et alternativ å ikke klare det.
Iselin Pedersen har gått en god del runder sammen med søsteren det siste døgnet.
– Det er sykt at hun fortsatt går i et såpass raskt tempo. Jeg er så imponert. Hun tåler så mye, og jeg har ikke sett henne stoppe opp en eneste gang, sier hun.
200.000 skritt
«Du er en bauta». «Du er gal», lyder det fra de andre deltakerne som både går og jogger forbi i Sandtangen. Noen av de har kanskje fått seg noen timer søvn i natt, og fått hvile mellom etappene sine.
De har invitert 17-åringen inn i teltene sine for å sette seg ned med kake, mat og drikke. Men det har hun ikke hatt tid til.
Etter at 24 timer hadde passert klokka 12:00 søndag, var Amalie endelig ferdig.
Det resulterte i 158 runder rundt frisbeegolf-banen, rett under 200.000 skritt og 126,4 kilometer.
– Hvis jeg klarer dette, vet jeg at jeg klarer mye mer også. Dette er et godt eksempel på at veldig mange av oss klarer noe som dette med riktig innstilling, sier Pedersen Fossfjell.