Det er alltid kjekt å kunne si seg enig med en annen skribent. For vi er enige i mye av det Kjetil Myklebust i Klepp Høyre har å si i sitt innlegg om lysforurensing.

For hvorfor skal det være andre regler for drivhus/veksthus enn annen lysforurensing?

Vi bør sammenligne drivhus med lyktestolper. For lyktestolper er laget slik at de lyser mest mulig ned og til siden. Slik at lyset bare treffer vei og fortau. Vi er enige.

Drivhus som lyktestolper må utformes på en måte hvor de gjør nytten - uten å lyse inn i hage og hjem.

Vi er absolutt enige i at vi også må ha likhet for naturen.

At det på stier i skog og mark er satt opp lave lyktestolper for å ikke lyssette mer enn nødvendig. For å ta vare på dyr og insekter.

Ja, likt må vi tenke for drivhus. Drivhusene må ikke komme i konflikt med dyre- og insektliv.

Mattilsynet stiller strenge krav til mørkeperioder ved husdyrhold, og de skal skjermes mot lys for å ha mulighet til hvile – vi vet med andre ord allerede behovet.

Vi er også enige i at vi bør sammenligne med fotballbanene, for fotballbanene slukker lysene klokken 22.00 eller 23.00 – for å unngå å gi sjenanse til sitt nærmiljø og ikke ta nattesøvn.

Vi er enige i at dette bør gjelde for drivhusene også.

Vi er til og med enige i at vi skal sammenligne med butikker som i vår kommune har fått pålegg om å begrense lysforurensing overfor naboer. Ja, dette bør gjelde drivhus også!

Vi må tåle lukt, og vi må tåle industri, men jeg tror få ble leie seg når Hoff la tak over spillvannet og fjernet lukten.

Vi heier på jorder, hevding og kulturlandskapet. Vi må også tåle drivhus industri. Men bør det være på et industriområde?

På den måten kan man unngå konflikt med mennesker og dyreliv – samtidig som det gir krav om regulering. De store drivhusanleggene dekker jo, hver for seg, allerede arealer større enn noen av industriområdene i Klepp kommune.

At jordbruksjorden byttes ut med grus i stedenfor betong bør ikke være avgjørende. Matjorden er tatt bort uansett.

Det eneste som vi nok er veldig uenige om er at drivhus er med på matsikkerheten. Drivhusene er for tekniske og sårbare til å faktisk være det.

Blomster er vel og bra, tomater og agurk også. Men den ekte matsikkerheten kommer nok best fra god jærsk jordbruksjord og ikke steinull.

Du kan få i både pose og sekk om vi beholder matjorden der den hører hjemme, og så kan man plassere drivhuset på mindre ressursgivende grunn (eller areal). Det er faktisk mulig å regulere og lage langsiktige planer.

Drivhus har vært en del av Jæren i alle år. De hører hjemme her. Men den type drivhus var gjerne på 500 m2, ikke 68000 m2.

Utvikling er vel og bra, men da må det gjøres med gode planer og føringer.

Kjetil skriver at næringen trenger å utvikle og utvide seg der det er regulert for dette. Men er områder regulert for dette? Når ble LNF synonymt med veksthus- og gartneriformål?

Kanskje vi burde hatt samme regler for drivhus som Nederland? Nederland ligger mye lengre fremme enn oss på fagfeltet drivhus og har tatt mange av kampene som nok og må tas her ift. regulering.

For det er helt mulig å minske lysforurensing med over 95% med de rette grepene. Grep drivhusindustrien kan gjøre helt selv. Verden er faktisk ikke slik at man må vente på pålegg før man kan gjøre gode endringer.

Alle lyskildene Kjetil nevner i sitt innlegg lyser opp bakken og skjermer nattehimmelen mest mulig. Og det samme bør vi kunne forvente av drivhusene.

Da er det naturlig å bemerke; det er litt godt å se ut av vinduet her på Klepp stasjon i disse dager.

For så mørkt det er på kveldene nå rett før saker og klager skal behandles i kommunen. Ja, det kan vi ikke huske sist var. Vi kan til og med se stjernene på nattehimmelen.

Så takk Kjetil, for gode poeng. Vi bør ha samme forventninger til at drivhus ikke skal forverre livskvaliteten til mennesker og dyr - som vi har til både lyktestolper og fotballbaner!