Anette (40) selger egenprodusert kjøtt: – Jeg blir så glad når folk kommer tilbake

«Då he me endelig fått lov te å selga egenprodusert kjøtt fra gården vår på Garpestadheiå. 100 prosent reint kjød fra fjongt dyr så blei fôret opp på melk, gras og litt kraftfôr. Garantert fritt for antibiotika og aent grums».

Dette innlegget postet Grødem på bygdegruppen for Lye på Facebook for tre uker siden.

Fire dager senere var 90 prosent av et helt dyr solgt.

Indrefilet, ytrefilet, høyrygg, mørbrad, entrecôte, bankekjøtt, lårtunge og flatbiff pluss masse kjøttdeig.

– Det blir rundt 120-150 kilo kjøttdeig fra et dyr, opplyser Grødem.

Bygger nytt hus

Hun er oppvokst på Hommersåk, og har også bodd på Bryne. Da hun fant kjærligheten i en odelsgutt, flyttet hun til gården som ligger ved Timevegen mellom Bryne og Undheim for noen år siden.

– Det var som å komme hjem. Jeg kunne ikke tenkt meg et annet liv. Dette er helt fantastisk. Jeg drømte jo alltid om å finne meg en jærbu, smiler 40-åringen.

Nå bor hun sammen med mannen Andreas Grødem og til sammen tre barn i det som var hans besteforeldres hus.

Et splitter nytt er under oppføring, og om et halvt års tid flytter de inn.

– Det gleder vi oss veldig til, sier Anette.

Ammekyr

Andreas er oppvokst på gården på Garpestad rett ved Lye, ble tidlig vant til å ta i et tak sammen med foreldrene.

Den gangen gikk det i melkeproduksjon, mens de i dag har rundt 40 ammekyr.

Allerede i 2012, ble Andreas minkbonde, bare 22 år gammel, med 1600 tisper.

I 2019, da Regjeringens og Stortingets forbud mot hold av pelsdyr ble vedtatt, med avviklingsfrist til 1. februar 2025, valgte han legge ned umiddelbart.

– Det var ganske tøft og livet ble jo satt på vent en god stund. Men i 2025 overtok han odelen og bestemte seg for å satse på ammekyr, fordi de er mindre krevende.

– Kyrne våre går ute hele sommeren sammen med stuten vår, Georg. I fjor hadde han 100 prosent bedekning, så vi er spente på hvordan det det går i år, ler Anette.

Kjøtt, egg, grønnsaker og blomster

Samtidig som de overtok gårdsdriften, bestemte de seg for å satse på eggproduksjon. Dermed gravde Andreas ut tomt til hønsehus, som sto ferdig høsten 2025.

– Skulle vi bo på gården, skulle vi også drive den. Vi var inne på tanken om å leie ut jord, men landet på hønene.

Det driftige paret fikk også tak i en brakke som de innredet til et lite utsalg, med egg fra deres egne 7500 høner, samt poteter, kålrot og gulrøtter fra grønnsakbønder i nærheten som de samarbeider med.

Etterlyste kjøtt

Garpestadheia gårdsutsalg så dagens lys.

– Jeg tenkte kanskje at det skulle gå et brett egg om dagen, men det selges mye mer enn det. Og så er det så kjekt å se at folk kommer tilbake og blir faste kunder, sier Anette Grødem.

Siden de slaktet til eget forbruk, var det mange kunder som etterlyste kjøtt.

– Vi sa først nei, for det er omstendelig og dyrt å slakte for salg. Men nå har hatt et prøveprosjekt, og det har jo gått veldig bra. Vi legger kun kjøttdeigen ut for selvbetjening i brakka, for vi har hatt litt svinn på egg og tør ikke ta sjansen med kjøttet. Derfor tar vi bestillinger før neste slaktedyr, sier hun.

– Lystbetont

Trebarnsmoren har full jobb utenom å være sjefen for hønsehuset, som også trenger mye stell.

– Vi har to unge avløsere som jobber mandag og tirsdag, ellers er det jeg som gjør arbeidet. Men det er veldig lystbetont, forsikrer hun.

Hønene skal ha tilsyn to ganger om dagen og det går fort tre timer.

– Du skal jo sjekke at hønene har det bra, at det ikke er fuktig i strøet på gulvet, at vannet funker og at det er fôr i renna. I tillegg skal man jo kjøre ut og pakke alle eggene hver dag.

Konsesjonen på 7500 høns gir rundt 7400 egg hver dag. En del av dem selger de selv, mens resten leveres til Den stolte hane, som igjen leverer til Coop-butikkene.

Trives med å ha mye å gjøre

På en av hyllene i gårdsutsalget står det noen brett «snåle egg». De er mindre og litt rue på overflaten, og skiller seg i utseendet fra de vanlige eggene.

– Når hønene blir litt gamle, blir noen egg seende slik ut, forklarer Anette.

De siste årene har læringskurven vært bratt.

– Jeg liker å lære nye ting og å ha mye å gjøre. Verken jeg eller mannen har mye fritid, men det er slik vi vil ha det. Det er viktig for oss og svigerforeldrene mine at det skal se ordentlig ut her. Er det ikke dyrene som trenger oss, er det nok av annet vedlikehold å ta seg av, smiler hun.

– Hva tenker du videre for gårdsutsalget?

– Vi håper at det kan være en kjekk biinntekt. Og så er det jo kjekt om vi på sikt trenger å utvide.