Aune Sand tar telefonen etter et par ring. Det passer ypperlig med et intervju, for denne formiddagen sitter han på bussen, på vei til ei lita bygd på Nordmøre, i Surnadal kommune, 50 mil unna Oslo, hvor han og familien bor.
Han og tvillingbroren har et nært forhold til Jæren, og stedet har alltid har betydd ekstra mye, gjennom hele livet. En tidsperiode var de to hyppig på Jæren.
– Det var hyggelig. Vi har selvsagt ikke glemt det.
Mamma med stor M
Linken til Jæren er mamma Kari.
– Mamma vokste opp med utsikt over Frøylandsvatnet og het Søyland som ung pike. Vi elsker mammaen vår og vi elsker Jæren, uttalte Aune til Jærbladet i en av sakene avisa skrev om ham, broren, kona Marianne Aulie og kunstutstillingene de hadde på Forum Jæren på tampen av 2015 og begynnelsen av 2016.
– Å besøke Jæren og gården hvor mamma er født; det er like sterkt hver gang. Vår mormor ligger begravet på Time kyrkje. Hun var også en nydelig kvinne.
I fjor høst fylte mamma Sand 90 år.
– Det er en velsignelse. Og vet du hva? I januar sang hun, som har 50 vers, i en fullsatt Hvaler kirke. Og hun husket alt utenat.
Faren Øivind runder 91 i april. Øivind Sand er familiens overhode.
– Pappa maler fremdeles. Og han maler mer fantastisk enn noen gang.
Søker til foreldrene
Foreldrene er altså i full vigør og bor på Hvaler i Østfold, der Aune og Vebjørn vokste opp.
Galleri Sand som lå på Manhattan, har fått et nytt liv i Oslo. Det betyr mye å være nærere familien.
– Min svigerfar som har demens, har bodd hos oss i lang tid. Derfor bor vi her, slik at vi kan ta vare på ham.
Båndene til egne foreldre er veldig sterke. Vebjørn har flyttet ut til Hvaler og kjøpt nabotomta til barndomshjemmet. Der har han bygget et nytt atelier.
– Jeg er med på diskusjoner og kommer med ideer, slik vi har gjort det siden vi var barn. Vi har samtaler om bilder og tema, og det var også slik og alle andre malerier ble til.
– Når man har så snille foreldre som det vi har, vil man bære det med seg det hele livet. Vi vil ta med oss verdiene i alle valg vi gjør. Hardt arbeid og takknemlighet står igjen som minner fra min oppvekst med mamma. Vi er takknemlige for alt vi får lov til å oppleve. For at vi er friske, sier han.
– Trygt og godt
11. mars runder Aune og Vebjørn Sand 60 år.
– Etter hvert som man kommer opp fjellsiden i livet og ser tilbake på de fantastiske årene man har hatt på denne jorden, trer Jæren og vår jærske familie enda sterkere frem. Jeg tenker på Jæren hver dag – det føles trygt og godt å vite at man kommer fra en så vakker plass.
Vi spoler igjen tilbake til 2016.
Begge er svært tydelige på at Jærens åpne landskap fascinerer, med den endeløse horisonten og det spesielle lyset der hav og himmel møtes.
På den drøyt ti minutter lange kjøreturen fra Bryne til Borestranda, hadde brødrene Sand mye på hjertet. Måten de pratet på, levnet ingen tvil om at lidenskapen til Jæren er ekte. Samtidig – kontrasten til galleriet og omgivelsene i West Village på nedre del av Manhattan, hvor de hadde sitt hovedsete den gangen, kunne neppe vært større.
Aune Sand har tidligere uttalt at det er to steder i verden han tar til tårene: På takterrassene i New York og på jærstrendene.
– Man får ro i sjelen av å være her. Vi kommer hjem. Så enkelt. Slik vil det alltid føles.
Føler seg fri på Jæren
I et intervju med Dagbladet, på spørsmål om han har et sted i livet der han kan være «på» hundre prosent, kommer svaret raskt:
– Ja, sammen med mamma, barna mine, familien min og på Jæren. Jeg føler meg som en vestlending. På strendene på Jæren føler jeg meg virkelig fri.
Nå skal Aune, sammen med resten av familien kjenne på friheten som på de langstrakte jærstrendene – på et lite sted som teller 300 innbyggere. Et hundre år gammelt skolebygg ble deres like før jul, til den nette summen av én krone.
Det er fremdeles to timer igjen av bussturen fra Oslo til Todalen på Nordmøre.
– Jeg har på meg mammas strikkegenser, forteller han, og legger til at mammas strikk alltid er med.
– Da føler jeg meg trygg. For meg symboliserer generasjonen før oss, en nøysomhet og kjærlighet til marken, jorden og husdyrene, til samfunnet. Slik verden er i dag, med store omveltninger og ustabilitet, er det viktigere enn noen gang å lytte til våre foreldre og den roen og trofastheten de hadde til demokratiet.
Det var en tid hvor man stilte opp for hverandre. Hvor man løftet sammen.
Indre ild
Nå skal hele familien gå sammen om nye Galleri Sand, deres felles prosjekt. På et sted Aune omtaler som villmarken.
Det gamle skolebygget er snart klargjort for å huse den første utstillingen, som åpner på Sand-brødrenes bursdag, da med 60 av Vebjørns verk som ingen har sett før. De er helt ferske og får sin verdenspremiere i skolebygget i Todalen.
De 1200 kvadratmeter skal siden fylles med kunst, signert både Vebjørn, pappa Øivind, kona Marianne Aulie og sønnen Andrej.
– Det blir et stort øyeblikk. Vi føler oss veldig velkomne i bygda.
I et intervju med avisa Tidens Krav i desember, er han kraftfull i uttalelsen: – Vi skal sette fyr på Nordmøre.
Det stemmer godt overens med at pappaen mener sønnen har en indre ild og at det er den som driver dem.
– Hvorfor holder vi på slik? År etter år. Jo, det er fordi når den indre ilden brenner, er vi uslåelige. Som de som kommer fra Jæren og bygget steingardene, og konene deres – som var hjemme og bandt alt sammen.
– Det skal være jordnært og ikke noe jåleri. Det har vi lært av mamma, sier Aune, og legger til:
– Diamanter skal ikke henge i ørene eller rundt halsen. De er i hjertet og i minnet av dagene man får lov til å oppleve.