11. april i år skjedde det som ikke skulle skje.
Midt i lemminga, da Torvald Hadland skulle ta imot en sau, krasjet sauen rett i hans venstre arm.
Armen virket plutselig ikke. Festet til bicepsen hadde røket, og Hadland måtte opereres.
– Da handlet det om liv og død for sau og lam, forteller Torvald.
Han var hjelpeløs.
Heldigvis dukket Eirik Gilje opp.
Gilje er avløser, eller landbruksvikar – som det heter, i Time og Klepp Avløysarlag.
Torvalds 13 år gamle sønn, Samuel, tok imot ham.
– Han viste meg rundt og forklarte hvor ting var og hvordan de gjorde det her på gården.
Så var det bare å gå i gang.
Eirik driver med sau sjøl. Hobbysauer kaller han dem.
Derfor visste han hva han skulle gjøre.
Alt vel
Torvald har kamera i fjoset. På mobilen kan han følge med på hva som skjer.
På sykehuset forsto han at han måtte la det være.
– Men det første jeg gjorde da jeg kom hjem etter operasjonene, var å gå i fjoset. Der fant jeg Eirik med blod oppover armene. Han var skitten og trøtt, men alt var vel. Han hadde gjort en kjempejobb. Å være avløser er samfunnskritisk.
For når landbruk regnes som en samfunnskritisk oppgave, er det å være avløser også samfunnskritisk.
– Det er en lykke at vi har avløsere. Tusen takk, Eirik, sier Torvald.
I dag er han innom gården for en prat.
Men når 260 sauer og lam skal flyttes fra et beite til annet, trør Eirik til.
Torvald trenger fremdeles hjelp med tunge løft.
Armen trenger ennå noen måneder før den er helt brukbar igjen.
Sauebonden og avløseren går hver sin vei og klapper og kauker på sauene.
– De forstår hva som skal skje. Jeg må bare sette litt fart i dem, sier Eirik.
Og sauene legger i vei. Noen litt mer motvillige enn andre.
Sinne og skam
– Det gjorde noe med manndommen min ikke å kunne gjøre de tingene jeg vanligvis gjør. Jeg skammet meg over å spørre om hjelp, og ble sint og kort i lunta med de hjemme. Jeg fikk lyst til å stange.
Som en vær. Eller som Haaland.
– Det ble så ille at sønnen min spurte mor si: «Kæ tid ska pappa bli normal igjen?».
Eirik har lang erfaring med å møte bønder som er i en sårbar situasjon.
– Det er normalt å føle på sinne og skam når man må be om hjelp. Bønder gir på og gir på til det er for seint. Og så skal de ikke syte eller gå til legen, sier Eirik.
Det kjenner Torvald seg igjen i.
Avløser og sosialarbeider
– Kona mi ba meg gå til legen for å forlenge sykemeldinga mi. Heldigvis gjorde jeg som hun sa. Legen sa jeg burde takke henne.
Torvald mener avløseren ikke bare er til hjelp fysisk, men også psykisk.
– Du er ikke bare avløser. Du er også en sosialarbeider. Du skal både gjøre jobben og ta vare på bonden, sier han.
– Vi kommer ofte ut der bonden har slitt en stund. Da må vi ha litt høy terskel for at det er litt «grapse». Ofte hjelper det bare at vi er der ute noen dager. Så får bonden slappe litt av i hodet og får noen å snakke med, forteller Eirik.
680 oppdrag hittil
Time og Klepp Avløysarlag er et sameie.
Avløserlaget tar mindre og større oppdrag for medlemmene sine. Det kan være avlastning i helger og på kvelder.
Eller oppdrag der bonden av en eller annen grunn blir sykmeldt.
– Noen får akutte skader. Andre har planlagt operasjoner eller møtt veggen, sier daglig leder Siv Marlene Erlandsen.
Avløserlagene i Time og Klepp slo seg seg sammen i fjor. De har tre faste landbruksvikarer i fulle stillinger.
I tillegg har avløserlaget et nettverk av folk som kan avløse kvelder og helger.
Hittil i år har de hatt 680 små og store oppdrag for bøndene.
