Barn sliter med å lese lange tekster, mener lærere. Henrik (9) går mot strømmen

Henrik Kyllingstad liker å lese sammen med foreldrene sine eller alene. Han leser gjerne Harry Potter eller Mathilda. Her har han funnet seg ei fantasybok på skolebiblioteket. Foto: Alise Lea Tiller

Elevene på 4. trinn boltrer seg på Kleppe skule sitt bibliotek. Biblioteket er ryddig og oppdatert med siste nytt innen barnelitteratur. De fire elevene som Jærbladet møter, er godt kjent. Her er de ofte.

Liker spenning og fantasi

– Mamma sier jeg må lese hver dag, så da gjør jeg det. Jeg synes det er kjekkere å lese bok enn å se på skjerm, sier Vilde.

– Jeg liker å lese tegneserier og bøker som er spennende. Vanligvis leser jeg hver dag når jeg skal legge meg, sier Mira.

– Foreldrene mine leser for meg hver kveld, i minst en halvtime. Jeg liker krimhistorier og mysterier, sier Henrik.

– Tegneserier og fantasibøker er kjekkest, sier Alvilde.

Alvhilde Framnes, Mira Lillerud Soares, Alvilde Middelthon-Bruer og Henrik Kyllingstad er glade i å lese. Her har de funnet seg noe de liker på skolebiblioteket. Foto: Foto: Alise Lea Tiller

Én av fire foreldre leser ikke for barna

De fire 4. klassingene er kanskje ikke helt representative for sin generasjon.

Nyeste PISA-undersøkelse fra 2022 viser at elevene gjør det like dårlig på lesing som i 2006, som da var laveste nivået som er målt. Fra 2018 til 2022 har andelen lavtpresterende elever i lesing økt fra 19 til 27 prosent.

Én av fire foreldre (til barn under 10 år) leser aldri høyt for barna sine, viste Leseundersøkelsen fra 2024. Det er ned 18 prosentpoeng på seks år, og åtte prosentpoeng siden forrige undersøkelse i 2021.

Testene viser at forskjellene øker mellom de flinkeste og svakeste elevene i lesing.

Dette vil politikerne gjøre med barns leseferdigheter

Barn i Norge leser stadig dårligere og mindre. Hver fjerde 10.-klassing har svært lav leseevne, og også 10-åringene leser markant dårligere enn i 2016. Hva vil du gjøre med dette?

Jonas Andersen Sayed, Kristelig folkeparti:

– KrF vil satse på kvalitet framfor kvantitet i skolen. Norske barn har fått nesten to år mer skole siden 1990 uten å lære mer. Vi vil erstatte førsteklasse med en førskole for seksåringene, sikre mer frilek i småskolen, mindre skjerm og flere trykte lærebøker. Vi vil korte ned skoledagen i grunnskolen til finsk nivå, med tilsvarende mer SFO, og bruke pengene som frigjøres til å øke lærerlønnen med 50.000 kroner og redusere undervisningstiden for lærerne.

Geir Pollestad, Senterpartiet:

– Lesing er grunnmuren i all læring, men altfor mange barn slit med å knekkja lesekoden. For Senterpartiet er svaret tidleg innsats – fleire lærarar rundt ungane frå starten av, og mindre papirarbeid for dei som skal undervisa. Me vil satsa meir på bøker og ikkje berre digitale hjelpemiddel. Sp vil gjera lesing til noko kjekt, ikkje berre til ei plikt. Difor vil me styrka skulebiblioteka og gje ungane variert lesestoff som vekkjer lesegleda. Ungane våre skal både lære å lesa – og få lyst til å lesa. Dette er viktigare enn meir testing.

Margret Hagerup, Høyre:

– Å kunne lese er nøkkelen til all videre læring. Derfor er det svært bekymringsfullt at over 15 000 elever går ut av grunnskolen uten å kunne lese skikkelig. Dette er ikke bare tall – det er barn som risikerer å falle fra i videregående skole og stå utenfor arbeidslivet.

– Høyre vil styrke leseundervisningen med mer tid til praktisk undervisning, bedre tilpasset opplæring gjennom nivådeling og garantere ekstra hjelp for elever som sliter med lesing. Vi skal veksle en time SFO inn i en time mer sammen med læreren hver dag for de yngste elevene, for vi vet at læreren er den viktigste faktoren for en elevs læring. Samtidig må vi sikre at lærerne har tilgang til fysiske læremidler og at mobilen er ute av klasserommet.

Andreas Bjelland Eriksen, Arbeiderpartiet:

– Før var norske barn blant verdens beste på å lese. Men i PISA-undersøkelsen gjort i 2022, dommen over høyresidens skole, viste at 15.000 elever gikk ut av 10.-klasse uten å kunne lese skikkelig. Derfor har Arbeiderpartiet siden satset klart mer på lesing. Kari Nessa Nordtun har vært tydelig på at skolehverdagen har blitt for skjermbasert. Derfor prioriterer vi nå å bruke én milliard kroner ekstra på et nasjonalt leseløft. Det skal blant annet gå til å kjøpe inn flere fysiske bøker, men også for å styrke skolebibliotekene med bøker ungene faktisk er interessert i å lese. Det viktigste er at barna leser mer, ikke hva de leser.

Kristoffer Sivertsen, Fremskrittspartiet:

– I dag leser 530.000 voksne i Norge så dårlig at de ikke kan lese en tekstmelding. Det viktigste vi gjør er å gi elever selvtilliten tilbake, at de får føle på mestring og lære etter egne forutsetninger og få muligheten til å bli den beste versjonen av seg selv. Da kan vi ikke fortsette å tvinge alle elever gjennom den samme trakten og sette ideologi foran elever. Nå må vi få en skole som er tilpasset den enkelte og gi skolene større frihet til å nivådele undervisningen.

– I tillegg må vi styrke oppfølgingen av skolens plikt til å gi ekstra oppfølging av intensiv opplæring til elever som henger etter i lesing, skriving og regning i 1.-4. klasse, og sette inn tiltak. Vi må heve lærernes kompetanse til å fange opp elever som står i fare for ikke å ha forventet progresjon i lesing, skriving og regning. Vi må ikke minst sørge for at lærerne slipper å bli påtvunget stadig nye krav og rydde opp i unødvendig papirarbeid.

Ingrid Fiskaa, Sosialistisk venstreparti:

– Skulen er for teoritung og stillesittande. Det hindrar læring og lærelyst. SV vil ha færre timar, fleire lærarar og ein meir variert og praktisk skule. Det vil gjera det enklare å tilpassa undervisninga til kvar enkelt elev. Me treng også fleire fysiske lærebøker i skulen.

– Samtidig er årsakene til låg leseevne ikkje berre å finna i skulen. Å bli god i lesing krev ro, konsentrasjon og tilgang til fysiske bøker. Dei fleste av oss brukar i staden tida på små skjermar med korte videoar, stadige avbrytingar og innhald som skal underhalda og som held oss ufokuserte. Dette er særleg uheldig for ungar som har ein hjerne i utvikling. Regulering av teknologiselskapa og mindre skjermbruk er derfor ein viktig del av løysinga.

Mímir Kristjánsson, Rødt:

– Det er ikkje rart at leselysten blir kvelt når barn i dag går meir enn 1.300 timer meir på skule enn kva vi gjorde. Difor vil Raudt reversera seksårsreformen og la barn vera barn lengre. Med færre timar vil ein få fleire lærarar og betre kvalitet på timane som blir igjen. I tillegg må me få skjermen ut av skulen. Det er særleg lange tekstar elevane slit med, og då nytter det ikkje at dei sit på mobilen i timen og tar Kahoot eller sit parkert foran ein skjerm og ser på YouTube.

Kjartan Alexander Lunde, Venstre:

– At norske barn les dårlegare og har lågare leselyst er svært bekymringsfullt. Lesing er grunnmuren for all anna læring, og Venstre vil difor prioritere at alle barn lærer å lesa, skriva og rekna skikkeleg. Lærarane må få meir tid til kjerneoppgåvene og betre støtte til å handtera sosiale utfordringar i klasserommet. Venstre vil òg styrkje kontaktlærarrolla slik at alle elevar får tettare oppfølging.

– Venstre har tillit til at lærarane gjer jobben best og støttar deira metodefridom, anten det gjeld skjermbruk, lekser eller andre pedagogiske verkemiddel. Me har besøkt skular i Rogaland som brukar digitale verktøy på ein god måte for å fremja både leselæring og leselyst, og det viser kor viktig det er å lytta til lærarane sine vurderingar og faglege skjønn.

Andreas Aukland, MDG:

– Vi har gjennom flere år sett at motivasjonen til ungdomsskoleelever har vært lav. Vi ønsker en skole med fokus på varierte skoledager, en bedre oppfølging av psykiske utfordringer og færre elever pr lærer. Skolens primære oppgave er å gjøre våre barn klar for et utfordrende voksenliv, da må vi møte alle de ulike ungene på en måte som skaper interesse for skolen. Den klassiske strenge puggeskolen er ikke en skole som gir resultater, hverken for elevene eller samfunnet.

– Vi ønsker flere bøker, og mindre skjerm de første årene på skolen, noe som gir gode effekter. Flere og bedre skolebibliotek er også viktig. Lesing er en grunnleggende ferdighet som er avgjørende for kritisk tenkning og forståelse. I den sammenheng vil MDG gjøre de fire første trinnene i grunnskolen leksefrie. Lekser bidrar til stress og press. Fritiden bør brukes til lek og andre aktiviteter, som også styrker læring.

Sliter med ordforrådet

Hanne Bø Kaspersen, Anne Gunn O. Slethei og Herdis Wathne Kramer har vært norsklærere lenge nok til å få med seg den negative utviklingen når det gjelder barns leseferdigheter.

– Hver morgen starter alle trinn på Kleppe skule med å lese valgfri bok i et kvarter. Vi har et flott skolebibliotek med egen bibliotekar, godt samarbeid med kommunens bibliotek, forfatterbesøk og lesekonkurranser. Likevel ser vi tydelig at elevene sliter med å lese en tekst og forstå innholdet, forteller de.

Anne Gunn O. Slethei (f.v), Herdis Wathne Kramer og Hanne Bø Kaspersen er norsklærere på 4. trinn. De gjør mye for å vekke leselysten hos elevene, men mener at også foreldrene spiller en viktig rolle. Foto: Foto: Alise Lea Tiller

– Gjør det så mye at barn ikke leser så mye som de gjorde før?

– Lesekondisjonen er hovedproblemet. Elever synes det er vanskelig å lese en tekst på tre sider. Det blir for tungt. Samtidig ser vi at elevene blir mer ordfattige, sier Bø Kaspersen.

– Lærerne jobber mye med å forklare vanskelige ord. I en tekst vi leste høyt, var det ingen i klassen som visste hva ordene skumring eller gjerrig betyr, og én visste hva en ekspeditør er, sier Wathne Kramer.

Lærerne erfarer at et begrenset ordforråd også påvirker læring i alle andre fag.

– Det blir vanskelig å lære nye ting når du ikke har ordforrådet, sier de.

Leserundersøkelsen 2024 viser at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før. I 2017 svarte 55 prosent av foreldre at de leste for egne barn minst to-tre ganger i uken. I 2023 er tallet 63 prosent. Foto: Foto: Alise Lea Tiller

Lærerne tror at skjermens inntog har mye å si for dårlige leseferdigheter. I kombinasjon med at mange foreldre har en travel hverdag der de ikke finner tid til å sette seg ned med ei bok sammen med barna.

4. klassingene mener også at deres jevnaldrende ikke leser like mye som dem selv.

– De gidder sikkert ikke å lese så mye, fordi de synes det er kjedeligere enn skjerm, sier Mira.

– Folk kommer hjem fra skolen og vil heller spille, sier Henrik.

Dataspill og skjerm er også en del av de fire sin hverdag. Mira sier hun får spille én eller to timer til dagen. Henrik sier han får tre kvarter skjermtid på morgen og kveld.

– Så sier foreldrene mine at nå har du sett mye på skjerm. Les heller litt, sier Henrik.

– Kanskje litt plagsomt når foreldre sier at du må lese i stedet for å være på skjerm?

– Nei. Jeg forstår dem godt, svarer han.

– Kommer dere til å lese bøker når dere blir eldre, og foreldrene deres ikke bestemmer like mye?

– Ja, jeg tror jeg kommer til å lese enda mer når jeg blir eldre, sier Vilde.

– Jeg skal i hvert fall ha bokhylle med mange bøker i, sier Henrik.

Mira og Vilde på skolebiblioteket. Foto: Foto: Alise Lea Tiller

– Foreldre har en viktig rolle

Lærerne understreker at lesing skal være glede, ikke tvang. Selv er de ofte alene i klasserommet med mange elever, og har derfor ikke mulighet til å sitte ned med én og én for å lese.

Lærerne mener at foreldrenes påvirkning har stor betydning for elevenes ferdigheter.

Her er deres tips til foreldre med barn som sliter med lesing:

– Begynn med noe lett, noe de liker, og utfordre dem med nye bøker etter hvert. For noen starter lesegleden med en god lydbok eller tegneserie. Hvis de absolutt ikke vil lese hjemmeleksen, kan mor eller far sitte sammen med dem og lese. Gjør det koselig, sitt sammen og les høyt, gjerne en setning hver. For elever med dysleksi, uansett alder, finnes det andre muligheter.

– For fellesskapsskolen

Stortingsvalget i Norge er nært forestående. For de tre lærerne står skolepolitikken sentralt når de skal stemme ved valget.

– Jeg er fornøyd med nåværende kunnskapsminister fra Arbeiderpartiet, sier Bø Kaspersen.

– Jeg også. Jeg er imot nivåinndeling i skolen, og for fellesskaps- og enhetsskolen, sier Slethei.