Hå er Norges største husdyrkommune. Omtrent halvparten av kommunens areal er brukt til jordbruksformål.
- Kompisene mine driver med det samme. Det er gildt at vi er så mange. Det blir mye snakk om kyr, traktor og været, sier melkebonde Erlend Ånestad.
Erlend Ånestad driver på Ånestad på Varhaug. Sammen med kona Helene og faren Jarle, driver han med melkekyr og stuter for slakt.
På gården er det omtrent 250 storfe. Det er melkekyr, kviger, stuter og kalver.
I den største driftsbygningen har han 60 melkekyr. Her går kyra inn og ut som det passer dem.
Når bonden kommer, stimler de sammen foran grinda utenfor. Stikker mulen fram for å lukte og smake om det er noe å hente.
Automatikk
Det er mye som går automatisk i fjoset. Kyrne melker seg selv og gjødselskrapen møkker.
I gjennomsnitt er kyrne innom melkemaskinen 2,9 ganger i døgnet.
- Det hender vi ser at noen kyr har melkespreng. Da tar vi dem inn til maskina, men for det meste ordner de opp sjøl når de trenger det.
Gjødselskrapen sklir bortover gulvet. Kyrne tygger i seg siloforet og løfter dovent på beina så den slipper forbi.
Erlend Ånestad leier beite og jord til slått på to andre gårder i tillegg til sitt eget areal.
De unge kvigene går både på egen og leid jord.
- Kvigene må være minst 2 år, helst 25-26 måneder før de kalver første gang.
I kalvegardene ligger kviger og stuter om hverandre på rein halm.
På grinda utenfor garden henger beholdere med melkespener. De fylles av automatisk av melketaxien.
På gården driver de også med sau. De er Helene sitt ansvar. Hun tar seg også av kalvene. Og er veldig flink til det ifølge Erlend.
Sauene er på sommerbeite i Sirdal. Bare kopplam og sauer som ikke har helse til det er igjen på gården.
Sein slått
Det er sommer i lufta. Sola varmer og lerka jubler. Mot vest er havet synlig mellom skogholt.
Mot øst stiger landskapet i grønne beitemarker og jorder.
I år var slåtten seinere enn den pleier.
- Vanligvis slår jeg graset mellom 25. mai og 5. juni. I år gjorde jeg det først rundt midten av juni. I fjor slo vi allerede 12. mai.
Det var to grunner til den tidlige slåtten i fjor. En usedvanlig varm vår og at lille John på ett år var ventet hvert øyeblikk.
Nå sitter John på armen til Helene. Elias står blygt bak henne. Det er litt skummelt med fremmede.
Men Elias tør opp når han kan fortelle hva han hjelper til med på gården.
- Jeg hjelper med melketaxien og rensker rundballepresser og utstyr, sier han kry.
Han viser fram de yngste kalvene som er så nye i livet at de ligger for seg selv.
Førsteklasses melk i 15 år
Gården leverer 485.000 liter melk i løpet av et år.
Så lenge Erlend har drevet og litt til, har de levert førsteklasses melk. Hver dag.
- Melka blir hentet hver 3. dag og lagres på store kjøletanker i mellomtiden.
- Hvorfor tror du at dere har klart å levere førsteklasses melk gjennom så mange år?
- Jeg har alltid visst at jeg ville leve av å være bonde. Jeg har ikke satt meg noe mål og jeg vet ikke om vi gjør noe annet enn andre bønder. Men vi har vært heldige og har en frisk besetning. Jeg tror uansett at behandler du dyra godt, får du det igjen.
Han var nølende til å komme i bladet og insisterer på at de andre melkebøndene fra Hå må nevnes.
Her er derfor navnene på alle Håbøndene som får pris for å levere melk av beste kvalitet:
Magnus Ånestad, Trygve Ødemotland, Annstein Jr Varhaug og Alfred Nærland.
Sistnevne har levert elitemelk hver dag i 25 år. De fire andre har gjort det samme i 15 år.
Frihet, men lange dager
Erlend Ånestads arbeidsdag begynner kl 06:00 og er ikke ferdig før i 5-6 tiden på ettermiddagen.
- Jeg slutter når jeg er ferdig. Gjerne i 5-6 tiden. Men jeg har frihet til å gjøre noe annet midt på dagen. Da er jeg med Helene og barna.
Han har to unge jenter som nettopp har fullført 10. klasse som avløsere. Faren går i fjoset hver dag 05:30 når han er hjemme.
Bonden er ikke opptatt av økologisk landbruk.
- Jeg klarer ikke se at det vi holder på med i Norge er så gale for klima og klode. Jeg ser alle flyene som tar av og lander på Sola hver dag med folk som reiser til Syden både 2 og 3 ganger i året. Og så er det kyrne mine som er problemet, sier han.
De har storfe av tre ulike raser i fjos og på beite. Det er Holsteinfe, Melkesimmental og en NRF-blanding (Norsk Rødt Fe).
De bruker kjønnseparert hunnsæd av Holstein for å kviger til melkeproduksjon, men tar imot både kvige og stut av Melkesimmental.
- Jeg liker å ha alle farger i fjoset, smiler han.