Familien Birgitte Ree, Thomas Pedersen og sønnene Darian og Edvin holder til på andre siden av Edlandsvatnet.
Familien Birgitte Ree, Thomas Pedersen og sønnene Darian og Edvin holder til på andre siden av Edlandsvatnet. Foto: Kjell Erik Bjørnsen

(Gjesdalbuen) På gården i enden av Neseveien på Ålgård står et generasjonsskifte for døren.

Om få år skal Birgitte Ree (34) og Thomas Pedersen (31) overta driften av gården etter Thomas sine foreldre. Det er en prosess familien ser frem til med stor glede, selv om det også byr på utfordringer og viktige valg.

Edvin og Thomas Pedersen.
Edvin og Thomas Pedersen. Foto: Foto: Kjell Erik Bjørnsen

Moren til Thomas kjøpte gården i 2005 av sin onkel. Thomas og de tre brødrene tilbrakte derfor mye av oppveksten sin her, omgitt av grønne enger, skog og vann.

Allerede tidlig ble det klart at Thomas ønsket å ta over gården, noe han nå snart skal realisere sammen med samboeren Birgitte, som kommer fra Bryne.

Generasjonsskiftet

– Vi prøver å hjelpe til jevnt og trutt, og forsøker å ikke ha ferie samtidig, slik at en av oss alltid er tilgjengelig på gården, sier Ree.

Birgitte jobber til daglig som murer, mens Thomas jobber i Oceaneering. Men begge ser frem til at gården en dag kan bli deres levebrød, hvert fall nok til at én av dem kan drive gårdsbruket på heltid.

– Når vi overtar, må vi nok begge fortsette i jobbene våre, men målet er å ekspandere gården samt benytte oss av gårdens melkekvote, forteller Pedersen.

Noen av sauene beiter også på sitt helt eget område.
Noen av sauene beiter også på sitt helt eget område. Foto: Foto: Kjell Erik Bjørnsen

Dette er spesielt viktig å få gjort innen han fyller 35 år, siden de da kan få betydelig støtte fra Innovasjon Norge fra en ordning som retter seg mot unge bønder som skal overta gård.

Vanskelige valg

Familien har allerede fått kjenne på både gleden og alvoret som følger med bondelivet.

En spesiell gledesspreder på gården akkurat nå, er kalven Willy.

Birgitte Ree, sammen med sønnen Darian, tar kalven Willy med til jordet.
Birgitte Ree, sammen med sønnen Darian, tar kalven Willy med til jordet. Foto: Foto: Kjell Erik Bjørnsen

Willy, som mistet moren sin under en vanskelig fødsel, har blitt en kjærkommen del av hverdagen, men representerer også realitetene med gårdslivet.

– Han er blitt veldig viktig for oss, og vi valgte å beholde ham, selv om det betyr mye ekstra arbeid med mating og stell, forteller Ree.

Selv om kalven er en gledesspreder nå, vet familien godt at det blir vanskelig å beholde Willy som et kjæledyr for alltid.

Foto: Kjell Erik Bjørnsen
Foto: Kjell Erik Bjørnsen Foto: Foto: Kjell Erik Bjørnsen

– Han vil etter hvert vokse opp til å bli en stor okse. Vi må lære både oss selv og barna våre at dette er en del av livet på gården, forklarer Pedersen.

Deler de gode øyeblikkene

Midt oppi både glede og realisme deler Birgitte jevnlig opplevelser fra gårdslivet gjennom Instagram-kontoen «nese.gard». Inspirert av en venninne ønsker hun å vise frem mye det positive ved livet på gården.

– Vi synes det er viktig at folk ser at det å drive gård ikke bare handler om utfordringer. Det er også utrolig mye fint som skjer her, sier hun.

Foto: Skjermdump fra @nese.gard
Foto: Skjermdump fra @nese.gard Foto: Foto: Skjermdump fra @nese.gard

Familien bor nå i et stort, hvitt hus med nydelig utsikt ved Edlandsvatnet med Ålgård på andre siden. Foreldrene til Thomas, som driver gården nå, bor i nabohuset.

– Det fine med å bo her er at det er litt øde og fredelig, men samtidig veldig sentralt. Det passer perfekt for oss, avslutter de.

Foto: Kjell Erik Bjørnsen
Foto: Kjell Erik Bjørnsen Foto: Foto: Kjell Erik Bjørnsen