Bjørg Marit (33) investerer 12 millioner i nytt fjøs: – Kommer politikerne med noe nytt nå, så sliter jeg

Bjørg Marit Fuglestad har satset på å skape sin egen arbeidsplass som bonde. Foto: Alise Lea Tiller

Bjørg Marit Fuglestad vandrer rundt på fundamentet til det som snart skal bli nytt fjøs til 60 kyr. Her, på familiegården i Nordsjøveien, investerer hun for å satse som bonde.

Nøye planlagt

I det nye fjøset kan kyrne oppsøke melkerobot når de kjenner melkesprengen. De kan bevege seg fritt mellom matstasjon og plass for å hvile. Det blir egen ungdyravdeling, et kontor og en port på midten som gjør det mulig å kjøre tvers gjennom bygget.

– Jeg har planlagt helt siden jeg overtok gården i 2018, sier Fuglestad.

Investeringen i nytt fjøs er for å imøtekomme regjeringens krav om løsdriftsfjøs og for å forenkle egen arbeidshverdag. Som bønder flest vil hun også at dyrene skal ha det så bra som mulig.

Satser på en julaften uten melking

Fuglestad har en melkekvote på 350.000 liter i året.

– Kvoten var på 186.000 liter da jeg overtok. Jeg tenkte at dersom jeg skal skape en arbeidsplass for meg selv, må jeg øke kvoten. Jeg håper at fjøset er ferdig til julaften. Da kan kyrne feire her, og jeg slipper å melke på julaften, sier hun.

Hvis alt går etter planen, skal det nye fjøset være ferdig til jul. Budsjettet hennes er på 12 millioner kroner. Av dette får hun 4,5 millioner av Innovasjon Norge.

– Jeg har våget å investere, og tror det kommer til å gå helt fint. Men hvis politikerne kommer med noe nytt nå, så sliter jeg. De må i hvert fall klare å kompensere oss bønder hvis de kommer med nye krav, mener Fuglestad.

Dette vil politikerne gjøre med landbruket

Moderne gårdsdrift krever millioninvesteringer i bygninger, utstyr og teknologi. Hva vil du gjøre for å redusere den økonomiske risikoen og sikre at bønder tør å satse i dette yrket?

Geir Pollestad, Senterpartiet:

– I dei fire åra me har styrt jordbrukspolitikken, har me hatt ein kraftig auke i investeringsmidlane. Seinast ved revidert budsjett aukte me dei med 175 millionar kroner. I tillegg har me hatt ei historisk opptrapping av løyvingane til norsk matproduksjon. Dette vil halda fram om Senterpartiet vinn valet.

Ingrid Fiskaa, Sosialistisk venstreparti:

– Me treng fleire bønder, ikkje færre, for å auka norsk matproduksjon på lokale ressursar. Då treng bonden ei inntekt å leva av, og ei inntekt som kan forsvara dei store investeringane som mange har tatt eller kjem til å ta. Det må vera solide støtteordningar for dei som går over til lausdrift. Samtidig må bondeinntekta opp.

Målet om å tetta inntektsgapet mellom bonden og gjennomsnittet elles i samfunnet kan berre bli nådd med eit reelt talgrunnlag i jordbruksforhandlingane. SV vil ha eit talgrunnlag med avkasting på all eigenkapital, 1700 timars årsverk og utan normering av inntekta. Me arbeider også for å styrka bondens posisjon overfor daglegvarekjedene, styrka bondesamvirket og styrka tollvernet.

Kjartan Alexander Lunde, Venstre:

– Venstre vil styrka investeringsstøtta og gje betre avskrivingsordningar. Me vil òg betra inntektsmoglegheitene for bønder gjennom innovasjon og marknadstilgang. Bondens økonomi må bli meir føreseieleg.

Jonas Andersen Sayed, Kristelig folkeparti:

– KrF vil sørge for at det er midler i Innovasjon Norge, slik at det legges til rette for framtidsrettede investeringer. Det viktigste er likevel at bonden er selvstendig næringsdrivende. For alle selvstendig næringsdrivende som skal gjøre store investeringer er det avgjørende med langsiktige og forutsigbare rammevilkår. KrF vil videreføre hovedlinjene i landbrukspolitikken med importvern, samvirkebaserte markedsordninger, årlige jordbruksforhandlinger og en eiendomspolitikk for å sikre den selveiende bonden.

Margret Hagerup, Høyre:

– Høyre mener bøndene som selvstendig næringsdrivende må få større frihet til å investere i og utnytte egen eiendom og skape verdier på egne premisser. Bonden skal få lavere skatter og stabile rammevilkår, samtidig som vi lover å forenkle tilskuddsordningene og kutte i byråkratiet.

– Gode økonomiske rammevilkår for bøndene er helt avgjørende for at de skal kunne investere. Ordningen som Innovasjon Norge har for investeringsstøtte for husdyrbygg er for eksempel viktig for å kunne få på plass flere løsdriftsfjøs innen 2032. Der vil jeg jobbe for at Rogaland får enda mer av midlene, da det er store ventelister hos oss sammenlignet med resten av landet.

– Vi bør også se hvordan vi kan sørge for at enda mer av den verdifulle landbruksjorden driftes på best mulige måte. På Jæren er det for mange traktorer som kjører på veiene for å komme seg til tilleggsjord de leier. Det er dårlig ressursbruk. Det er også utfordrende å omsette jord med store driftsbygninger som verken kjøper eller selger vil ha. Høyre mener det må bli enklere å omsette jord, og vil se på hvordan vi kan gjøre dette, sammen med bøndene.

– Skal vi ta vare på landbruket vi er så glade i, må vi sørge for at det er en attraktiv næring som gir god avkastning på investeringene. Vi må hegne om unge bønder som satser, og da er gode velferdsordninger viktig.

Andreas Bjelland Eriksen, Arbeiderpartiet:

– Arbeiderpartiet har løftet landbruket i denne perioden. I 2021 var det et inntektsgap på 194 000 kroner per familieårsverk, og målet var å tette gapet innen 2027. I jordbruksavtalen, som vi ble enige med partene om i vår, budsjetteres det med at inntektsgapet kan bli tettet allerede i år, og avtalen legger til rette for at det fortsatt skal være tettet i 2026. Vi har styrket investeringsmidlene, særlig for små og mellomstore melkebruk, og økt støtten med 175 millioner i revidert budsjett i år.

Mímir Kristjánsson, Rødt:

– Me må løfta bondeinntekta. Det nyttar ikkje be folk om å driva landbruk når det knapt går an å leva av. Inntektene i landbruket må jamstillast med andre samfunnsgrupper, og jordbruksoppgjeret må gje ein avkastning på eigenkapitalen som minst tilsvarer utlånsrenta til bankane.

Kristoffer Sivertsen, Fremskrittspartiet:

– Det viktigste er forutsigbarhet og å kutte i krav og reguleringer som står i veien for bønder som ønsker å satse. Statsforvalteren og fylkeskommunen må legges ned og slutte å blande seg i saker som gjelder den enkelte bonde. Skatte- og avgiftsnivået må også ned.

Andreas Aukland, MDG:

– Jeg ønsker sterkere støtteordninger, garantier og lånevilkår som gjør det tryggere å investere i bærekraftige driftsformer. Innovasjon og miljøtiltak skal lønne seg. Vi vil sikre langsiktighet gjennom solide landbruksoppgjør som sikrer et mangfold av bønder som både trygger selvforsyning og bosetting i hele landet.

Heller mot sentrumsparti

– Jeg må tenke næring og få endene til å møtes. Mannen min sin inntekt skal ikke kompensere for det jeg eventuelt mangler, det er viktig for meg. Når prisveksten øker, kan jeg jo ikke bare selge melka dyrere. Lønn og subsidier fra staten er helt avgjørende, sier hun.

Foreløpig har hun ikke bestemt seg for hvilket parti hun skal stemme på ved stortingsvalget.

– Jeg har i hvert fall ikke tro på landbrukspolitikken til enkelte parti på høyresiden, som nærmest vil skrote alt. Jeg tror stemmen min går til et sentrumsparti, som kan dreie landbrukspolitikken i riktig retning og som også har god familiepolitikk, sier Fuglestad som har ei 3 år gammel datter.

Bjørg Marit Fuglestad foran sin nyeste investering. Hvis alt går etter planen, er fjøset ferdig til jul. Foto: Foto: Alise Lea Tiller

Bøndene har kommet bedre ut av de siste par jordbruksoppgjørene enn tidligere.

– Vi har forhandlet fram en avtale som gir bonden mulighet til å oppnå inntekt på nivå med andre yrkesgrupper i 2026. Det er et gjennomslag med stor verdi, ikke bare i årets forhandlinger, men i hele bondelagets historie, sa leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag i en pressemelding før sommeren.

Fuglestad er også fornøyd med resultatet fra de siste forhandlingene, samtidig som hun påpeker at mye av den ekstra inntekten blir «spist opp».

– Oppgjørene har vært gode i kroner og øre, men vi bønder sitter ikke igjen med så mye ekstra inntekt, på grunn av prisstigning. Jeg håper at politikerne kan fortsette å gi gode bondeoppgjør og sørge for at renten og kostnadene ikke øker mer, sier bonden.