(Norsk Landbruk): SPF står for «Spesifikk Patogen Fri», det vil si at grisene ikke har spesifikke smittestoff som kan gjøre dem syke.
For 20 år siden tok Bjørn Ståle over familiegården på Nærbø, og det er like lenge siden han investerte i et nytt grisehus.
Dette ble plassert parallelt med det eksisterende kufjøset.
– Oldefaren min bygde løe og hus her i 1911, da var han 17 år. Den løa har blitt bygd om og oppgradert siden. Da jeg tok over, hadde vi melkekyr på bås i den. I en vinkel ut fra fjøset var det griser. Vi hadde plass til 18 purker og hadde seks fødebinger, forteller han.
Bjørn Ståle utvidet og flyttet smågrisproduksjonen over i det nye grisehuset, men fortsatte også med melk.
Da nytt løsdriftsfjøs til melkekyrne sto klart i 2017, startet prosessen med å bygge om båsfjøset til grisehus.
Samtidig ble fjøset bygd sammen med grisehuset.
Bygningsmassen, som er formet som en hestesko, er på rundt 1200–1300 kvadratmeter.
Der har han plass til rundt 115 årspurker og har produsert opp mot 4000 smågriser i året.
Ventet på overproduksjon
De siste årene har Bjørn Ståle tenkt mer og mer på å legge om til SPF. Flere i området har allerede gjort det.
– Jeg er leder i Norsvin Sør-Vest og har vært på flere fagmøter hvor vi har fått høre om alle fordelene med SPF. Men det krever investeringer, sier han.
– Etter å ha snakket med regnskapsføreren min og bankmannen i høst, ble vi enige om at jeg skulle sanere ved neste periode med overproduksjon, legger han til.
2. januar i år ringte Bjørn Ståles Nortura-rådgiver og sa at tiden var inne for å gå i gang.
– Det kom litt brått på. Men jeg skrudde opp fôringa til småpurkene jeg hadde kjøpt til rekruttering, så de heller ble fôret opp til slakt, og faset ut puljene med purker etter avvenning. Den siste pulja med purker ble sendt 31. mai, og siste pulje med smågriser reiste 1. juli, forteller han.
Grundig nedvasking
I grisehuset er det to fødeavdelinger og to smågrisavdelinger, en avdeling for purker som skal insemineres og en for drektige purker.
I tillegg er det bygd noen ekstra binger i det gamle båsfjøset, som kan brukes som sykebinger eller til oppfôring av slaktegris.
Noen avdelinger har kun fått en grundig nedvasking, mens arbeidet har vært mer omfattende i blant annet gjeldpurkeavdelingene.
– I bedekningsavdelinga har jeg plass til fire grupper, som sorteres etter størrelse og alder. Her har vi satt inn noen nye fangbåser. De har en litt annen patent enn de gamle, men fungerer på samme måte. Purkene kan lukke seg selv inne, og vi kan låse dem ved inseminering, forteller Bjørn Ståle.
I hjørnet av den ene bingen har han laget en grind av gammel innredning, som enkelt kan flyttes for å justere størrelsen på ekstrabingen, hvis en eller flere purker må isoleres fra flokken.
– Gjenbruk av innredning er egentlig en gjenganger under ombygginga. Jeg har ikke kjøpt mye nytt, sier han.
Fjernet upraktiske løsninger
De mest omfattende arbeidene er gjort i avdelinga for drektige purker, som ble bygd i 2003. Bjørn Ståle har innsett at han ikke valgte de mest praktiske løsningene den gangen.
– Det var for mye areal som ble brukt til gang, og purkene hadde for dårlig plass. Så vi reiv alt sammen, meislet opp gulvet og bygde opp avdelinga på nytt.
– Vi har blant annet droppet plastinnredning og heller støpt vegger i bingene. Purker er store dyr. Får de tak i noe, ødelegger de det, forteller han.
For at purkene skal ha god luft i bingene, og Bjørn Ståle god oversikt, har han valgt å ikke ha betongveggene så høye.
– Vi har satt to rader med metallrør over betongveggene; disse er rester fra den gamle innredninga. Videre er liggedelen av bingene nå nærmest gangen.
– Tidligere måtte jeg kaste strø over rista, og det var veldig tungvint. Det er også installert dyser med vann over ristene, både for å ha mulighet til kjøling og vise purkene hvor de skal gå på do, sier han.
Nytt fôringsanlegg
Å legge til rette for at grisene skal være renslige, er viktig for Bjørn Ståle. Det sparer ham for mye arbeid.
– Jeg hater å måke, smiler han.
– Jeg vil heller bruke tida på å se til dyra. Hos smågrisene har jeg lyktes med å sette inn en strøkant i bingene, som gjør at jeg kan fylle opp liggeavdelinga med mye strø, uten at det dras ut på rista. Jeg har planer om å få til det samme hos de drektige purkene.
En annen stor endring i grisehuset er nytt fôringsanlegg.
– Jeg har hatt våtfôring til purkene i 20 år; det anlegget er nå hevet ut. Leverandøren sa at med mindre jeg hadde en indre glede av å vaske våtfôrtanken, burde jeg droppe det. Nå kommer kraftfôret heller ut i et vannspeil i troa hos grisen. Den har nipler som gjør at de kan fylle på mer vann, i tillegg har de egne drikkenipler i bingen, forteller Bjørn Ståle.
Mindre fødebinger
Det nye fôringssystemet kan både kjøres automatisk på tidsinnstilling og manuelt. I fødebingene kan Bjørn Ståle justere kraftfôrmengden til hver enkelt purke.
– Jeg kan kjøre kurve på fôringa. En motor porsjonerer mengden til purka inntil tolv ganger i døgnet. Alt styres gjennom en app. Om jeg ser en purke som ikke spiser opp maten sin, kan jeg gå inn på mobilen og justere ned mengden, forteller han.
Ellers har han ikke gjort de store endringene i fødeavdelingene. Allerede for 20 år siden bygde han dem for løsgående purker, med en størrelse på 7,5 kvadratmeter. Han hadde også noen større fødebinger på ti kvadratmeter, men de fleste av dem er nå fjernet.
– De ble for store. Eller, størrelsen var fin for smågrisene rett før avvenning, men de nyfødte grisungene kom for langt bort fra mora. Det blir kaldt for dem, sier han.
Neste generasjon
I smågrisavdelinga, som ligger i det gamle kufjøset, har bingene blitt bygd noe om. Noen har plass til to kull, andre ett. Det har kommet nye plastrister på gulvet og nye fôringsautomater.
– Her har sønnen min på 15 bidratt med å sveise nye bingeskiller av gamle vannrør. Jeg synes det er viktig at ungene får slippe til, og tjene penger på gården, sier Bjørn Ståle.
Han og kona Silje har fire barn i alderen 10–15 år. Silje jobber også på gården, i tillegg til å være ringevikar i en barnehage.
– Når vi nå gjør denne oppgraderinga av grisehuset, er det fordi vi ønsker å jobbe som bønder i minst ti år til. Så får vi se hvordan veien blir videre, om neste generasjon skal få slippe til. Jeg vil ikke stå i veien om barna vil overta tidlig. Det er bare en fordel å gjøre det mens man har lite vett og god rygg, smiler han.
Fikk støtte
De første grisene skal flytte inn i det nyrenoverte grisehuset 1. oktober. De kunne ha kommet i gang tidligere, men svineproduksjonen på gården har blitt utkjøpt av Totalmarked kjøtt og egg fram til det.
Videre har Innovasjon Norge bidratt med 500 000 kroner i støtte. Bjørn Ståle anslår at renoveringa har kommet på rundt fire millioner kroner, inkludert innkjøp av nye dyr. Han har gjort noe selv, men også leid inn en del folk. Det elektriske anlegget har fått en oppgradering, og alle lamper er byttet til LED.
– At Innovasjon Norge gir oss støtte til omlegging til SPF, gir et signal om at det er veien å gå. Videre er det nå lagt på nok en tikroning på smågris. SPF-tillegget utgjør da 55 kroner per smågris vi selger. For min del vil dette gi rundt 200 000 kroner ekstra i året, sier han.
Bjørn Ståle kommer til å drive med omtrent samme antall årspurker som tidligere, men går over fra 5,5 ukers puljedrift til 7 ukers. Han har to faste kunder som kjøper alle smågrisene.
– Vi er flere svineprodusenter her i Rogaland som har sittet på gjerdet en stund, når det gjelder omlegging til SPF. Men vi er et fylke med en del eksport av smågriser, og mye går til Østlandet. Og der er det nå flere produsenter som lar fjøset stå tomt, om de ikke får tak i smågriser fra SPF-besetninger.
Flere fordeler
Smittepress er en annen faktor som taler for omlegging.
– Vi har hatt litt for mange tilfeller med resmitte her på Jæren. Får du smitte inn i en SPF-besetning, blir dyra veldig syke. Ikke bare de små, men også purkene. Da er det bare nedslakt som gjelder. Regn kan drive smitten, så jo større område som saneres og legges om, desto større er sjansen for å lykkes, sier Bjørn Ståle.
Andre fordeler med å drive en SPF-besetning, er at dyra stort sett har god helse, utnytter kraftfôret bedre og vokser raskere.
– I sommer jobbet jeg litt som avløser hos en nabo med SPF-besetning, mens han var på ferie. Jeg ser dyra er både rundere og triveligere. Nå ser jeg virkelig fram til å komme i gang igjen med drifta på egen gård og merker jeg kjenner på den samme gleden nå som jeg gjorde da jeg skulle få inn griser i nytt hus for 20 år siden, avslutter han.