RETT PÅ: Bjørn Ståle Bekkeheien gikk rett fra skole og førstegangstjeneste til et liv som heltidsbonde. Men han vil ikke være bonde for alltid, i løpet av de neste ti årene ser han for seg å gi gården videre til neste generasjon.
RETT PÅ: Bjørn Ståle Bekkeheien gikk rett fra skole og førstegangstjeneste til et liv som heltidsbonde. Men han vil ikke være bonde for alltid, i løpet av de neste ti årene ser han for seg å gi gården videre til neste generasjon. Foto: Marie Hatlevoll.

(Bondebladet): Familiegården utenfor Nærbø har vært gjennom en rekke oppgraderinger etter at Bjørn Ståle overtok som 21-åring, men alt er gjort i etapper. Slik har det vært gjennom flere generasjoner.

– Oldefaren min bygde løe og hus her i 1911, da var han 17 år. Den løa har blitt bygd om og oppgradert siden. Da jeg tok over, hadde vi melkekyr på bås i den. I en vinkel ut fra fjøset var det griser. Vi hadde plass til 18 purker og hadde seks fødebinger, forteller han.

Det første han gjorde etter overtakelsen, var å sette opp et nytt grisehus som ble plassert parallelt med kufjøset.

– Jeg fortsatte med melk, men ønsket å gå over til løsdrift og melkerobot. I 2017 sto et nytt løsdriftsfjøs ferdig, og da det var klart, bygde jeg det gamle båsfjøset sammen med grisehuset slik at det ble en hestesko. Da kunne jeg utvide til 115 årspurker og produsere opp mot 4000 smågris i året, sier Bjørn Ståle.

Bygg stein for stein

Og han stoppet ikke der. I 2024 gikk han i gang med å sanere grisehuset og legge om til SPF, samtidig som noen avdelinger ble bygd om for å fjerne upraktiske løsninger.

– Det var blant annet for mye areal som ble brukt til gang, og purkene hadde for dårlig plass. Plastinnredning ble byttet ut med betong og vi skiftet fôringsanlegg, forteller han.

I tillegg til gården, har også familien blitt utvidet i samme periode. Bjørn Ståle og kona Silje har fire barn i alderen 11 til 16 år. Han har med andre ord opparbeidet seg en del erfaring med å sjonglere gårdsdrift, familieliv og byggeprosjekter.

– Mitt beste tips er å starte smått, tenke stort og bygge stein for stein. Jeg har hele veien vært opptatt av at jeg også skal ha et liv utenom gården, derfor har jeg lagt opp drifta slik at jeg har mulighet til å bruke penger på meg selv og ikke måtte gi alt til banken.

Bekkeheien: Gården på Nærbø har i dag disponibel melkekvote på 382 tonn, 115 årspurker og smågris og 350 dekar eid og leid jord til grasproduksjon og beite.
Bekkeheien: Gården på Nærbø har i dag disponibel melkekvote på 382 tonn, 115 årspurker og smågris og 350 dekar eid og leid jord til grasproduksjon og beite. Foto: Foto: Marie Hatlevoll

Bruk rådgivere

Når det gjelder selve drifta, er Bjørn Ståle klar på at man bør bruke rådgivere.

– Få en god relasjon både med rådgiveren i banken og regnskapsføreren. Inviter dem gjerne til et møte på gården så de får bedre forståelse av hva du driver med, det gir dem gjerne et bedre grunnlag til å gi råd og fatte beslutninger på, sier han.

Videre kan landbruksrådgivere hjelpe deg med å styrke lønnsomheten i drifta.

– Senk stoltheten og be om hjelp. Selv om generasjonen før deg dreiv gården bra, har det skjedd en stor utvikling både på kunnskap og teknologi de siste tiårene. Rådgiverne er oppdatert, og finner ofte punkter du kan bli bedre på. Jeg har rådgiver i melkefjøset annenhver måned, forteller Bjørn Ståle.

Ikke la ting flyte

Selv om det ikke er avgjørende for å ha en god drift, anbefaler Bjørn Ståle å ha det ryddig både innenfor og utenfor fjøsveggen.

– Tenk på hvordan det ser ut, noen steder har alt på stell mens andre steder flyter det rot overalt. Hold ting ryddig og reint, det er for eksempel ikke så attraktivt å være avløser på en gård der alt flyter, sier han.

Videre er dyrevelferd noe man aldri skal ta lett på, og det går aldri av moten.

– Du bør samarbeide med Mattilsynet, de er ikke der for å ta deg slik jeg hører enkelte bønder si. Mattilsynet har en viktig funksjon, og vi skal ha respekt for jobben de gjør. Videre må man holde seg oppdatert på regler, ting utvikler seg. Vi driver for eksempel ikke med gris på samme måte i dag som for 20 år siden, sier Bjørn Ståle.

Drikk kaffe

På samme måte som man passer på dyra, er Bjørn Ståle opptatt av at man også passer på seg selv.

– Drikk kaffe og få dere et sosialt liv. En kaffe med naboen er ikke sløsing av tid. Hos oss er vi en fast gjeng med bønder som jevnlig samles til kaffe, vi er mellom to og åtte stykker. Vi drøser i lag og løser verdensproblemer, sier han.

Disse møtene er spesielt viktige på motløse dager der man føler ingenting går som det skal på gården. Det kan være feil på traktoren, sporer i melka eller en ku som kasta kalven.

– Ofte når man deler slike utfordringer vil man oppleve at naboen har opplevd akkurat det samme. Hverdagen kan bli trist som bonde, og man er mye aleine. Da kan det lett bli en sirkel av det mørke og kjipe. Men har man et nettverk og får litt forståelse og støtte, kan man ende opp med å se litt lysere på livet, sier Bjørn Ståle.

Sosialt: Å drikke kaffe med naboene er ikke sløsing av tid.
Sosialt: Å drikke kaffe med naboene er ikke sløsing av tid. Foto: Foto: Privat

Engasjer deg

Et annet tips er å bli tillitsvalgt. Selv har Bjørn Ståle hatt flere verv gjennom årene, noe som har vært nyttig både sosialt og faglig.

– Bare pass på at du ikke tar på deg så mye at du ødelegger hverdagen. Da er det lett å ty til sosiale medier og klage på alt, til slutt blir du så sint at ansiktsgjenkjenningen på telefonen ikke lenger fungerer, smiler han.

Og så var det familien. Med fire barn som kom relativt tett, har det vært viktig for Bjørn Ståle at gården er en jobb og ikke hele livet.

– Av respekt for både familien og eventuelt de som jobber for deg, sett av tid til pauser og vær nøye med klokka. For min del er arbeidsdagen ferdig klokken 18.

Reis på tur

Bjørn Ståle er av den klare oppfatningen at bønder skal ha ferie og et liv utenom gården.

– Vi har campingvogn og har reist mye på ferie til Sørlandet. Da er vi ofte en stor gjeng. For å få det til, må man planlegge og sette av tid i kalenderen. Jeg vet når slåtten er, og når vi har grising, og det trenger ikke være ukevis. Men tre dager har for eksempel alle tid til, sier han.

Det har også blitt noen gruppeturer både i innland og utland med faglig innhold.

– Utvid horisonten og grip sjansen. Slå lag med folk som har samme interessen som deg, da har man alltid noe å snakke om og noen å dele opplevelsene med, sier Bjørn Ståle.

Ferie: Bjørn Ståle har alltid passet på å sette av tid i kalenderen til ferier. Her i varmere strøk sammen med kona Silje.
Ferie: Bjørn Ståle har alltid passet på å sette av tid i kalenderen til ferier. Her i varmere strøk sammen med kona Silje. Foto: Foto: Privat

Gi gården videre

Dette fører Bjørn Ståle videre inn på neste tema, avløser.

– Skaff deg en god avløser. Noen er gode på å skaffe avløser, andre ikke. Det tror jeg henger en del sammen med innstillingen til bonden. Du må evne å bite litt i deg, verden går ikke under om høygaffelen ikke blir satt tilbake på sin faste plass. Min erfaring er at ungdommen trenger penger, og mer enn gjerne vil jobbe, sier han.

Selv om Bjørn Ståle alt i alt er fornøyd med livet som bonde, ser han ikke for seg å drive gården i all evighet.

– Det er mye arbeid og lite penger, jeg vil gi fra meg gården før jeg blir gammel og sur. Jeg tror ikke jeg er bonde om ti år, da er jeg midt i 50-åra og vil gjøre noe annet. Det ser ikke ut til at det blir noe problem å overlate gården til neste generasjon, det er heller kamp om hvem som skal få overta, sier han.

Folk trenger mat

At det er en fremtid for landbruket i Norge, er ikke Bjørn Ståle i tvil om.

– Det som er sikkert, er at folk trenger mat, og da trenger vi bonden.

Han var selv relativt ung da han ble bonde på heltid, og angrer ikke på valget han tok for over 20 år siden. Det har ikke bare vært solskinnsdager, men det kommer alltid en dag der han er takknemlig for at han aldri ga opp.

Kort oppsummert mener Bjørn Ståle det er to ting som må være på plass for å lykkes som bonde:

– God rygg og lite vett, smiler han.