Mattilsynet avdekket under en inspeksjon i april 2024 at det ikke var samsvar mellom det som sto i Husdyrregisteret og dyrene som faktisk var på bondens eiendom.

De fattet også vedtak med krav om kalvegjemme inne i fjøset. Totalt var det da rundt 200 storfe, med smått og stort, på gården.

Under et nytt tilsyn i november 2024 fant Mattilsynet cirka 30 storfe som gikk ute i minusgrader. En av dyrene var ei drektig ku som var i gang med kalving.

I januar 2025 ble det gjennomført en ny inspeksjon. Da ble det funnet 18 døde spedkalver utenfor fjøset.

Inne i fjøset avdekket de dårlig renhold og flere avmagrede dyr. Det ble fattet vedtak om å avlive sju syke/skadde storfe der og da, og noen dager senere ble det fattet vedtak om tvangsavvikling av storfeholdet på gården.

Det kom også frem at Biosirk har hentet uvanlig mange døde dyr hos denne bonden de siste årene før storfeholdet ble avviklet.

Politiet ble også koblet inn, og i sommer tiltalte Statsadvokatene i Vest bonden for grove brudd på dyrevelferdsloven.

Erkjente ikke straffskyld

Nå har saken vært oppe i Sør-Rogaland tingrett, der bonden fra Jæren erkjente seg ikke straffskyldig.

Han forklarte i retten at han hadde vært gjennom en krevende periode på det personlige planet, og at han jobbet «døgnet rundt» for å følge opp storfeet.

Han kan ikke huske at noen av dyrene var avmagret under kontrollen der Mattilsynet hasteavlivet dyr, men kan ikke finne noen annen forklaring på dyrenes dårlige tilstand enn at de hadde mark.

Bonden kan heller ikke huske at kalvedødeligheten har vært stor over tid, men han benekter heller ikke dette.

Bonden har erkjent at renholdet i fjøset til tider ikke var godt nok, men viser også til at måkeanlegget hadde stoppet opp da Mattilsynet kom på inspeksjonen i starten av 2025.

I tillegg var det ekstra tett med dyr i fjøset da, fordi han hadde mistet plass i et leid fjøs et annet sted.

Bonden forklarte også at et arbeid var i gang for å gjøre forbedringer – der både meieriet og slakteriet var koblet inn.

Han erkjenner at storfe gikk ute på beite i minusgrader under et tilsyn i november 2024, men at disse er av en rase som tåler kulde, og at de fikk vann og fôr mens de gikk ute. Han erkjente at ei kalvende ku i denne flokken ikke skulle ha gått ute.

– Han var klar over at mange av dyrene ble vanskjøttet

En inspektør i Mattilsynet som forklarte seg i Sør-Rogaland tingrett, og som har fulgt gårdsdriften over tid, tegnet et annet bilde.

Han forklarte at de har vært obs på denne gården, og at de har oppfattet storfeholdet som «røft». De hadde også et inntrykk av at råd som ble gitt, ikke ble fulgt opp.

Meieriet stoppet etter hvert mottaket av melk fra gården, og etter det sviktet storfeholdet etter Mattilsynets vurdering fullstendig.

Mattilsynet har dokumentert med en stor mengde bilder fra inspeksjonene. Bildene viser at fjøset er sterkt tilgriset og at dyr er i dårlig forfatning.

Manglende kalvebinger gjorde at kalver ble født blant de andre dyrene i det tilgrisede fjøset, noe som er en stor risiko for dem, og en sakkyndig veterinær som vitnet i retten, karakteriserte det uvanlig høye antallet døde kalver som «en katastrofe».

– Slik retten ser det, viser billedmaterialet at Mattilsynet utvilsomt har gitt en riktig beskrivelse av den faktiske situasjonen. Retten kan heller ikke se at det foreligger andre omstendigheter som er egnet til å trekke Mattilsynets observasjoner og beskrivelser i tvil. Samlet sett er retten ikke i tvil om at tiltalte har unnlatt å sikre at besetningen av storfe har fått godt tilsyn og stell og at de objektive vilkår for straff etter dyrevelferdsloven § 24 er oppfylt, heter det i dommen.

– Som en erfaren bonde var tiltalte klar over at mange av dyrene ble vanskjøttet, og at han ikke beskyttet dyrene mot skade, sykdom og andre farer. Selv om retten ikke finner grunnlag for at han med hensikt unnlot å gi dyrene det nødvendige tilsyn og stell, er det klart at tiltalte handlet med forsett, heter det videre i dommen.

Får åtte måneders fengsel

Grove brudd på dyrevelferdsloven kan straffes med inntil tre års fengsel.

– I skjerpende retning legger retten vekt på at tiltalte ikke har vist evne eller vilje til å gjøre varige endringer i dyreholdet, slik at dyrene fikk forsvarlige levevilkår. Dette til tross for gjentatte pålegg fra Mattilsynet, veiledning fra fagfolk i næringen, og mange leveranser av døde dyr til Biosirk, heter det i dommen.

– Tiltalte har ikke tilstått forholdene han er tiltalt for, men har under hovedforhandlingen gjennomgående kommet med bortforklaringer på hvorfor ting ble som de ble, heter det videre.

Retten viser til at lovens forarbeider langt på vei avviser at personlige forhold skal veie tungt ved straffeutmålingen. Men at det har tatt så lang tid å få saken opp for retten, kan bonden ikke klandres for, og han har rett på fradrag i straffen for dette.

Sør-Rogaland tingrett konkluderer med at 10 måneders fengsel er et korrekt utgangspunkt for straffen. Etter fradrag for lang saksbehandlingstid dømmer de da bonden til åtte måneders ubetinget fengsel.

Han blir også idømt et forbud mot å eie, trene, stelle, bruke eller ha tilsyn med storfe. Forbudet skal gjelde inntil videre fra rettskraftig dom, men Mattilsynet kan helt eller delvis oppheve det.

Godt resultat fra annet dyrehold

Det hører med til historien at bonden fortsatt driver med andre dyr på gården. Der har det nylig vært gjennomført tilsyn fra Mattilsynets side, uten at de fant noe å utsette på driften. Tvert imot fikk Mattilsynet et godt inntrykk av tilstanden.

Da Jærbladet onsdag var i kontakt med bondens forsvarer, advokat Ine Knutsen Stenevik, hadde hun ikke fått diskutert dommen med sin klient. Hun har derfor foreløpig ingen kommentarer.

Ankefristen er på to uker.