Fredag 10. april feiret Bryne FK 100-årsdagen sin med to underholdende omganger i Storstova.
Tidligere og nåværende spillere, ansatte, frivillige, styremedlemmer, sponsorer og supportere var på plass. At de koste seg, var det ingen tvil om. Applausen og latteren satt løst – og det ble helt sikkert felt noen tårer også.
Var det én ting de to timene i Storstova viste, var det at Bryne FK er en fotballklubb som betyr mye for mange. Bryne FK er en fotballklubb som har satt spor – på Jæren og i Norge.
Bryne FK har hatt opp- og nedturer i disse hundre årene. Det er slik fotballen er. Det er slik livet er.
Frank Tønnesen, eller Tønes om du vil, reiste sikkert hjem til Haua med en bedre følelse enn etter forrige kamp. Fotball er følelser. Fredag kveld i Storstova var rett og slett «feelgood».
Konferansier Brigt Skrettingland ønsket velkommen til to omganger som skulle vise seg å gå veldig fort. Det er slik det føles når en aldri rekker å kjede seg.
Tønes startet kvelden med å synge «Dokke».
Kjell Olav Stangeland fulgte opp med å fortelle om årene 1926 til 1974. Den mannen kunne fått noen timer uten at det hadde blitt kjedelig. Han trakk noen linjer fram til i dag, og vi merket oss spesielt at en av de som stiftet klubben, Karl Aarrestad, er oldefaren til to av dagens Bryne-spillere, Hanne Aarrestad Nesse og Martin Åmot Lye. Vi merket oss også at ingen vet hvilken dato klubben ble stiftet. Det ble bestemt at det var 10. april 1926, og det er helt greit.
Trond Sirevåg fortalte om opprykket i 1975 og sine mange år i klubben. Historien om hvordan han og materialforvalteren lurte trener Kjell Schou Andreassen ble fortalt for første gang. Sirevåg ble hardt straffet for å ha spist gatekjøkkenmat hos Magnus Rommetveit, og ble beordret ut på løpetur til Hauglandskrysset og tilbake, med materialforvalteren i bil bak. De snudde på Hognestad.
Mimrefaktoren var høy da det ble vist en film fra cupfinaleåret 1987.
Børre Meinseth fortalte deretter om semifinalen og cupfinalen i 87, og ellers om sine år i klubben. Den munnrappe sunnmøringen dro i gang heiarop, som på Sola i 1987, og avsluttet sin tilmålte tid med å fortelle om den gangen han rundlurte nåværende Adidas-sjef hos tannlegen.
Hege Bjerk fra Bryne stod for et musikalsk avbrekk med sangen «Når du komme heim».
Så var det Kjell Olav Stangeland sin tur igjen. Nå snakket han om utenomsportslige inntekter, og da handlet det selvsagt mye om Rune Hauge og alt det han satte i gang.
Etter pausen fikk salen se en film med et tilhørende dikt, «Når lerkesangen lover vår», skrevet av Ørjan Zazzera Johansen.
Tønes kom på scenen igjen. Han sa ikke så mye – for det var det så mange andre som gjorde – men han var glad for å få være med på festen. Frank Tønnesen er en stor Bryne-supporter. Om Tønes også er det, er litt mer usikkert, all den tid Bryne-sangen han burde skrevet lar vente på seg.
Tønes framførte klassikeren «Bonde» mens det ble vist film av den nye jubileumsdrakten på lerretet i den gamle kinoen. Vakkert, vil nok mange si.
Svein Bergstad var nestemann, og han måtte jo understreke at han var leder da Bryne rykket opp i 1999, og at tvillingbror Per var leder da Bryne rykket ned i 2003.
Einar Braut skulle hatt med seg Thomas Dahl på scenen, men opprykkshelten fra 1999 måtte dessverre melde avbud. De som kjenner Einar Braut, vet at han har det i kjeften, og vi fikk parodier på blant andre Reidar B. Thu (som var i salen). Einar Braut ble faktisk målløs da publikum sang Einar Braut-sangen. «Einar Braut, Einar Braut. Einar Einar Braut. Knus en fot, lag litt rot. Einar Einar Braut».
Per Bergstad fikk ikke dele scene med tvillingbror Svein, men han fikk fortelle om de turbulente tidene tidlig på 2000-tallet. Og om Jæren Arena, som aldri så dagens lys. Og om samtalen med Harry Redknapp og det påfølgende salget av Ragnvald Soma.
Hans-Øyvind Sagen, Roger Eskeland, Terje Nesse og Espen Undheim fikk æren av å representere klubben der den står i dag. Alle høstet stor applaus.
Til slutt var det Bjørn Moi, Svein Harald Kleppe og Tomas Tuen som ble plassert i sofaene. Moi stiftet den første supporterklubben allerede på 70-tallet, og fortalte om da Inge Brigt Aarbakke leide fly til Trondheim i forbindelse med semifinalen i 1987, og om hvordan de klarte å overtale piloten til å lande på Sola før flyet til Bryne på hjemturen. Svein Harald Kleppe fortalte om at han knakk sammen etter nedrykket i 2003, og om hvordan han som 9-åring sikret seg autografen til Asgeir Kleppa på sin gipsede arm. Tomas Tuen trakk fram opplevelsene sammen med likesinnede som det han sitter aller mest igjen med.
Hege Bjerk avsluttet kvelden med å framførte Janove-sangen «Me æ de beste».
Bursdagsfeiringen fortsatte med middag og underholdning på Hotell Jæren. Svenssen og Silo & Saft stod for musikken, og det ble gjort stas på en del personer. Dét får vi komme tilbake til.
