I sommer fullførte hun første året på Bryne videregåande skule. Om noen få uker setter Cassandra Arholm Lindal seg på flyet i retning Dilijan i Armenia.
Der skal hun fullføre videregående de to neste årene på United World College (UWC).
– Jeg har alltid visst at jeg vil studere i utlandet, men planen var egentlig ikke å gjøre det på videregående. Så fant jeg ut om UWC og følte det klaffet med mine verdier, ønsker og det jeg vil få ut av en utveksling, sier 17-åringen fra Kåsen.
Valgte ikke selv
Skolen i Armenia er 1 av 18 UWC-skoler i verden. Skolene samler ungdommer fra hele verden for å ta International Baccalaureate (IB)-diplomet, med et særlig fokus på fred, internasjonal forståelse og bærekraft.
I flere måneder har Arholm Lindal jobbet for å komme inn på én av deres skoler. Det har vært en lang søknadsprosess med intervjurunder. Til slutt ble hun akseptert.
– Jeg ble overlykkelig. Jeg har jobbet hardt for å komme inn. Det er bare 40 nordmenn som kommer inn på skolene deres hvert år, så det var ikke gitt. Det var masse glede og tårer, forteller hun.
At hun endte opp i Armenia, var opp til den norske nasjonalkomitéen.
– De plasserer oss ut fra ønsker og hvor de mener folk passer inn. Jeg visste nærmest ingenting om Armenia før, og det gjelder også andre rundt meg når jeg forteller hvor jeg skal.
– De syns det er litt sykt
Nå har 17-åringen lest seg mer opp på landet hun skal tilbringe de neste to årene i. Hun ser fram til å være i et miljø med mennesker som er like engasjerte og bryr seg om verden.
– Jeg gleder meg til å få perspektivene mine utfordret og få masse nye opplevelser jeg ikke hadde fått ellers.
– Hva sier venner og familie om at du skal til Armenia for å gå på skole?
– De syns det er litt sykt, sier hun og ler.
– Det er spesielt å reise til et land mange ikke har hørt mye om. Men de er veldig glad på mine vegne. De vet at dette er noe jeg har ønsket meg lenge, legger hun til.
– Skummelt
I Dilijan skal Arholm Lindal bo med alle de andre elevene på campus. Det blir et helt nytt liv, men hun har allerede vært i kontakt med te to andre norske som skal begynne samtidig, i tillegg til de tre nordmennene som begynner på andreåret.
Men det er ikke bare enkelt å skulle flytte fra venner og familie i så ung alder.
– Det er skummelt og alltid en frykt for å ikke få seg venner. Jeg har hørt at det kan være ganske tungt i starten, og etter hvert når man får hjemlengsel. Men jeg ser fram til et helt nytt miljø, og å være rundt folk fra mange ulike kulturer og bakgrunner.
– Hva håper du å sitte igjen med etter disse årene?
– En bedre forståelse av mennesker og verden rundt meg. Dette hadde jeg ikke fått om jeg valgte en «vanlig» utveksling. Så blir en kjent på en annen måte når man bor og går på skole sammen.