– Det handler egentlig bare om å få kabalen til å gå opp, sier Evelina Bojadzic.
Arbeidsdagen er over, men for Bojadzic er dagen langt fra ferdig.
Den siste tiden har kleppbuen kombinert fulltidsjobb, masterstudier og en treningshverdag med opp til tolv timer trening i uken.
Nå har innsatsen ført henne helt til VM i på La Gomera i Spania.
Der skal hun representere Norge i Sky Ultra-klassen, et 62 kilometer langt løp med rundt 4500 høydemeter. Bare tre kvinner er tatt ut til å representere Norge på distansen.
– Det er veldig stas. Jeg er både stolt og takknemlig for muligheten, sier Bojadzic.
Fant en ny vei
Det var likevel ikke løping som først fylte fritiden. Både Evelina Bojadzic og storebroren Sanel, spilte fotball for Bryne. Sistnevnte meldte tidligere i år overgang til Odd.
– Vi er egentlig en fotballfamilie. Det er vel bare jeg som har dratt litt inn i ultramiljøet, forteller Bojadzic.
Interessen for de lengste distansene kom først da hun avtjente førstegangstjenesten i Forsvaret.
– Det var da jeg skjønte at lange løp var gøy. Jeg liker å teste kroppen. De første timene er egentlig de verste, men etter ti–tjue kilometer føler jeg at dieselmotoren begynner å gå.
I 2024 stilte hun til start i sitt første ultraløp under Sandnes Ultratrail. Debuten endte med en tredjeplass.
– Etter det ga det bare mersmak.
En familie som stiller opp
Selv om ultraløping ofte er en individuell idrett, mener Bojadzic at hun aldri hadde kommet så langt uten menneskene rundt seg.
De nærmeste i familien følger henne tett gjennom sesongen.
Under Sandnes Ultratrail var familien med gjennom hele dagen og natten for å møte henne på kontrollpostene.
– Løpet startet klokken åtte om morgenen og jeg var ikke i mål før rundt to på natten. Familien var ute nesten like lenge som meg. Det er ganske imponerende.
Hun beskriver støtten som en ekstra drivkraft når kroppen begynner å si stopp.
– Når du er litt nede i kjelleren, vet du at noen står og venter på deg ved neste checkpoint. Da holder du det gående litt til.
Bojadzic trekker også fram miljøet rundt ultraløping som en av de største grunnene til at hun trives med sporten.
– Folk heier på hverandre og ønsker hverandre lykke til selv om man aldri har møttes før. Det er veldig sosialt og motiverende.
Hun beskriver et miljø der konkurransen kommer i andre rekke, og fellesskapet står sterkt.
– På ultraløp blir man godt kjent med folk. Selv om man konkurrerer mot hverandre, er man også flink til å heie hverandre frem.
Løping blir dagens høydepunkt
For Evelina Bojadzic er løpingen en sterk prioritering i ukedagene.
– Treningen er noe jeg ser fram til. Det er ikke sånn at jeg må tvinge meg ut døra. Mot slutten av jobbdagen kjenner jeg at det kribler litt i beina, og at jeg gleder meg til å komme ut.
De siste årene har hun kombinert fulltidsjobb med fulltidsstudier i rettsvitenskap. I vår fullførte hun mastergraden, samtidig som hun jobbet som førstekonsulent. Til høsten starter hun som advokatfullmektig.
Bojadzic innrømmer at kabalen ikke alltid har vært enkel å få til å gå opp.
– Det som kanskje har gått mest utover er søvnen. Men treningen får jeg alltid inn på en eller annen måte.
Det sosiale livet blir også ofte kombinert med trening.
– Jeg har flere venninner som løper. Da kan vi ta en løpetur sammen og få en god prat samtidig.
Høstens store mål
Før VM venter blant annet Geilo Trail, men det er verdensmesterskapet på La Gomera som er sesongens store mål.
Løpet går i teknisk terreng med lange stigninger, høye temperaturer, og forhold som krever nøye forberedelser.
Da sommervarmen endelig kom til Jæren tidligere i år, og andre kledde seg i lett sommertøy - tok Bojadzic på ulltrøye, jakke og tights.
– Jeg måtte tenke litt på varmetrening. Man kan risikere høye temperaturer under VM, så da må kroppen være forberedt.
Om forventingene rundt løpet, er svaret klart:
– Det viktigste er å prestere så godt jeg kan. Det er et internasjonalt mesterskap med mange sterke løpere. Målet er å gjøre mitt beste og gjennomføre et godt løp, det blir en utrolig opplevelse uansett hvilken vei det går.