Nei, i år måtte det være over, trodde matfaren selv.
Men under et blomstrende magnoliatre her oppe i Fjermestadvegen kan han igjen ønske velkommen det som skulle bli et fast vårtegn for Jæren, den greske landskilpadden, Luis.
– Den er ikke vasket, har nå ligget og sovet nede i jorda i seks måneder. Jeg har heller ikke fått oljet skallet med matolje. Så Luis er vel ikke helt presentabel på bilder, lyder advarselen til Jærbladet.
Kjendis
For 10 år siden krøp Luis først inn i rampelyset. Da ble det kjent at det varmekjære dyret i snart 50 år hadde overvintret ute på Jæren. Luis kom i aviser og på tv.
Og eieren, Kjell Stokdal, fortalte smilende om impulshandlingen 16. mai 1968:
Familien ventet på Sandnes på bussen som skulle ta dem til videre til feiring av nasjonaldagen i Oltedal. Et spennende venterom var den nye dyrebutikken som en danske nettopp hadde åpnet. Der solgte de skilpadder.
Slik havnet en gresk landskilpadde på Kvernaland.
Da var den 12 år, ifølge ringene på skallet.
Elsker vafler
Stokdal fant raskt ut av kostholdet. Vaflene til kona Oddbjørg ble favoritten. Etter at hun døde for tre år siden, er det blitt ekstra mye i loff, bløtlagt med melk.
Nå på våren er det kløver og hesteblomster som gjelder. I tillegg får Luis det som måtte bli til overs fra matfars andre store hobby, brevduene som holder til et eget hus i den andre enden av eiendommen.
Raskt merket familien seg også grekerens tydelige livsmønster. Når høsten kom med regn og storm, forsvant matlysten og i løpet av noen dager gikk Luis bare i ring, før den boret seg ned i jorda med skallet, slik at den til slutt lå gravd ned rett etter under torva.
Da var Stokdal klar til å dekke husvennens hi med papir, tepper og alt som kunne beskytte mot en ny, jærsk vinter. I tillegg ligger et gammelt vindu fast over den delen av rammen som gjerder inn det faste leveområdet.
Klimatilpasset
– Før tok prosessen med å gå i dvale to-tre uker, nå går det bare et par dager. Så Luis er nok blitt litt klimatilpasset. Den tåler mer, erfarer eieren.
Men han hadde aldri tenkt at skilpadden bare skulle dukke opp, år etter år.
Allerede for ti år siden ble det antydet at Luis måtte være landets eldste skilpadde. Nå er den 70. Stokdal har ikke hørt om noen eldre. Han har da heller ikke sjekket rundt.
Men hvert år sier han til ungene at dette nok blir siste år med Luis.
Trosset sibir-kulden
I år ble vinteren lang og kald, med sibir-kulde. Isen la seg til og med nede på Frøylandsvatnet, slik at Kjell Stokdal ikke kom seg ut med kajakken. Den spreke 86-åringen er på vannet og padler året rundt.
Ved juletider klarte han ikke lenger å vente, måtte se etter livstegn der ute i hagen. Joda, der under blader og tepper, hadde Luis laget en ring med skallet som viste at den hadde beveget seg sakte gjennom vinteren.
Og da Sørlandet endelig slo til med årets første sommerdag med over 20 grader flere steder, og der det gamle vinduet i hagen på Kvernaland hadde skapt litt drivhuseffekt, tittet Luis opp.
– Jeg håpet kanskje det var slutt. Det har blitt mange år nå.
Anbefalingen
– Så du vil ikke anbefale skilpadde til andre?
– Å, nei. En skilpadde er ikke et kosedyr. Den gir deg null respons. Den kjenner ikke meg en gang. Den går bare rundt og må passes hele tiden når den får gå fritt i hagen. Blir borte på et øyeblikk, og vi har gjennom årene hatt mange leiteaksjoner. Den må også ha tilsyn hvis vi reiser bort. Dessuten biter den, ganske vondt. Få heller en katt eller hund, smiler Kjell Stokdal.
Han setter sitt «kosedyr» tilbake i rammen ute i hagen, kjenner at den nye nordavinden er ganske kald og legger sin egen gamle anorakk over Luis som for 58 året på rad er ute for å varsle en ny vår på Jæren.