Tore Nærland er tilnærmet blind, og har vært det siden han var 15 år.
Det har likevel ikke hindret ham fra å ha en aktiv arbeidskarriere, som han fremdeles ikke er klar for å avslutte. Den kjente jærbuen er i dag styremedlem i organisasjonen Bike for Peace Norway og KABB Stavanger.
Gjennom sitt mangeårige verv i Bike for Peace, har han blant annet blitt tildelt kongens fortjenestemedalje. 67-åringen er også flere ganger nominert til Nobels fredspris.
I august i fjor talte han for FN. Samme år ga han også ut flere bøker.
Han har uansett ikke tenkt å pensjonere seg, selv om det enn så lenge er begrenset hvor mye arbeid han kan gjennomføre.
I 2022/2023 har han planer om å gjennomføre flere sykkelturer rundt om i verden med Bike for Peace, deriblant i Oslo, New York, Washington og Moskva.
– Jeg har kampglød til å stå på for dette. Jeg føler meg fremdeles som en ungdom, og jeg har mye engasjement.
Nå er det imidlertid én ting som spesielt opptar paret.
– Jeg tør ikke å gjette på noe, sier Chotika Kruawan.
– Jeg er generelt pessimistisk, sier Tore Nærland.
De snakker om søknaden om oppholds- og arbeidstillatelse til førstnevnte, som de nå har levert til politiet.
Kruawan og Nærland er gift. Thailenderen har både utdanning og et ønske om å jobbe i Norge, men enn så lenge kan hun ikke utføre lønnet arbeid.
Det vet hun heller ikke om hun får tillatelse til, og uvissheten om framtiden kan ekteparet måtte leve med i en god stund framover.
Giftet seg
Nærland og Kruawan møttes for første gang i 2007, da førstnevnte var på ulike sykkel-/fredsturer i Asia. Siden har de ved ulike anledninger hatt kontakt med hverandre, forteller de.
I 2020 besøkte Kruawan Nærland. Hun skulle etter planen være i Norge i noen dager, men da koronaviruset for alvor fikk fotfeste i Norge, kom ikke Kruawan seg ut av landet, forteller ekteparet, og «noen dager» ble dermed til seks måneder.
– Etter hvert ble vi forelsket, så kjærester, og så giftet vi oss i høst, sier Nærland.
I løpet av tiden Kruawan har vært i Norge, har hun hjulpet Nærland med både fotografering, tekniske oppgaver, samt lesing og skriving.
Ekteparet sier at selv om Kruawan ikke kan norsk, så bruker de et oversettelsesprogram i forbindelse med lese- og skrivehjelpen. Med god hjelp av venner og folk rundt, funker Kruawans tilrettelegging ypperlig, forteller de.
– Dette kan også åpne muligheter for Chotika til å få en ny jobb i framtiden, sier Nærland.
– Er det vanskelig å få pengene til å strekke til, med kun én inntekt?
– Ja, selvfølgelig. Nå er også strømprisene høye, og jeg har ikke så høy inntekt selv - i tillegg til at jeg snart er pensjonist. Jeg har fortsatt lån på leilighetene. Jeg kan garantere for Chotikas opphold, men det hadde vært bra hvis også hun kunne fått en inntekt, sier Nærland.
Paret forteller at søknaden om oppholdstillatelse/arbeidstillatelse ble levert til UDI (Utlendingsdirektoratet) 13. desember, men at han og Kruawan da fikk beskjed om at samme dokumentasjon også måtte leveres til politiet 26. januar, før søknaden om oppholds- og arbeidstillatelse kunne bli behandlet. Det har de nå gjort.
Visumet til Kruawan har nylig gått ut, men hun kan oppholde seg i Norge fram til søknaden om arbeids- og oppholdstillatelse er ferdig behandlet. Det blir uten en fast, egen inntekt.
– Det er vanskelig å få hverdagen til å gå opp uten inntekt. Jeg er gift med Tore, men jeg kan ikke gjøre noe, eller få betalt for noe, sier hun.
Behandlingstiden for søknaden kan i teorien ta opptil ti måneder, og det er dette ekteparet fortviler over.
Avhengig av lese- og skrivehjelp
Som nevnt, planlegger Nærland flere sykkelturer med organisasjonen sin dette året, men da er han avhengig av lese- og skrivehjelp.
Han har i lengre tid etterlyst en ansatt som kan bidra med dette. NAV lønner 40 timer med lese- og skrivehjelp i måneden.
– Jeg har søkt etter hjelp, både i lokale og i sosiale medier, uten hell. Det har nok litt med pandemien vi er i nå, og da er det ikke lett å få folk til å komme hjem til seg for å jobbe. Jeg fikk selv viruset i fjor, forteller Nærland.
Han legger til at det ikke er en godt betalt jobb, og at det også kan være noe av årsaken til at folk ikke har søkt på stillingen.
Samtidig mener han at løsningen kunne vært svært enkel.
Nærland ønsker nemlig å ansatte kona som lese- og skrivehjelp.
I forbindelse med søknaden om arbeids- og oppholdstillatelse, har Nærland vært i kontakt med UDI, og fortalt dem om deres situasjon. Ifølge Nærland har tilbakemeldingen vært at UDI ikke kan framskynde behandlingen.
– Kruawan har høyere utdanning, men hun må være her i potensielt ti måneder uten å gjøre noe. Det er demoraliserende for henne og meg.
Han påpeker at andre bransjer har mottatt ulike støtteordninger under pandemien, men at han som blind ikke får noe hjelp i sin situasjon.
Nærland hevder at det er diskriminerende, og derfor har han også vært i kontakt med Likestillingsombudet.
– Når samfunnet er blitt stengt ned i forbindelse med pandemien, er det blitt lagt til rette for at ansatte i en rekke næringer skal kunne være i jobb. Jeg som trenger hjelp til lesing og skriving, får ikke støtten som jeg er avhengig av.
Nærland og Kruawan har fritatt UDI fra taushetsplikten. Tilsvar følger nederst i saken.
Kan ikke gjøre en vurdering på nåværende tidspunkt
Når det gjelder tilsvar, så er det UDI som står for det.
De forteller at de ikke kan ta stilling til om søknaden kan prioriteres foran andre, ettersom de ikke har mottatt søknaden om oppholds- og arbeidstillatelse på nåværende tidspunkt:
– Årsaken er at vurderingen gjøres på bakgrunn av de dokumentene som ligger i en sak, sier Saber Baïli, teamleder i UDI Opphold.
– UDI mottar mange henvendelser fra brukere som ønsker at vi skal prioritere deres søknad, legger han til, og viser samtidig til UDIs hjemmesider, som kan gi svar på om en søknad kan gå foran i køen.
Han forteller at også politiet kan ha vedtaksmyndighet i familieinnvandringssaker som er levert fra Norge. Der er ventetiden på 15 uker i Sør-Vest politidistrikt.
Nærland er usikker på om deres søknad havner under denne kategorien. Søknaden er uansett levert til politiet. Hvis ikke de kan gjøre et vedtak, er det UDI som må ta en avgjørelse i saken.
Baili sier at han har forståelse for at ventetiden er frustrerende:
– UDI har dessverre lenge hatt lange ventetider. Årsaken er sammensatt, men er blant annet påvirket av antall saker som kommer inn, og antall ressurser til å behandle sakene. Under pandemien har UDI fått flere arbeidsoppgaver, blant annet knyttet til innreiseregler og bruk av karantenehotell.
– Fra 2022 har UDI derfor organisert seg på en annen måte, hvor formålet blant annet er å få ned ventetiden. Målet er at nye saker nå skal tas fortløpende. En ny søknad vil bli behandlet langt raskere enn ti måneder, avslutter Baili.