Posten har sikret informasjonsflyt til hver avkrok i landet i rundt 380 år. I 45 av dem var Arne Olav Vinjerud fra Bryne en av de som kom med brev og pakker.
De siste årene var han landpostbud på Orre. Han så hva det betydde for enkelte å vite at han kom kjørende til dem, med eventuelle brev og med pakker, til en liten prat over postkassen.
– Jeg var kanskje den eneste de snakket med den dagen, sier 68-åringen.
Brevmengden har stupt
Før han parkerte postbilen for siste gang, hadde han fått med seg hele den enorme omveltningen i måten vi kommuniserer på:
E-post og andre digitale kanaler har erstattet daglig kommunikasjon for de fleste. Det har ført til at tallet på fysiske brev har stupt med over 80 prosent de siste 25 årene. Parallelt handler vi også på nett og mottar desto flere pakker, men de går i hovedsak til post i butikk eller andre hentepunkt.
Staten bruker dermed stadig mer penger på en tjeneste som det blir stadig mindre bruk for, ifølge samferdselsdepartementet. I 2024 kostet «ulønnsomme posttjenester» rundt 1,6 milliarder kroner.
Nå vil regjeringen ha postombæring én gang i uka, ned fra ordningen som har vart siden 2020: To dager den ene uka og tre dager den neste.
Formålet med forslaget til ny postlov er å sikre at befolkningen fortsatt får trygge og gode posttjenester, men levert på en bedre og mer effektiv måte. Levering av pakker, brev og aviser må sees i sammenheng, skriver Samferdselsdepartementet i en e-post til Jærbladet.
«Samtidig er regjeringen tydelig på at det må sikres levering til postkasse minst én gang i uken, blant annet begrunnet i beredskapshensyn.»
– Avvikling neste
Innsnevringen er ille, og den er korttenkt, mener Arne Olav Vinjerud og kona, Sølvi Sæthre.
Det ligger i kortene at det blir behov for færre postbud i det nye systemet. Vinjerud tror at mellom 2.000 og 3.000 jobber står i fare.
– Hvis det blir ombæring én dag i uka, blir det neste null dager, for tjenesten kommer til å bli utilstrekkelig. Og når den først er lagt ned, er det vanskelig å få opp igjen dette flotte nettverket, sier ekteparet.
«Livline» i Ukraina-krigen
De har merket seg at myndighetene kaller 2026 «totalforsvarsåret», og at alle i Norge blir oppfordret til å tenke beredskap for kriser og i verste fall krig, både som enkeltpersoner, som bedrifter, som frivillige organisasjoner og som myndigheter på alle plan.
Bakgrunnen er dramatiske hendelser i de seinere årene: Ekstremvær, pandemi, uro over verdenssituasjonen generelt og krigen i Ukraina spesielt.
– I Ukraina slår russisk bombing ut strøm og internett i lange perioder. Det statlige postverket er avgjørende for å få distribuert livsviktig informasjon og brev og for å få delt ut pensjoner i kontanter, sier Sølvi Sæthre.
Den franske avisen Le Monde kaller postverket Ukrposhta for en «livline» i krigen.
Fare for «irreversibel nedbygging»
Ekteparet på Bryne er langt fra de eneste som er bekymret over at regjeringen vil skru ned den offentlige postgangen ytterligere her i landet.
Høringen nylig om en ny postlov utløste over 450 innspill, mange av dem kraftige protester fra privatpersoner, kommuner, fylkeskommuner, eldreråd og interesseorganisasjoner. Også aviser protesterte mot færre dager med avisombæring som de mener vil svekke den offentlige samtalen.
Mange, blant andre kommunenes organisasjon KS, var opptatt av beredskap, både i hverdagen og i kriser.
De anklaget regjeringen for å legge opp til en «irreversibel nedbygging av Postens landsdekkende infrastruktur, uten at konsekvensene for kommunene og beredskapsevnen landet rundt er tilstrekkelig utredet.»
– Enormt verdifull lokalkunnskap
– Postens landsdekkende infrastruktur og den enorme lokalkunnskapen postbudene sitter med, er svært verdifull, sier Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS, til Jærbladet.
Posten er kritisk infrastruktur når alt er normalt, men enda viktigere i krise, mener hun.
– Hvis den blir demontert nå, får vi ikke bygd den opp igjen. For denne reformen vil fjerne ansatte, og det er de som vet hvor folk bor. De kan være avgjørende, ikke bare i spisse situasjoner, men også når veien raser ut eller når nettet er nede og folk trenger kontanter, medisiner og informasjon. Motstandskraften vi snakker om i totalforsvarsåret bør vektlegges mye mer, sier styrelederen.
Nesten en million digitalt sårbare
Til daglig klarer de fleste seg uten Posten.
Men rundt 850.000 nordmenn, hver femte voksen, er «digitalt sårbar» og sliter med å henge med i utviklingen som gjør at det meste skal ordnes på nett.
I 2024 hadde omtrent 160.000 brukere i Nav reservert seg mot digital kommunikasjon. De fikk i stedet informasjon om utbetaling i posten.
Ekteparet Sæthre/Vinjerud på Bryne er ikke blant disse. Men de er fortørnet over at regjeringen også vender tommelen ned for et tiltak som har vært til glede for en del andre:
Forsøksprosjektet «På dørterskelen» i regi av Posten Bring og KS.
Hjelper folk å bo hjemme
Eldre over 75 år i åtte kommuner, noen i sentrale strøk, andre grisgrendte, har fått postbudet på døra en gang i uken. Med seg har postbudet hatt et informasjonsskriv fra kommunen eller andre myndigheter.
Ordningen likner på det tidligere landpostbudet. Nå er den blitt evaluert. Den blir oppsummert som reine kinderegget:
- Folk får viktig og nyttig informasjon.
- De føler seg sett, anerkjent og blir tryggere i eget hjem, der andre deler av statsapparatet planlegger for at folk skal leve hele livet.
- 36 prosent har deltatt på aktiviteter de har fått informasjonsskriv om, og flere har tatt på seg frivillig arbeid.
Tjenesten gir en sikker informasjonskanal til ikke-digitale innbyggere og kan på sikt bidra til å utsette omsorgsbehov, mener evalueringsteamet.
Dørterskel-ordningen bør bli nasjonal og offentlig finansiert, mener KS, Fagforbundet og arbeidsgiverforeningen Spekter.
Politiet: Hjelper mot kriminalitet
Også politiet vil at dørterskel-tjenesten skal bli permanent. De har gitt skriftlige råd om faren for svindel og mener tilbudet vil spare samfunnet for utgifter.
Eldre er en utsatt målgruppe for kriminelle. Særlig bedragere har metoder som gjør denne delen av befolkningen sårbar, og gruppen har høyere terskel for å anmelde kriminalitet de er blitt utsatt for, skriver politiet i sin høringsuttalelse.
Protester mot «silotenkning»
Regjeringen vil ikke gjøre dørterskel-ordningen nasjonalt. Den har et helsefaglig formål om å få eldre til å bo lenger hjemme, og det ikke er Postens bord. Andre markedsaktører kan tilby dette, mener regjeringen.
Dette er silotenkning som kan svekke norsk beredskap, hevder ledelsen i KS, i Fagforbundet og i arbeidsgiverforeningen Spekter i et felles debattinnlegg i Fri fagbevegelse.
De peker på at postombæring bare én dag i uka kan spare 1,5 milliarder kroner i året på samferdselsdepartementets budsjett. Hvis dørterskeltjenesten blir nasjonal, vil besparelsen bli redusert til rundt én milliard.
– Det vil bli merkes på samferdselsbudsjettet. Men hvis 2.500 postansatte forsvinner, vil det belaste NAV eller andre budsjetter, sier Gunn Marit Helgesen i KS.
Beredskap koster, påpeker hun, men mener det er penger som samfunnet raskt vil tjene inn igjen, i form av eldre som er mer aktive, har bedre helse og trivsel og bor lengre hjemme.
Med gevinster for beredskap og sikkerhet, arbeid og inkludering, vil den samlede gevinsten bli over 700 millioner kroner i året, anslår Spekter, Fagforbundet og KS.
– Ikke mulig å erstatte med private
– På ett budsjett vil det koste. På andre vil det spares inn mye. Men her blir én silo toneangivende. Dørterskeltjenesten har en kostnad, det er det ingen tvil om. Men i tida vi er inne i nå, med fokus på beredskap, er det nødvendig, sier også Odd Erik Stende, viseadministrerende direktør i Spekter, til Jærbladet.
Til ideen om at private aktører eventuelt kan drive en dørterskel-ordning, sier Spekter-direktøren dette:
– Kommersielle vil selge sine tjenester der det bor folk. Men i grisgrendte strøk, der posten er eneste tjeneste i dag, vil det ikke skje. At vi skal kunne bygge et privat, kommersielt postnettverk i hele Norge, er helt utenkelig, sier Stende.
- Skal finne gode løsninger
Sikkerhet- og beredskapshensyn er svært viktig i lovarbeidet, forsikrer Samferdselsdepartementet i et svar på kritikken.
«Beredskap handler om at vi har post- og distribusjonstjenester som eksisterer og som har kapasitet hvis det smeller. Det er ikke nødvendig å kjøpe en helt ny dørterskeltjeneste for å ivareta dette».
Samferdselsdepartementet jobber seg nå gjennom alle høringsinnspillene i saken.
«Vi er opptatt av å finne gode løsninger som svarer på befolkningens behov», skriver de til Jærbladet.
Stortinget skal behandle lovforslaget, enten i vår eller til høsten.
– Vi håper at Stortinget ser annerledes på koblingen mellom posttjenester og beredskap, sier Odd Erik Stende i Spekter.