- Dersom erstatningen ikke endres, vil jeg gå personlig konkurs. Jeg mister hele livsverket og muligheten til å starte annen næringsvirksomhet. Forslaget vil sende meg til Nav med milliongjeld, skriver Per Arild Vådeland i sitt høringssvar til Landbruksdepartementet.
Pelsdyranleggene hans er taksert til 31 millioner kroner, men erstatningen til Vådeland vil ifølge Klepp rekneskapslag bli på 4,4 millioner kroner. Differansen er på hele 26,6 millioner kroner.
- Dette avviket er urimelig, slår Vådeland fast.
Oppdretter i 44 år
Per Arild Vådeland er 63 år, og har vært pelsdyroppdretter siden han var 19. Da startet han sin egen pelsdyrfarm på Klepp Stasjon. Nå har han to store pelsdyranlegg i Klepp.
- Hele mitt liv har jeg drevet pelsdyr som eneyrke, og hele min økonomi ligger i produksjonsapparatet, slår Vådeland fast.
Når han nå får over 26 millioner kroner mindre enn takst for pelsdyranleggene sine, og i stedet blir sittende igjen med milliongjeld, har han ingen sjanse til å starte ny næringsvirksomhet.
- Selv om jeg er på vei inn mot pensjonsalder, har jeg på ingen måte tenkt å pensjonere meg. Men hvilke muligheter har man for jobb som 63-åring, med bakgrunn bare fra pelsdyroppdrett? Med negativ egenkapital får jeg i alle fall ikke startet noe nytt for meg selv, sier Vådeland, som heller ikke ser noen mulighet for å fortsette som pelsdyrfarmer frem til 2025. I stedet frykter han for å bli nødt til å gå fra hus og hjem.
- Det er takken for å ha stått på og drevet lovlig virksomhet gjennom et helt yrkesliv. Virksomhet som har skaffet store eksportinntekter til Norge. Dersom du driver for deg selv, kan du risikere å gå konkurs på grunn av feil beslutninger. Men i dette tilfellet er det statens beslutninger som fører meg til konkurs. Det er det som føles så urimelig, sier Vådeland.
- Alarmerende for demokratiet
Vådeland viser til at det er sagt fra Stortingets talerstol at ingen skal lide økonomisk tap som følge av forbudet mot pelsdyr.
- Det er alarmerende for demokratiet hvis regjeringen ikke lytter til det de folkevalgte på Stortinget sier. Nå sier til og med saksordføreren for saken i Stortinget, Morten Ørsal Johansen fra Frp, at forslaget til kompensasjoner fra regjeringen er for dårlig, og at han føler seg lurt. Da er det ikke så rart at også vi som står oppe i dette føler oss lurt, sier Vådeland.
Vådeland viser også til at norske pelsdyroppdrettere har tatt store investeringer for å møte myndighetenes krav til god dyrevelferd
- I 2017 fikk næringen klarsignal til å drive videre, pelsdyrnæringen skulle være en bærekraftig næring. Kontrabeskjeden kom tidlig i 2018 da næringen ble gitt som morgengave til Venstre. Ut fra dette kan en stille seg spørsmål hvor forutsigbar regjeringens næringspolitikk er, sier Vådeland.
Har fortsatt håp
De regner kampen om fortsatt drift som tapt, men både Per Arild og dattera June Vådeland (25) har fortsatt et håp om at pelsdyrbøndene skal få full erstatning.
- Det må vi jo ha. Vi må jo gi landbruksministeren en sjanse til. Jeg håper at det kommer en ny løsning, der alle får full erstatning, og at den kommer raskt. Men så lenge det er snakk om erstatninger ut fra bokført verdi, vil erstatningene aldri bli rettferdige, sier June Vådeland.
Hun forteller om en lang periode med knalltøffe tider både for faren og for familien som står rundt.
- Det er en stor belastning. Alt står på vent, og far risikerer alt det han har jobbet hardt for hele livet. Han har alltid jobbet mye, og nå risikerer han å sitte igjen med tap. Det føles så urimelig, sier June Vådeland, som forteller at hun selv har grått mange tårer, og brukt mye tid på å tenke.
Mange pelsdyrbønder har blitt sykmeldt, og Per Arild Vådeland er en av dem.
- Det er ingen tvil om at jeg kjenner dette sliter på kroppen. Til vanlig vil jeg anse meg selv som en oppegående, engasjert og arbeidsvillig mann. Nå har usikkerheten ført til at jeg er blitt sykemeldt, sier han.
Høringsfrist gikk ut tirsdag
Tirsdag gikk fristen ut for Landbruksdepartementets høring av forslaget til kompensasjonsordning for landets pelsdyroppdrettere, som er tvunget til å avvikle driften innen 2025.
Departementet har fått inn mange svar i høringsrunden, og mange av dem kommer fra Norges største pelsdyrfylke; Rogaland. Klepp og Hå er, sammen med Sandnes, de støste pelsdyrkommunene i Rogaland.
Nå skal departementet, med landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) i spissen, gå gjennom alle innspillene, før de fastsetter en endelig forskrift om kompensasjon etter den lovbestemte avviklingen av pelsdyrnæringen.
Bakgrunnen for arbeidet er at flertallet på Stortinget i juni vedtok loven om forbud mot pelsdyrhold i Norge. Stortinget gjorde tidlig i 2017 siden et motsatt vedtak, men Venstre fikk da ett år senere gikk inn i regjeringen Solberg gjennomslag for at pelsdyrhold i Norge skal forbys.
Her er utdrag fra noen av de lokale svarene på høringen
Arild Tuen, Vigrestad:
Av de reelt rundt regnet 7 millioner kroner som er investert i pelsdyrgården, vil det etter opprydding være svært lite tilbake. For å beholde bolighuset må moren min på 70 år stille som kausjonist, siden banken anser pelsdyrgården som verdiløs. Dermed er sikkerheten min borte. Planen var at en av ungene skulle overta farmen, og at jeg skulle pensjonere meg. Resultatet av nedleggelse av næringen er at planen om pensjon og min pensjonssparing går i vasken.
Erik Hobberstad, Varhaug:
Vi mener at høringsforslaget om kompensasjon vitner om slett og dårlig arbeid, med et selektivt utvalg av informasjon og fakta. Vi krever en grundig gjennomgang og full erstatning. Vi er ikke ute etter å tjene noe på dette. Vi har allerede tapt. Vi har brukt utallige timer og krefter på å bygge opp en produksjon i en næring som plutselig ble borte. Vi var fortsatt i startfasen og hadde ikke begynt å tjene noe på farmen. Vi ber bare om at vi skal slippe å sitte igjen med gjeld etter dette, slik at vi har muligheten til å starte på ny, og se fremover.
Klepp rekneskapslag:
Selv om forslaget er noe forbedret fra de opprinnelige skissene til kompensasjon, er de etter vår vurderig fortsatt klart urimelige og tilfeldige. De samsvarer på ingen måte med de første signala som ble gitt fra myndighetene om at ingen skal lide økonomisk tap som følge av avviklingen. Dette er det gitt klart uttrykk for både fra tidligere landbruksministere og fra stortingspolitikere. Vi registrerer sykmeldinger og oppgitthet hos mange av våre pelsdyrkunder, og det er ingen tvil om at gjennomføring av kompensasjon etter forslag til forskrift vil medføre store personlige og økonomiske utfordringer for svært mange.
Styrene i bondelaga Bore, Klepp og Orre
Bondelaga i Klepp meiner at tap av verdi på eiendom, tap av inntekt, kostnader til sanering og omstilling må kompenserast ut frå reelle verdiar. Bokførte verdier seier lite om dei reelle verdiane jmf. ligningsverdi på boligeiendom. Alle produsenter må få ein individuell behandling og dette må skje så raskt som mulig. For produsentane har livet blitt satt på vent og det er viktig at dei nå får mulighet til å komme seg videre. Det vil være ein stor fallitterklæring for denne regjeringen dersom ein etterlet seg mange pelsdyrprodusentar som gjeldsslaver etter å ha tjent det norske samfunn med å skape store verdier og eksportinntekter!
Hå kommune:
Hå kommune mener at næringsaktørene må få full erstatning for alle økonomiske tap de lider, noe som også er understreket i Stortingsvedtaket hvor det står at Ingen skal lide tap. Hå kommune tilrår at ekspropriasjonsrettslige prinsipper legges til grunn ved utmåling av kompensasjon etter avvikling av hold av pelsdyr. En erstatningsordning må også gjelde for fôrkjøkken, pelserier og andre direkte berørte.
Kjell Hodne, Klepp:
Å bruke bokførte verdier som grunnlag for erstatning er riv ruskende galt. Det har aldri blitt brukt som grunnlag for erstatning før og blir det brukt i denne saken, er det nærmest å regne som et ran. Det resulterer i at sammen med tispetilegget får jeg totalt 1,5 mill i erstatning. Det er 7,5 mill mindre enn pelsdyrgårdens verdi på 9 mill. Grunnen til så lav erstatningssum er: Egeninnsats, jeg har bygget og vedlikeholdt alt selv. Sammen med mine dyktige ansatte. Reinvistert oversudd tilbake i pelsdyrgården og noe leasing. Lavere dyretetthet pga tilpasning til regjeringens ønske om lavere dyretetthet i bura.
Nils Egil Grude, Klepp:
Verdier for kr. 7.450.000,- er etter vedtaket til regjeringen blitt gjort verdiløse. Dette mener jeg at departementet må erstatte helt og fullt. Jeg mener at myndighetene må oppnevne en upartisk takstseringsgruppe som takserer pelsdyrgårdene , maskiner og utstyr og at departementet erstatter tapet for oppdretterne 100 %.
Søre Hå bondelag:
Bollestad har ved flere anledninger vært ute og sagt at det vil være vanskelig å få tatt en takst, men dette er vi ikke enig i. Enhver fagmann vil være fullt ut i stand til å ta en reell takst på verdi.
Time Bondelag:
Å ta utgangspunkt i bokført verdi vil ikkje gje ein rettferdig erstatning , da dette er veldigt forskjellig fra produsent til produsent. Eksempelvis kan nokså like bygg ha ulik bokført verdi, alt etter kor tid de er bygget og graden av vedlikehold og oppgradering . Mens den bokførte verdien kan være svært ulik. Det er viktig at ein nå kjem fram til ein rett erstatning til alle som er rammet av dette skandaløse vedtaket om at pelsdyrhold i Norge er forbudt. Nå må pelsdyrbønder få avslutte dette og få gå videre med livet.
Time kommune:
Det må utføres en individuell taksering av samtlige produksjonsanlegg, inkludert alle kostnader til avvikling av driften. Kompensasjon må ikke baseres på bokførte verdier da bokført verdi ikke samsvarer med reell verdi. Departementets forslag tar ikke hensyn til at bønder operer med ulik dyretetthet, blant annet av hensyn til kvalitet og dyrevelferd. De bøndene som har lavest dyretetthet rammes ekstra hardt. Videre har de ulike dyreslagene (sølvrev, blårev, brunmink, safirmink, osv.) svært ulike valperesultat, som er avgjørende for hvor mange avlstisper hver oppdretter har. Disse faktorene gir vilkårlige og urettferdige utslag, mellom bønder som har samme investeringskostnad i anleggene sine.
Varhaug bondelag:
Varhaug bondelag meiner at kompensasjon på bokført verdi er katastofal og vil føre til store meneskelige tragedier. Kun full kompensasjon er godt nok og den bør bli individuelt vurdert. Dette gjelder også forfabrikker og pelseri.