10. oktober hadde Tina Jørgensen blitt 46 år gammel.
Som alltid på datterens fødselsdag, besøkte mor Torunn Austdal Rasmussen graven på Hinna. Og som alltid tok hun med roser.
Da hun kom til datterens gravstein, la hun merke til et smykke hun ikke kjente igjen. I tillegg lå det en boks i den ene planten.
– Det første jeg tenkte var hvem som hadde lagt det der, forteller Austdal Rasmussen.
«Håper dette bringer noe godt med seg»
I boksen lå det et håndskrevet brev. Der sto det navnet på en mann som kjørte den mørke BMW-en, som angivelig ble brukt til å frakte Tina Jørgensen til kummen ved Bore kirke, der hun ble funnet 26. oktober 2000.
Ifølge brevet skal mannen også ha sagt «Slapp av, hun er godt gjemt». Dette utsagnet ble gjenfortalt av et vitne som overhørte to menn ved en BMW ved ICA-butikken i Støperigaten i Stavanger ni dager etter Tina Jørgensen forsvant.
Politiet har aldri funnet ut hvem disse to mennene var, men den anonyme avsenderen hevder altså å vite hvem det var.
Mannen som er navngitt i brevet døde for noen år siden.
«Håper dette bringer noe godt med seg», står det i slutten av brevet.
– Jeg blir veldig opprørt. Kunne ikke vedkommende ha skrevet navnet sitt slik at jeg kunne fått snakket med dem. Jeg står igjen som et spørsmålstegn, uten svar, sier Austdal Rasmussen.
Ble avhørt våren 2001 Denne fantomtegningen ble utarbeidet av politiet og var bakgrunnen for at mannen ble innkalt til avhør i mai 2001. Bildet er et utdrag fra boka 'Da Tina ble drept' av Erlend Frafjord.Foto: Privat
Én av de som kjenner best til Tina-saken i Norge, er journalist og forfatter Erlend Frafjord. Han har blant annet skrevet boka «Da Tina ble drept».
Frafjord forteller at han minnes navnet fra brevet fra da han var krimjournalist. I sine dokumenter finner han også fram til at mannen ble avhørt av politiet i mai 2001.
– Det hadde kommet et tips om at han lignet på én av de to mennene på fantomtegningen fra politiet, sier Frafjord til Jærbladet.
I avhøret forklarte mannen at han ikke kjente Tina Jørgensen. Han sa også at han ikke dro kjensel på noen av personene på tegningen. Han fikk det ikke til å stemme at noen syns den ene personen lignet på ham selv.
«Vitnet kan ikke komme på opplysninger som kan hjelpe politiet i etterforskningen av Tina-saken,» står det i avhøret av mannen.
Har sendt det videre til politiet
Bilder av det hun fant ved gravsteinen, sendte Austdal Rasmussen videre til sin bistandsadvokat John Christian Elden.
Elden sier til Jærbladet at de av og til mottar tips i saken. De sendes videre til politiet med mindre tipser ønsker anonymitet. Da meddeler de informasjonen til politiet på en annen måte.
– De fleste som tipser gjør det av god vilje og sympati, og er også villige til å stå frem overfor politiet, sier han.
Tipset som ble lagt på graven til Tina nå i høst, er sendt videre til politiet.
– Jeg vet ikke hvilke konklusjoner politiet har trukket, eller hvordan de arbeider med de konkrete tipsene, men jeg forutsetter at vi underrettes dersom det blir bevegelse i saken. Det er en uholdbar situasjon for moren ikke å vite etter så mange år, sier Elden.
Vil vurdere ytterligere undersøkelser
Politiadvokat Unni Byberg Malmin bekrefter at politiet er gjort kjent med funnet av tips ved Tinas grav via bistandsadvokaten.
– Vi har gjort avtale om å sikre dette, og vil så vurdere behovet for ytterligere undersøkelser. Dette må også ses opp imot øvrige opplysninger i det eksisterende saksmaterialet, sier hun.
Jærbladet har stilt en rekke spørsmål til Byberg Malmin om saken og tipset, uten å få svar på disse.
Gir ikke opp
Austdal Rasmussen forteller at hun tidligere har opplevd at ting har blitt lagt på datterens grav, men aldri noe så konkret som dette.
I august i fjor gikk en mann ut på Facebook og navnga en annen som Tina Jørgensens drapsmann. Han skrev at han hadde båret på denne hemmeligheten i elleve år, men at han nå hadde blitt alvorlig syk og ikke vil ta med seg hemmeligheten sin i graven.
I september i år ble mannen dømt til en bot på 12.000 kroner for hensynsløs adferd for sine beskyldninger.
Drapssaken er fortsatt ikke oppklart.
– Etter disse beskyldningene turte jeg ikke å gå ut. Jeg ante ikke hvem disse mennene var, og kikket meg over skulderen. Det er forferdelig ekkelt å være pårørende til et drept barn og ikke ha en drapsmann, sier Austdal Rasmussen.
Men hun gir ikke opp.
– Det hadde vært godt å få et svar. Nå har det gått 26 år, og det er noen som vet noe. Det syns jeg er litt sårt. Men jeg gir meg ikke før jeg er i graven.