Hva får du egentlig når du kjøper en pose med Toro fiskesuppe? Svaret er seks prosent fisk og et hav av vegetabilsk olje.
Etter Nettavisens avsløring om at 94 prosent av innholdet i Toros Lofoten fiskesuppe er fyllstoffer, reagerte ernæringsprofessor, Simon Nitter Dankel.
Han mener det er en uting at vegetabilske oljer og billige fyllstoffer står i veien for næringsrike råvarer. Dankel mener Toros eier, Orkla, bevisst bytter ut sunne råvarer med billige alternativer for å maksimere profitten.
– Vegetabilsk olje kan gi betennelse i kroppen
Men det handler ikke bare om tap av næring og maksimering av profitt. Ernæringsprofessoren advarer mot at den bearbeidede oljen i seg selv kan være skadelig for kroppen.
– De industrielle prosessene ved bearbeiding av oljen er ofte ikke skånsomme nok, slik at det kan gå utover kvaliteten på fettet og du kan miste viktige stoffer, slik som fettløselige vitaminer.
– Fettsyrene kan ta skade som igjen kan gjøre at kroppen reagerer med stress, som i sin tur kan bidra til betennelse, forklarer ernæringsprofessoren.
– Vi gjorde et forsøk på mennesker der vi ga dem en større mengde med tistelolje, som inneholder 75 prosent Omega 6 fettsyrer. De fant at testpersonene fikk tegn til økt betennelse i fettvevet.
I studien fant de at betennelsesmarkørene gikk ned i blodet, men opp i fettvevet.
Tistelolje er blant oljene med mest Omega 6 av alle vegetabilske oljer. Andre vanlige oljer som tilsettes maten er fra solsikke, mais, soya og druekjerne, som alle har over 50 prosent Omega 6.
– Forskningen har gitt oss en indikatorer på at vegetabilske oljer med Omega 6 kan øke betennelse i kroppen.
– Det er veldig nyttig at folk kjenner til at planteoljene er rike på Omega 6.
Han forteller at mengden Omega 6 i planteoljer kan variere ut fra hvilket land vi importerer fra og sesong.
Dankel understreker at matindustrien ikke er pålagt å skille mellom Omega 3 og Omega 6. Et annet problem er at det ikke alltid går frem hva slags type vegetabilsk olje det er i matvaren.
Gunstig import av vegetabilsk olje
Forklaringen på oljefesten som du ikke bare finner i ferdigsupper, men for eksempel også i frossenpizza, brød og kjeks, finnes i det norske tollregnskapet. For mens norske råvarer ofte er dyre, er den industrielle oljen nesten gratis å hente over grensen.
Gjennom frihandelsavtaler og egne forskrifter får produsentene ofte fullt tollfritak for oljer som brukes i bearbeidede varer. Det gjør de billige oljene enda mer attraktive som ingrediens sammenlignet med norske råvarer.
– Vår erfaring er at det meste av næringsmiddelindustriens import av vegetabilske oljer er tollfri, sier seniorrådgiver i Landbruksdirektoratet, Nina Aasly.
Ernæringsprofessoren mener ordningen har sin pris.
– Dette gir insentiver på å velge bestemte ingredienser ut fra lønnsomhet og ikke helseperspektiv, sier Dankel.
Kobles til autoimmun sykdom
Rapsolje inneholder mindre Omega-6 (20 prosent), men industrien bruker den ofte som en isolert ingrediens. Resultatet er produkter som gir deg mye energi, men lite ekte næring.
– Når kostholdet blir dominert av mat med bare nedbrutte ingredienser og ingen gjenkjennelige råvarer, kan det gå utover helsen med økt betennelse i kroppen.
Dankel forteller at forskning har blant annet vist at autoimmune sykdommer som Crohns sykdom er spesielt sterkt knyttet til ultraprosessert mat.
– Når vi bytter ut ekte råvarer med isolerte ingredienser som raffinert olje, mister vi viktige næringsstoffer, sier han og påpeker:
– Det er summen av alle disse små, ultraprosesserte produktene som til slutt forringer kvaliteten på hele kostholdet vårt, ikke minst fordi slike produkter erstatter mer næringsrike alternativer, forklarer ernæringsprofessoren.
Orkla: – Å tjene penger er grunnlag for all næringsvirksomhet
Nettavisen har forelagt Orkla kritikken om at de setter profitt foran helse og ernæring.
Gir det insentiver for Orkla å tilsette vegetabilsk olje ettersom dette importeres tollfritt?
– Valg av råvarer styres av kvalitet, smak og tilgjengelighet. Der vi kan, bruker vi norske råvarer, men mange ingredienser produseres imidlertid ikke i Norge og må importeres, sier Rita Nilsen, leder for helse, ernæring og forskning i Orkla.
– Å tjene penger er grunnlaget for all næringsvirksomhet, uansett om man selger helsekost eller pizza. Men som øvrige aktører i norsk næringsmiddelindustri er vi opptatt av at vi har et samfunnsoppdrag og at virksomheten skjer på en bærekraftig måte, sier hun og oppsummerer:
– Tollforhold er derfor ikke styrende for våre ernæringsvalg, vår rettesnor er de norske kostholdsrådene.
Helsedirektoratet anbefaler Omega 6
Helsedirektoratet deler ikke synet til ernæringsprofessor, Simon Nitter Dankel, om at industriell raffinering skader planteoljer og kan trigge betennelse.
Helsedirektoratet anbefaler fortsatt planteoljer som en del av et sunt kosthold, uttaler de til Nettavisen.
– Vi anbefaler planteoljer som raps- og olivenolje heller enn smør og hard margin fordi de har en bedre fettsammensetning. Dette gjelder både når oljen brukes hjemme og som ingrediens i vanlige industriprodukter, sier divisjonsdirektør i Helsedirektoratet Linda Granlund.
De understreker at matvarer som inneholder slike oljer ikke i seg selv er problematiske. Men som alltid handler det om helheten i produktet – potetgull er for eksempel ikke sunt, selv om det er stekt i planteolje, sier Helsedirektoratet.
Når det gjelder den spesifikke kritikken av Omega 6 og negative helseeffekter mener Helsedirektoratet at man må se på den samlede vitenskapelige kunnskapen når det gjelder spørsmålet om planteoljer.
– Forskningen viser tydelig at planteoljer og omega‑6-fettsyrer er gunstige som en del av kostholdet, særlig når de erstatter mettet fett. Et høyere inntak av slike oljer er knyttet til lavere risiko for hjerte- og karsykdommer og type 2-diabetes. . Eksempler på oljer som gjerne kan brukes er raps-, oliven-, linfrø- og solsikkeolje, sier de og påpeker at planteoljer i industrimat ikke er uønsket.
– Våre råd handler om helsen til befolkningen, ikke om tekniske valg i matproduksjon.
Ultraprosessert mat er omdiskutert
– Er Helsedirektoratet likevel bekymret for at stadig flere varekategorier nå tilsettes isolerte fettkilder for farge og konsistens?
– Mattrygghet og bruk av spesifikke ingredienser reguleres av Mattilsynet. Fra et ernæringsfaglig ståsted kan vi si at mange ultraprosesserte produkter uansett ikke inngår i det vi anbefaler fordi de ofte inneholder mye salt, sukker og mettet fett og har lav næringsverdi. Kostrådene fokuserer på råvarer og matvarer med god ernæringsmessig sammensetning, og disse er ofte mindre bearbeidet.
Forøvrig mener Helsedirektoratet at begrepet «ultraprosessert» er for bredt. De fokuserer heller på hva produktet inneholder (salt, sukker, mettet fett og fiber) enn nøyaktig hvordan det er laget. De påpeker at grove brød og berikede plantedrikker teknisk sett er ultraprosesserte, men likevel sunne.