Fjola Særheim sin vesle bedrift, Blom, holder til i Postvegen 230, på gården hun er vokst opp.
Fjola Særheim sin vesle bedrift, Blom, holder til i Postvegen 230, på gården hun er vokst opp. Foto: Trude Håland

Lørdag står hun i bresjen for plantemarkedet i Bryne sentrum. På grunn av regnet som er meldt, har lokasjonen blitt flyttet fra torget og inn i Bryne mølle.

– Jeg gleder meg veldig og tror arrangementet blir bra. Det er mye velvilje å hente i det lokale næringslivet. Rits skal blant annet har en popup-kafé, sier Særheim.

Plakat til lørdagens plantemarked er forseggjort.
Plakat til lørdagens plantemarked er forseggjort. Foto: Foto: Trude Håland

Enorme mengder

«Ureiste blomar til alle livets små og store anledningar, dyrka med kjærleik på ein gard på Jæren».

Setningen står i biografien på instagramkontoen @blomivase. Det vesle firmaet heter kun Blom.

Det er nettopp det den blomstergale dama gjør; hun dyrker fine blomster som omsorgsfullt stelles og som kan bruker i vaser. Små og store, runde og ovale eller lange og høye.

Snittblomstene hun bruker, er så kortreiste som det går an å bli. De dyrkes nemlig på Særheim, eller tas inn fra hagene til farmoren og farfaren. På slektsgården har hun fått et område på rundt ett mål å boltre seg på.

– Her har farfar og jeg plantet 1300 georginer. De kommer i masse forskjellige farger. Det er sikkert 700 varianter av georginer, smiler Fjola og viser vei videre nedover i det som skal bli et enda større blomsterunivers.

– Go big or go home, ler hun, og forklarer at 400 peoner vil vokse opp på en del av radene.

Fjola Særheim har rundt ett mål å boltre seg på i sitt blomsterunivers.
Fjola Særheim har rundt ett mål å boltre seg på i sitt blomsterunivers. Foto: Foto: Trude Håland

Islandsk navn

Men det tar sin tid. Peoner er nemlig en art av den seige sorten, som trenger noen år på å bli fine.

– Nå skal de lage røtter, og så skal jeg høste inn bøttevis av dem om noen år. Det er godt jeg er av den tålmodige sorten, sier hun og understreker at det ikke er sagt med ironi, men at hun faktisk er utstyrt med en solid dose tålmodighet.

– Da jeg var liten jente ga farmor meg en eske med frø, som jeg skilte ut og sådde ett og ett om gangen med en tannpirker, forteller Fjola.

Det litt spesielle navnet er hennes ekte, selv om mange har trodd hun bruker det fordi det jo assosieres med en blomst. Men Fjola er islandsk og moren var fast bestemt på at den første jenta i familien skulle kalles opp etter hennes egen søster fra hjemlandet. Etter sju Karl-er, kom Fjola.

Fjona Særheim sier hun føler seg heldig som kan gå på jobb og oppgaven er å binde ti buketter av egendyrkede snittblomster.
Fjona Særheim sier hun føler seg heldig som kan gå på jobb og oppgaven er å binde ti buketter av egendyrkede snittblomster. Foto: Foto: Trude Håland

Deler ut ros

Hun er snar med å si at hun er glad for å ha mange menn i livet sitt. Mannen, faren, svigerfaren og farfaren, for å nevne noen.

– De hjelper med det strukturelle og tar de tunge takene.

I tillegg roser hun mange venner og kjente som har vært bidragsytere siden starten, og blant annet deltatt på planting og utkjøring av kompost.

– En veldig god venninne av meg har hjulpet meg mye, og det er jeg utrolig takknemlig for.

Hun rusler videre nedover, stopper litt opp ved staudefeltet og røper at hun er skikkelig nerdete når det kommer til blomster.

Mye arbeid bak hver bukett

Totalt er det rundt 120 sorter blomster i alle mulige farger hun kan leke seg med når hun binder bukettene.

Hun bærer inn noen bøtter i et rom i det gamle fjøset. Stikker hånda i lommen og tar opp ei saks.

Med kjappe, nesten automatiserte bevegelser danderer hun en bukett på få minutter. Men selv om det skjer på få strakser, ligger det mye arbeid bak.

Blomstene er dyrket fram siden januar.

– De er som babyer, de må få omsorg og passes på. Jeg bruker omtrent alt i bukettene mine. Også det man betegner som ugress. Som revebjelle. Jeg synes revebjellene er utrolig vakre og de egner seg godt i buketter. Og bare se for deg store melkespann med masse revebjeller oppi. Det er skikkelig fint, sier hun begeistret.

Blomstene får godt stell: – De er som babyer, de må få omsorg og passes på.Foto: Trude Håland

I barndommens paradis

Om jobben ikke er en lek, er den en dans på roser – bokstavelig talt.

Å ta turen de fire kilometerne fra Bryne, hvor hun bor med familien sin, opp til barndommens paradis på gården på Særheim, gjør hun med glede. Der bodde hun med foreldrene i fire år, før de flyttet inn i eget hus på samme tomt.

Nå er det ikke lengre drift her, og fjøset har Fjola store planer for. Men det får bli en annen sak, en annen gang. Det er likevel et rom i fjøset som fungerer som arbeidslokale.

– Jeg er vant til å bo så landlig og fritt. Å ha jobben min «hjemme», føles veldig bra.

Den kreative dama er ikke utdannet blomsterdekoratør, men har en bachelor i økonomi og administrasjon. I flere år var hun ansatt som regnskapsfører i Jæren rekneskapslag, et steinkast fra drivhustunnelen hvor denne formiddagens kaffe inntas.

– Kan det ikke dyrkes på Særheim, havner det ikke i bukettene mine. Jeg er veldig opptatt av at det skal være en bærekraftig drift og å sette minst mulig klimaavtrykk, sier Fjola.
– Kan det ikke dyrkes på Særheim, havner det ikke i bukettene mine. Jeg er veldig opptatt av at det skal være en bærekraftig drift og å sette minst mulig klimaavtrykk, sier Fjola. Foto: Foto: Trude Håland

Bærekraft i fokus

Roseduften henger i lufta og i taket slynger druerankene seg tett i tett. De ble høstet og laget vin av i fjor, men var ikke til å drikke. Men i maten var den god, får vi vite.

– Kan det ikke dyrkes på Særheim, havner det ikke i bukettene mine. Jeg er veldig opptatt av at det skal være en bærekraftig drift og å sette minst mulig klimaavtrykk, sier Fjola.

Det betyr at alt, fra innpakningspapir til hyssingen til å binde bukettene med, er resirkulerbart. Dessuten går det mye i gjenbruk. De svarte plastbøttene blomstene står i, hentes fra dagligvarebutikker, vaskes og brukes på nytt. Drivhuset er selvsagt ikke oppvarmet.

Hun finner fram to kopper med blomstermotiv og setter en kanne på bordet. Alt er farmorens. Hun forteller om hvorfor hun endte opp med å analysere tall og hvorfor hun ikke angrer på at hun sluttet, selv om hun hadde en fin arbeidsgiver og gode kolleger.

– Da jeg ble voksen fant jeg ut at jeg måtte ha en «voksenjobb». En jobb som var forutsigbar og forenlig med A4-livet. Så ble det tre års studier ved BI. Men jeg drev alltid med blomster ved siden av. Det begynte med at jeg fikset blomster til ulike anledninger, og så ballet det på seg.

Det tar ikke mange minuttene å binde sammen en bukett av snittblomster.
Det tar ikke mange minuttene å binde sammen en bukett av snittblomster. Foto: Foto: Trude Håland

Jungeltelegrafen

Til slutt så hun ingen annen utvei enn å slutte i regnskapsbyrået og heller gjøre det hun brant for. Hun har aldri sett seg tilbake.

– At jobben en dag kan være å plukke blomster til ti buketter, synes jeg er fantastisk.

Hittil har hun ikke reklamert noe særlig utover de fargerike innleggene på Instagram. Men jungeltelegrafen har gjort jobben. Oppdragene har vært mange, og i vår har hun vært travelt opptatt med bryllup, konfirmasjoner, samt små og store begivenheter ellers i livet.

– Jeg har en del faste leveranser, blant annet til Rits og Brix på Bryne. Jeg også levert en del til ulike bedrifter.

«Ureiste blomar til alle livets små og store anledningar, dyrka med kjærleik på ein gard på Jæren» har blitt tatt vel imot, og det er mange som har hentet helgebuketten fra det lille utsalget i Postveien på Særheim.