(Dalane Tidende) Inger Merethe Bjerkreim (H) la fram fellesforslaget fra de tre partiene.

– Dette er en stor og prinsipiell sak. Ny kraftproduksjon krever areal, og arealdisponeringer er krevende og viktige. Derfor er det avgjørende at dette behandles på en god måte. Fylkesdirektøren er nyansert i sin saksutredning, men på vegne av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre legger jeg fram et forslag med en mer positiv ordlyd enn det som ligger i innstillingen, signaliserte fylkespolitiker Bjerkreim – som også er fra Bjerkreim.

Fylkesdirektøren tok til orde for å fremme innsigelse mot vindkraftplanene på Moifjellet. Også Statsforvalteren er kritisk til planene som Statkraft står bak.

– Kan bidra til å få ned den skyhøye strømprisen

Inger Merethe Bjerkreim legger blant annet vekt på energiprodukssjonen fra Moifjellet vil utgjøre mer enn «et relativt stort bidrag», slik fylkesdirektøren skriver i sin utredning.

– Det vil være et stort bidrag. Til sammenligning planlegger Statkraft å investere 70 milliarder kroner i oppgradering av vannkraftverk de neste åra, noe som gir 1 terawattime (TWh) i ny kraftproduksjon. Med 10 milliarder kroner i planlagt vindkraft vil det gi 2 TWh, hvorav nærmere 1 TWh er bidraget fra Moifjellet alene. Det er av stor betydning å få realisert denne parken, som gir så stor kraftproduksjon inn på linjene våre, kutter klimagassutslipp og får fart på den grønne omstillingen, argumenterte Inger Merethe Bjerkreim.

Hun viste til at flere næringsutviklere vil få tildelt strøm, og at en utbygging på Moifjellet også kan bidra til å få ned den skyhøye strømprisen vi har sett over tid – både for husholdninger og næringsliv.

– I tillegg vil jeg løfte beredskap som et argument. Det er behov for et massivt taktskifte for å sikre overskudd av fornybar energi, nå klimamålene og opprettholde industriell handlekraft. Svært lite har skjedd de siste årene, og det har vært alt annet enn et taktskifte, framholdt Høyre -politikeren.

– Konsekvensen er kun vurdert som middels negativ

Det som derimot har skjedd etter 2023, er at verden er blitt mye mer urolig og uforutsigbar, poengterte hun.

– Aldri har beredskap stått høyere på dagsorden, og det å sikre nok strøm er også et beredskapsspørsmål. Så hvorfor skal vi utvikle akkurat i Bjerkreim og på Moifjellet? Vindforholdene er stabilt gode, det er ledig nettkapasitet, og det ligger til rette for transport av de store komponentene som kreves, påpekte Inger Merethe Bjerkreim i debatten.

Hun erkjenner at det eventuelt blir store inngrep, og at det vil gå ut over naturen.

– Det er selvsagt også leit for dem som blir negativt berørt av tiltaket. Men etter en omfattende utredning er den samlede konsekvensen vurdert som middels negativ. Jeg vil nesten se hvilke andre kraftutbygginger som kommer ut med kun en middels negativ konsekvens, og vi vurderer fordelene som større enn ulempene, fastslo Bjerkreim.

Stadig større behov for energi

Arbeiderpartiets Frode Berge stilte seg bak innlegget fra Høyre-representanten. Partiet har også vært med på å utforme fellesforslaget.

– Vi er glade for at det ser ut til å få flertall i fylkesutvalget, og jeg vil takke alle som har bidratt til en god prosess rundt dette. For dette er ikke enkelt. Det er en utrolig spennende og viktig sak. Men jo større, viktigere og mer spennende en sak er, desto vanskeligere blir den gjerne, fordi avveiningene er krevende, forklarte Berge i sitt innlegg.

Det som har vært tunga på vektskåla for Arbeiderpartiet i denne saken og i avveiningene som er gjort, er behovet for ny, fornybar energi.

– Vi trenger mye av det, og behovet er grundig dokumentert. Selv om vi er i en overskuddssituasjon i dag, vet vi at alt tyder på at det vil endre seg i løpet av relativt kort tid. Med tanke på klimautfordringer og framtidige arbeidsplasser er det et stadig større behov for ny, fornybar energi, sa Frode Berge.

Viste til eksisterende infrastruktur

Han mener Moifjellet vindkraftverk er et prosjekt med økonomisk bærekraft.

– Jeg er positiv til å jobbe videre med for eksempel kjernekraft, men det er langt fram. Dette prosjektet vil gi et betydelig bidrag til produksjonen av ny, fornybar energi. Samtidig handler ikke saken bare om Bjerkreim, men også om Dalane og arbeidsplasser generelt, leverandører og store investeringer. Det som også har vært viktig for oss, er det faktum at vindkraftverket blir liggende i et område som fra før er utbygd, og at det allerede finnes infrastruktur der. Det argumentet kan brukes begge veier, men det er også et argument for prosjektet, konkluderte Berge, som mener det er viktig at NVE gjør en grundig jobb i den videre konsesjonsprosessen når det kommer til avbøtende tiltak.

– Det ligger også viktige føringer i forslaget vi vedtar, minnet Ap-politikeren om..

Mener det blir en effektiv vindpark

Vebjørn Mathiesen Solli (KrF) trakk linjene tilbake til den første, store vannkraftutbyggingene i landet og viste til hva de har betydd historisk sett.

– Den har muliggjort en storstilt industrisatsing basert på billig og utslippsfri elektrisk kraft. Det har gitt attraktive arbeidsplasser i hele landet og ikke minst gode inntekter til kommunene, poengterte sokndølen.

Han mener det er ingenting som tyder på at vi ikke vil trenge mer kraft i framtida.

– Det er dette behovet KrF mener må veie tungt i denne saken. Vi er i en brytningstid og står overfor en betydelig utbygging i Bjerkreim. Andre steder i landet har utbyggingen nærmest stoppet helt opp, men i Bjerkreim – med Statkraft som initiativtaker – foreslås det en effektiv vindpark. Det er et relativt lite inngrep sett i forhold til den energimengden som vil bli produsert, argumenterte Solli.

– Vil gi sårt tiltrengte arbeidsplasser

KrF-politikeren er også opptatt av at «verdens største vekstnæring» står på trappa og banker på, nemlig datasenterne.

– De vil være hos oss fordi vi har miljøvennlig kraft, og de ser spesielt til Rogaland og områdene rundt Bjerkreim på grunn av tilgjengelig kraft og nett i dette området. Datasentrene vil gi arbeidsplasser som er sårt tiltrengt når aktiviteten på norsk sokkel går ned. Vi trenger energieffektivisering, oppgradering av vannkraft og mer solenergi, men vi trenger også vindkraft der forholdene ligger til rette for det. KrF erkjenner at vi trenger mer fornybar energi. Det betyr ikke at vi sier ja til alle prosjekter, men vi må være ærlige om kraftbehovet. Investeringer og utbygginger vil gå til andre land hvis ikke, understreket Vebjørn Mathiesen Solli.

Kjartan Alexander Lunde (V) var blant representantene som utgjorde mindretallet i fylkesutvalget. Han er opptatt av at noen naturområder er mer verdt enn krafta vi kan hente ut av dem.

– Moifjellet er et slikt sted. Dette er ikke en sak der vi mangler kunnskap om naturkostnaden. Moifjellet har vært vurdert før, og konfliktene med natur, landskap og fugleliv er godt dokumentert. Spørsmålet er om vi fortsatt mener at noen områder er så verdifulle at de bør få stå i fred. For Venstre er svaret ja, sa Lunde til Dalane Tidende allerede i forkant av tirsdagens møte i fylkesutvalget.

– Kan ikke brukes som rabattkupong

Han reagerer på at det politiske flertallet blant annet bruker eksisterende utbygginger i området som argument for å bygge mer.

– Jeg kommer til motsatt konklusjon. Vi kan ikke bruke gårsdagens naturtap som rabattkupong på morgendagens. Moifjellet er et av de store, gjenværende, inngrepsfrie naturområdene på Høg-Jæren, med store områder verdifull kystlynghei og viktig fugleliv. Det planlegges nå inntil 38 turbiner og rundt 38 kilometer nye veier. 93 prosent av det permanente arealbeslaget vil ramme kystlynghei. Det gjør også argumentet om at området «allerede er preget» underlig. Moifjellet er ikke et tomrom mellom vindkraftverkene. Det er naturen som fortsatt står igjen, argumenterer Venstre-representanten.

– Hvis ikke naturen skal få vinne på Moifjellet, er det verdt å spørre hvor den egentlig skal få vinne, er hans konklusjon.

Lunde fikk støtte fra blant andre Svein Erik Indbjo (Frp)

– Det er et svært godt innlegg som vi i Frp støtter fullt ut, signaliserte han.

– Hvis vindpark er greit her, er det greit over alt, sa Hanne Marte Vatnaland (Sp), som viste til at det på Moifjellet er «massivt med ulemper og hensyn i alle retninger».

– Senterpartiet er for mer fornybar kraft, men én plass må vi trekke ei grense, uttalte Vatnaland.

– Ikke grenser for hva vi skal legge flatt

Hun viste til at Olje- og energidepartementet sa nei til vindkraft på Moifjellet tilbake i 2012.

– Grunnlaget fra den gang står seg like godt i dag, synes Sp-politikeren, som er opptatt av at de planlagte vindturbinene eventuelt vil ruve enormt i terrenget og påvirke friluftsliv, sårbar natur og dyreliv veldig negativt. Det kan også bli konsekvenser for Forsvarets radar.

Monika Kvilhaugsvik (SV) er helt på linje.

– Det ser ikke ut som det er grenser for hva vi skal legge flatt for alle som har en bedriftsidé. I dette tilfellet vil vi ødelegge det største, gjenværende, inngrepsfrie naturområdet på Høg-Jæren. Det vil også føre til en oppdeling av kystlyngheiområdet, som vi har et særlig ansvar for i Rogaland, framholdt hun.

Høyres gruppeleder, Erlend Jordal, støttet derimot opp om det partifellen Inger Merethe Bjerkreim sa tidligere i debatten.

– Dette er et kraftverk som vil være av nasjonal betydning. Det er alltid vanskelige avveininger, og det er alltid slik at all kraftutbygging vil påvirke naturen og miljøet rundt oss – man kommer aldri utenom det. For Høyre sin del vil jeg si at noe av det som ligger til grunn for oss, er at kommunen er positiv. Industrien står i kø for å få elektrisitet, og da snakker vi ikke bare om den nye industrien, men den eksisterende – den som holder på med alt det vi lever av i dette fylket. Den trenger strøm i morgen, ikke om 10 år, sa Jordal.

Han la til:

– Dette er et utrolig viktig prosjekt. Vindmøllene lager penger ut av luft, pleier jeg å si.

Under avstemmingen i fylkesutvalget ble fellesforslaget fra Høyre, Ap og KrF vedtatt med ni mot seks stemmer.