Etter fire år med jobbpendling til Oslo, ble det spontant boligkjøp i Fredrikstad. Det er ikke Oslo, men heller ikke langt unna. Det var et av kriteriene.
50 minutter med tog går kjapt.
For er det et sted Tanja kjenner at hun får puste, er det i hovedstaden, som hun opplever som ekstremt fargerik. Der det er steder hun kan gjemme seg helt bort og bare være. Gå på kafé helt alene og sitte og nyte en kopp kaffe eller et glass vin blant fremmede.
– Jeg har alltid likt Oslo. Det var som om noen viste meg en annen verden, smiler hun.
Huset med stor h
Det er en sjelden solfylt maidag på Bryne. Tanja nyter en kopp kaffe i stua på Kvålefelet på Bryne, som snart ikke er i hennes og familiens eie lengre. Rett før helgen ble boligen lagt ut for salg.
Det er her hun, mannen Thomas og barna Tobias og Tuva har bodd siden våren 2003.
Hun omtaler hjemmet sitt som huset med stor h.
– Jeg har elsket å bo her og kommer garantert til å hulke meg gjennom hvert eneste rom. Det er ikke tull en gang. Det blir fælt, for jeg har så mange gode minner herfra, sier hun, og snakker varmt om kjøkkenkroken som er yndlingsplassen.
– Jeg senker skuldrene totalt når jeg er i dette rommet, med kattene som smyger seg rundt beina mine mens jeg tar et glass vin, lager god mat med behagelig musikk i bakgrunnen og stearinlys på bordet. Jeg blir rolig av å være på kjøkkenet. Det er min egen lille oase.
– Kontrasten er berusende
I løpet av pendlerårene disponerte hun et leilighet på Grønland, og kanskje var dét årsaken til den brå forelskelsen.
– Jeg opplevde en enorm kjærlighet til dette mangfoldet, som er særdeles synlig i dette området. Grønland betraktes kanskje ikke som det beste stedet å bo, men jeg har ikke følt meg utrygg ett eneste sekund. Det er nydelig å gå ut på gata og bare stoppe opp, snuse inn lukten av verden, der ingen synes noen er rare og «alt» er normalt. Jeg digger følelsen av å være en bitte liten brikke i denne store, fargerike byen.
Et av hennes favorittøyeblikk er når hun går over broa mot Bjørvika.
– Midt på broa er hybelen og Grønland bak meg, og så kikker jeg framover, mot Barcode og business-folkene som kommer hastende imot meg. Den kontrasten er berusende, ler hun.
Flytter etter barna
Neste stopp er Fredrikstad, hvor sønnen og samboeren bor. Et splitter nytt i bydelen Værste ble spontant kjøpt tidligere i vinter. Nå er det ingen vei tilbake.
– Det handlet om å ta et valg. Skulle vi bo i et hus vi elsker eller der framtidige barnebarn skal vokse opp. Både sønnen og datteren vår har gitt beskjed om at de ikke vil flytte tilbake til Jæren. I tillegg er jeg gift med en østlending. Så da er det kanskje på tide.
Inntrykket av det som blir hennes nye hjemby er utelukkende positivt.
– Fredrikstad er en fantastisk sommerby og vi bor et par minutters gange til alle tilbudene som finnes, fra butikker, til restauranter og kulturopplevelser.
Master i ledelse
Tanja er oppvokst på Nærbø, har studert utenbys og bodd på Bryne i 23 år. Etter rundt 20 år som daglig leder i barnehager forlot hun en trygg jobbtilværelse for å gjøre foredrag og kursvirksomhet til et levebrød gjennom firmaet «Raus ledelse».
Da pandemien traff vinteren 2020, var det slutt på oppdragene og reisevirksomheten rundt omkring i hele landet, fra Lindesnes til Nordkapp.
All inntekt forsvant over natta.
Da kom også panikken snikende. Hun måtte gjøre noe som kunne gi henne flere bein å stå på framover.
Med sin lidenskap for relasjoner og ledelse bestemte hun seg for å ta en master i emnet. Den fullførte hun ved siden av full stilling som direktør for Norlandia-kjeden sine Oslo-barnehager hun fikk underveis i studiene.
Direktørjobb
Det siste året forsket hun på ledere som lykkes over tid. Hva gjør disse stayerne som leverer gode resultat år etter år?
Bakgrunnen var at hun gjennom sin egen jobb, kom i kontakt med denne typen ledere.
– I rollen som direktør satt jeg i toppledergruppen og jobbet strategisk med organisasjonens mål, samtidig som jeg ledet og fulgte opp daglige ledere. De står i en kontinuerlig driftshverdag, ofte preget av høyt sykefravær og mangel på fagfolk. Balansen mellom kravene til strategisk utvikling og behovet for operativ støtte tett på driften har vært en krevende, men viktig del av rollen.
Masteroppgaven ble etter hvert til et nytt foredrag: «Hvem tar vare på lederen», som hun har fartet rundt med, både i barnehagesektoren og øvrig næringsliv.
Sier nei til mye
Mange er vant til å se en sprudlende og utadvendt Tanja fra scenen. Hun som er engasjert til fingerspissene, serverer et klokkeklarenklart budskap, ispedd en dose morsomme betraktninger, som formidles på en menneskelig måte
De fleste vet imidlertid ikke at 54-åringen faktisk er introvert.
– Jeg sier nei til nesten alt sosialt, spesielt når jeg er i Oslo. Jeg går mye tur og er på kafé alene hver dag. Jeg velger å sitte alene og jeg elsker å være alene inne i mitt eget hode. Ja, jeg får glede, inspirasjon og kjærlighet av andre mennesker, men sjelden energi, sier hun ærlig.
Jærsk bondevett
Tidvis er det flere som utfordrer henne på at hun omfavner et pulserende, urbant storbyliv framfor rolige og sindige Jæren. Til dem har hun gode svar.
– Jærbuen kommer hinsides fram i meg innimellom. Hele verdikompasset er så jærsk det kan bli. Det har jeg i ulike lederroller kjent på flere ganger, sier hun.
– Hvordan?
– Når det blir for mye byråkrati. Når alt skal være standarder og retningslinjer – oppskrifter – man må rette seg etter. Jeg liker ikke for mye «griller». Da er det bedre å tenke som en jærbu, som bretter opp ermene, bruker hodet og fikser opp, uten noe «visvas». Det trenger ikke alltid være så formelt. Heller ærlig og ekte.
Hun smiler forsiktig når hun forteller om episoder fra jobblivet.
– Man må tørre å være uenige. Læringen ligger i å stå i ubehaget. Det er kun utenfor komfortsonen man er i vekst.
Kreative tanker
Med skrekkblandet fryd har hun sagt opp direktørstillingen. Den store livsendringen med å flytte hverdagen 100 prosent til et helt nytt sted, var medvirkende.
– Jeg synes jo det er vågalt å forlate en godt, fast betalt jobb. Samtidig har jeg parallelt holdt liv i firmaet mitt. Planen er at Raus Ledelse skal være min jobbarena framover. Ikke bare konsentrert på Østlandet, men også her i området. Jeg håper jo å komme til Jæren med jevne mellomrom, sier Bø Uggerud.
Hodet er alltid proppfullt av kreative tanker.
Gjennom de utallige kafébesøkene i Oslo har hun skrevet ut flere notatbøker. Det finnes mange ideer på blokka.
Kan hende det klekkes ut et nytt konsept. Som favner bredere enn ledelse.
Akkurat nå er det ingenting som er hogget i stein.