Det var ingen andre gjester på stedet da jeg kom til Møllehagen restaurant klokken 18.30 denne torsdagen og ble tatt imot av servitør Aurelia Skår Håland.
Hun tok meg med ned i den nederste avdelingen på restauranten der hun plasserte meg ved et vindusbord med Bryneånå og uteserveringen på stedet som nærmeste nabo.
Det kom vann på bordet, og jeg fikk også bestilt en øl. Like etterpå kom servitør og vinkelner Bjørn Henning Meyer-Woll og satte den på bordet foran meg. Vi pratet litt om vin. Meyer-Woll fortalte at han har planer om å ha vinsmakinger her nede, men at det ikke har blitt noe enda.
Så pratet vi om menyen. Meyer-Woll sa at signaturrettene deres er plankesteiken deres (459,-). Jeg har lest om den – og i mitt hode høres den ut som en vanvittig 1990-talls raritet.
Indrefilet med potetmos som sprøytes ut med en sprøytepose på en planke, der kjøtt og potetmos stekes ferdig i ovnene og serveres med baconsurret asparges, grillet tomat og stekte grønnsaker, samt rødvinssaus og bernaisesaus.
Møllehagen har også en annen raritet på menyen – black rock steak (459,-).
Dette er indrefilet som blir servert på en 450 grader varm stein – slik at du ifølge menyen kan steke den selv, akkurat slik du liker den.
Jeg var ikke kommet til Møllehagen for å lage maten min selv, men for å finne ut hvordan de lager den. Skulle du velge å lage den selv kan det være greit å få med at det følger bare saus med den – og at det øvrige tilbehøret må du velge utenom, noe som fort kan gjøre den til en kostbar biff.
Biffen til Al Capone eller?
Det endte med at Meyer-Woll anbefalte «Al Capones famous peppersteak» (459,-) – og da ble det den ene treretteren til Møllehagen der biffen til Al Capone er hovedretten (739,-).
Jeg spurte Meyer-Woll om han kunne finne viner som passet til maten. Like etterpå kom han med et vinglass som han satte på bordet.
Jeg har aldri vært på Møllehagen før og kikket meg rundt. Stedet er stort, og det er lenge siden jeg har vært på et sted der det ikke spilles en eller annen form for bakgrunnsmusikk.
I stedet hørte jeg susingen fra ventilasjonsanlegget. På Møllehagen er det brunt gulv, brune stoler, brune bord og hvitt tak med spotter. I avdelingen oppe, som er adskilt med den nede med en glassvegg, er det svarte stoler, planter og et slags tre.
Jeg tenkte at Møllehagen har ålreite lokaler, selv om jeg fikk følelsen av å være i en slags hotellrestaurant – uten å være det – og selve beliggenheten er det ingenting å si på – den må være Brynes beste.
Druetypisk og god
Meyer-Woll kom med vin, og sa at han hadde funnet fram La Sablette Sauvignon Blanc, at den kom fra Frankrike, at den hadde litt sødme som gjorde at den passet til chilien og hvitløken i forretten som var scampi marinera.
Jeg smakte på den og kom til at den var en druetypisk og god sauvignon blanc.
Like etterpå kom han med en trefjøl med mat og sa at kjøkkensjefen hadde funnet ut at jeg skulle få smake på mer enn bare scampien – og fortalte at jeg også hadde fått deres hvitløksbrød og kamskjell med kremet hvitvinssaus.
Det jeg ikke hadde fått var en tallerken til å ha maten på. Dermed fikk jeg spise fra fjølen.
Uvanlig mye tyggemotstand
Scampiene var gode og kom i smør med smak av sitrus. Riktignok hadde de uvanlig mye tyggemotstand til å være scampi – og det var lite og ingenting preg av chili og hvitløk i retten.
Jeg hadde også fått mykt og godt hvitløksbrød med en god dose ost og mild hvitløkssmak sammen med en helt grei og mild aioli.
Kamskjellet var høydepunktet blant forrettene og var akkurat passe stekt, godt og saftig og ble servert sammen med en god og syrlig hvitvinssaus. Vinen passet godt til maten – også til den maten jeg ikke hadde bestilt.
Klar for hovedrett?
Meyer-Woll lurte på om jeg var klar for hovedrett. Det var jeg, og like etterpå kom han med et nytt vinglass og en flaske med Cune Crianza 2021 og sa at de var litt krydder i maten – og at det samme har en spansk riojavin.
Vinen var fruktig og god – og det skal Meyer-Woll og Møllehagen ha. Det er bra temperaturer på vinene de serverer.
Flott stekt
Meyer-Woll kom med Al Capone peppersteak med sesongens grønnsaker, peppersaus og stekte båtpoteter.
Jeg må tilstå at jeg har lurt på hva Al Capone har med denne retten å gjøre, men har ikke funnet ut av det. Selve biffen hadde fått forsiktig dryss av maldonsalt, noen korn med rosépepper og en rosmarinkvist som lå på biffkniven.
Jeg skar over den og så at den var flott stekt. Jeg smakte på kjøttet som hadde god kjøttsmak.
Sesongens grønnsaker var blomkål, pastinakk, paprika, brokkoli og gulrot som var stekt.
Umiddelbart var det vanskelig å få noe inntrykk av sausen, da det var så lite av den, men jeg kom til at den var mild og god og smakte forsiktig av pepper og rosépepper.
Jeg spiste mer av kjøttet som ikke var den møreste indrefileten jeg har spist – og heller ikke den beste. Det var god peppersmak av den – og jeg hadde fått gode stekte poteter og god vin til maten.
Går ikke akkurat fort
Meyer-Woll pusset glass i baren. Jeg satt der for meg selv og tenkte at det går ikke akkurat fort når det gjelder serveringen på Møllehagen, men så kom han og lurte på om jeg var ferdig. Han lurte på om alt smakte, og det gjorde det jo. Like etterpå kom han ut og lurte på om de skulle vente litt med desserten.
Ikke i det hele tatt, var svaret.
Så kom Meyer og skjenket opp et glass med Grahams LBV, sa at han var veldig glad i portvin og at den ville være utmerket sammen med sjokoladefondanten som forhåpentligvis snart skulle komme på bordet.
Jeg fikk varm fondant som hadde fin og flytende kjerne og var pyntet med melis og sitronmelisse og var veldig god sammen med isen den ble servert med.
Tallerkenen var også utstyrt med jordbær, bringebær, blåbær og physalis – og jeg skal ikke være surmaget over verken desserten eller det som den var pyntet med – for den var god den.
Konklusjonen er at du på Møllehagen får god mat – mat som er litt traust, litt avleggs og som egentlig er ganske så kjedelig.
Miljø: 4 av 6 prikker
Møllehagen har fine og store lokaler som kanskje er litt upersonlige og hotellpregede, samtidig som beliggenheten må være Brynes beste.
Meny og vinkart: 4 av 6 prikker
Menyen til Møllehagen er av det omfattende slaget der det virker som om meningen er at alle skal finne noe de liker, skjønt den kan vanskelig beskrives som spennende der den befinner seg i skjæringspunktet mellom restaurant- og gatekjøkkenmat.
Velg mellom fem forretter der du både får fiskesuppe, scampi, hvitløksbrød, kamskjell og tapastallerken (139,- til 219,-). Blant hovedrettene kan du velge mellom tre biffvarianter med indrefilet (449,- til 459,-), to pastavarianter (289,-) og tre burgere (299,-). Du kan også gå for Møllehagens t-bone steak (649,- per person og minimum to personer), kveite (439,-), cæsarsalat (279,-), grillet ishavsrøye (389,-) og grillet kylling (399,-).
I kategorien «kokkens favoritter» får du jærsnadder som egentlig er kyllingsnadder eller biffsnadder (359,-), entrecôte og lammeskank (409,-).
Det lar seg også gjøre å bestille to treretters menyer der den ene er med ishavsrøye og hvitløksbrød, den andre med pepperbiff og scampi – der begge har sjokoladefondant til dessert (729,- og 739,-). Ungene kan velge mellom burger, kyllingnuggets, kjøttboller og fish & chips (119,-) – og til slutt kan du bestille ekstra av diverse som diverse poteter, salat, forskjellige grønnsaker, løkringer og chili cheese, for å nevne noe (29,- til 89,-).
Når det gjelder vinkartet er det ikke all verdens spennende, men Møllehagen skal ha for at en del av vinene er å få på glass.
Maten: 4 av 6 prikker
Jeg trekker litt for seige scampi og litt seig indrefilet, skjønt maten på stedet er god den. Ankepunktet er at den er litt traust, avleggs og egentlig ganske kjedelig.
Drikke: 5 av 6 prikker
Servitør og vinkelner Bjørn Henning Meyer-Woll hadde funnet fram bra viner med korrekte temperaturer som passet godt til maten de ble servert til.
Servering: 4 av 6 prikker
Hyggelig og for så vidt dyktig og kunnskapsrik servering. Det til tider gikk litt treigt med tanke på hvor få mennesker det var i restauranten.
Totalvurdering: 4 av 6 prikker
God, men litt traust, avleggs og kjedelig mat, og hyggelig servering i litt upersonlige omgivelser på stedet som må ha Brynes aller beste beliggenhet.
