– Dette er nok de største trærne jeg har hogd på Jæren, sier den erfarne skogsarbeideren, Johnny Hadland, når Jærbladet treffer ham midt i hogstfeltet.
I fem år var han skogvokter i Njåskogen.
Nå er han en av de 16 ansatte i Lloyd Vaule As, skogsentreprenøren med hovedkontor på Vikeså, som ofte er å se der skog felles i Rogaland.
Denne gang måtte selv den effektive skogsmaskinen gi opp. Ikke fordi den ikke kom seg fram her oppe, der flate Jæren møter fjellene og knausene mot Bjerkreim og Gjesdal.
Noen trær ble for store for maskinen.
Kloa med saga nådde ikke rundt stammen. Dermed måtte flere trær felles på den gamle måten, med vanlig motorsag.
Se til Jæren
Bare ett av trærne ga alene over ti kubikk tømmer.
Til sammenligning er tømmerhoggerne i de dype skogene på Østlandet gjerne fornøyd hvis tre trær gir en kubikk.
– Det uvanlige her var at det var så mange slike store trær. Noen var en meter i diameter og over 40 meter høye, sier Lloyd Vaules daglige leder, Marius Omlid.
Oppsummeringen viser uttak av 1600 kubikk skog og over 50 tømmertransporter passerte den brua som måtte lages for å realisere hogsten.
– Trærne har tydeligvis hatt god jord, de har stått lenge, blitt stelt godt og har en spesiell, god kvalitet, konstaterer skogsentreprenøren.
Tømmerlandet
– Litt morsomt dette, at vi på Jæren får oppmerksomhet for trær, humrer grunneieren selv.
Før var det helst en vindskeiv rogn som ble trukket fram som treet for vår landsdel.
Nå viser Ådne Øverland vei til nye Jæren, tømmerlandet Jæren. Inn i riket etter kulturpersonligheten og naturvennen Einar Sæland.
– Det var Einar som plantet denne skogen – i 1953, forklarer Øverland.
Selv vokste han opp på Nøtterøy ved Tønsberg.
Eiendommen
Einar Sæland var onkelen, han hadde ikke barn og slik ble det til at da en ung kar fra Østlandet ble bonde og eier av en de mest spesielle landbrukseiendommene på Jæren:
Han arvet den 1500 dekar store eiendommen som også omfatter Sælandskogen og Urådalen, det svært populære turområdet som er sikret for allmennheten gjennom landskapsvern og naturreservat. Det er hit mange jærbuer søker når det blåser. I tillegg inngår hustuftene på Lyngaland i gården.
– Det er ikke så mange bønder igjen i min størrelse. De andre slår seg sammen. Det kalles struktur-rasjonalisering, konstateres det.
Han kom hit i 1988. Selv klarer han seg med 20 kyr, sauene og skogen og – ikke minst – takket være en kone i jobb.
Se gamle Jæren
Nå legger han metermålet ut over en av stammene oppe i lia, med flott utsikt mot kulturlandskapet, der det har bodd folk siden bronsealderen og der slekta har holdt til siden 1700-tallet.
Like bortenfor ligger verneområdet. Der finnes en av de få restene etter de store eikeskogene som dekket store deler av Jæren da klimaet var enda varmere enn i dag.
Området er tilrettelagt med skilter og merkede stier, og det er Sælandgården som huser parkeringsplassen.
Den nye grunneieren synes som sin forgjenger at det er kjekt at folk bruker turområdet.
– Nå er det bare noen få dager til heggen blomstrer. Det er da det lukter vår. Tidligere var det ofte etter 17.mai, men det har stadig blitt tidligere, tipser grunneieren.
Glad og bekymret
Denne dagen, på den gamle, idylliske brua inn til Sælandsskogen, står Harald Lygren (77) klar med en lang teleliste for å feste vårens fugler til minnebrikken på olympusen.
Den tidligere naturfaglæreren på Time vgs er både glad og bekymret.
Glad fordi dette skogområdet er vernet.
Bekymret fordi han og flere fuglevenner merker at det generelt blir færre småfugler.
– Jeg tror tilbakegangen kommer på grunn av insektene. De taper kampen mot sprøytemidler og andre farer. Dermed blir det også mindre mat til fuglene. Se bare, nå søker disse fuglene langs bekken, det er her de nå finner de små insektene, sier Lygren og knipser på et blunk nydelige nærbilder av både fluesnapper og munk.
En annen turgåer kommer smilende forbi. Hun har hørt gjøken – og går hjem med en god vårfølelse.
Europa neste
Og skogsarbeideren som felte de store trærne lenger oppe, kan kanskje takke nettopp Sælandskogen for at han skulle få så mye tid i naturen.
– Akkurat her fikk jeg som ungdom være med Einar Sæland på skogplanting. Det sådde nok en spire for det ble bare slik at skogen også ble min arbeidsplass, lyder det fornøyd fra Johnny Hadland.
Mens 1600 kubikk tømmer fra Jæren, via havn i Egersund, er på sjøen for å bli kledning og reisverk i ulike prosjekter nedover Europa.