– Det er litt vemodig. Samtidig er det en tid for alt.
Den gamle låven har stått her i generasjoner. Nå står gravemaskinen på plass, containeren klar, og Eli Undheim følger med på at en historisk del av Smiegarden forsvinner.
Det er ikke smia som rives, den blir stående. Men bygningen ved siden av har gjort sitt.
– Litt rart er det jo, sier Eli.
Hun forteller at avgjørelsen har modnet over lang tid.
– Det er selvfølgelig vemodig. Samtidig er dette veldig gjennomtenkt. Jeg har tenkt på det lenge.
Gjennom dagen har naboer kommet innom. Noen er nysgjerrige, andre vil hjelpe til. Da Jærbladet kommer på besøk, er en god nabo i ferd med å bære ut de siste tingene som skal reddes fra låven.
Andre velger å holde litt avstand.
– Den ene naboen gikk inn, det ble for trist å se på rivningen. Det er flere som syntes det er vemodig at låven ikke skal stå her lengre.
Selv forsøker Eli å holde orden på alt som skal sorteres, flyttes, gis bort og kastes. Midt under intervjuet får hun plutselig øye på noe i inngangen til låven.
– Nei, nå ser jeg noen tulipanløk som jeg må redde. De er altfor fine til å gå til spille.
Eli har vært opptatt av å ta vare på mest mulig. Derfor er det heller ikke alt som havner i containeren. De gamle takpannene fra låven er allerede hentet, og skal få nytt liv som reservepanner på taket til gamle Tjåland skulehus på Skårland.
– Da kan jeg kjøre forbi og tenke at der ligger pannene fra løa.
Har brukt 15 år på Smiegarden
Da Eli Undheim flyttet tilbake til Undheim i 2009, hadde hun bodd nesten 40 år på Sørlandet. Egentlig hadde hun ikke tenkt å flytte tilbake, men da eiendommen plutselig ble lagt ut for salg, bestemte hun seg.
– Herlighet, at jeg turte, sa hun til Jærbladet i fjor.
Stedet hadde en helt spesiell betydning for henne. Her hadde hun lekt som barn, og den siste smeden som arbeidet der, var farens onkel.
Da Eli overtok, var det mye arbeid som ventet. Smia hadde stått ubrukt i flere tiår, og både bygninger og hage trengte en skikkelig oppgradering.
– Jeg var ved godt mot, så jeg ga bare på.
Gjennom årene som fulgte, brukte Eli store deler av tiden sin på Smiegarden. Samtidig fortsatte hun å jobbe ved lindrende avdeling for kreftsyke i Stavanger, mens hun bygde opp stedet slik hun ønsket at det skulle være.
– Jeg kunne ikke tenke meg å ha dette bare for meg selv.
Etter hvert ble Smiegarden et samlingssted for både sambygdinger og tilreisende.
Planlegger et hus for resten av livet
Selv om låven nå forsvinner, betyr ikke det at Eli forlater den fine plassen. Tvert imot håper hun at det skal bli hennes faste holdepunkt i mange år framover.
Planen er at det etter hvert skal bygges en mindre bolig på tomten. Eli understreker at planene ennå ikke er endelig spikret, men både tegninger, tomtedeling og nødvendige tillatelser er under arbeid.
Hun beskriver huset som en gjennomtenkt bolig, tilpasset livet hun ønsker å leve.
– Jeg har planer om å bygge en pensjonistbolig. Den skal være på ett plan, slik at jeg kan bruke både rullator og rullestol dersom det skulle bli nødvendig. Jeg håper at jeg kan bo her helt til jeg dør, så sparer jeg Time kommune for litt arbeid, sier Eli og ler.
Hun forteller at huset skal være smalt, med åpen stue- og kjøkkenløsning, store vindusflater og plass til å ta imot gjester.
Men selv om Eli Undheim har planer om å trappe ned litt, ser hun ikke for seg et stille pensjonistliv.
– Jeg har tenkt å fortsette litt med Airbnb.
Gjennom årene har hun hatt besøk av mennesker fra hele verden. Mange har kommet for å besøke Preikestolen eller Flørlitrappene, mens andre bare har ønsket noen rolige dager på Jæren.
– Folk kommer tilbake også, så det må være et godt tegn.
Får nye naboer
Samtidig som Eli planlegger framtiden, begynner også et nytt kapittel for det historiske huset ved siden av.
Et ungt par skal etter planen flytte inn til høsten.
– De hadde egentlig ikke tenkt å kjøpe noe som helst, men etter en visning endret de mening. De syntes det var et flott sted.
Selv håper hun at de vil trives.
– De får en stor tomt, og jeg håper de vil sette pris på eiendommen. Jeg har allerede hørt litt om planene de har for huset, så det blir spennende å følge med videre, forteller Eli.
