Bernhard Brunes og Kent Ruben Buås i Fellesforbundet Jæren har rundt 1.000 yrkesaktive medlemmer. I hotell- og restaurantbransjen er det langt mellom dei. Det tapar den enkelte på, meiner dei to.
Bernhard Brunes og Kent Ruben Buås i Fellesforbundet Jæren har rundt 1.000 yrkesaktive medlemmer. I hotell- og restaurantbransjen er det langt mellom dei. Det tapar den enkelte på, meiner dei to. Foto: Ingeborg Eliassen

Streiken mellom tilsette i hotell- og restaurantbransjen er inne i si fjerde veke, med krav om høgare løn og om at arbeidsgivarar skal forskottera sjukepengar.

Viss dei ikkje gjer det, kan sjukmelde bli gåande utan inntekt i veker og månader fordi Nav brukar lang tid på å behandla saka.

Måndag trappa Fellesforbundet opp presset. Til saman er 4.152 medlemmar i 322 bedrifter i landet tatt ut i streik, og mange hotell og serveringsstader har måtta skrumpa tilbodet sitt.

Nav burde utbetala straks og sjekka fakta og ta stikkprøver etterpå, meiner Bernhard Brunes, leiar i Fellesforbundet Jæren.
Nav burde utbetala straks og sjekka fakta og ta stikkprøver etterpå, meiner Bernhard Brunes, leiar i Fellesforbundet Jæren. Foto: Foto: Ingeborg Eliassen

Sola Strand Hotel har tilsette som er i streik. Det same gjeld ved Grand Hotell Egersund og ved ni andre overnattings- og serveringsbedrifter i regionen.

Ingen tariffavtaler

Men på Jæren går alt som normalt. Ingen er tatt ut i streik.

– Det er fordi det ikkje finst bedrifter med tariffavtalar i denne bransjen på Jæren, seier Bernhard Brunes, leiar i Fellesforbundet Jæren. Tariffavtale er ein bindande avtale som er forhandla fram mellom fagforeining og arbeidsgivar om lønn, arbeidstid, sosiale rettar og pensjon.

Fellesforbundet er del av LO, som har 5.292 medlemmar i Time, Klepp og Hå.

Dei jobbar for å få fleire. Sidan i vår har Kent Ruben Buås vore i sving som organisasjonsarbeidar som drar på bedriftsbesøk for å snakka med tilsette og med sjefar.

På hotell, kafear, gatekjøkken, pubar og restaurantar er det generelt få fagorganiserte. Organisasjonsgraden i bransjen er rundt 20 prosent, ifølge Fellesforbundet sentralt.

– Me har medlemmar på mange av desse stadane på Jæren, men dei er enkeltmedlemmar, ikkje klubbar, seier Brunes og Buås.

Forklaringa deira er at mange i bransjen jobbar deltid, er skuleelevar eller studentar som er innom i periodar, og at mange har utanlandsk bakgrunn og ikkje kjenner systemet.

- Det har skjedd her at enkelte har gått nokre ekstra veker utan utbetaling frå Nav. Men generelt har me ikkje hatt så mange sjukmelde, seier Mette Vigre, dagleg leiar ved Hotell Jæren.
- Det har skjedd her at enkelte har gått nokre ekstra veker utan utbetaling frå Nav. Men generelt har me ikkje hatt så mange sjukmelde, seier Mette Vigre, dagleg leiar ved Hotell Jæren. Foto: Foto: Ingeborg Eliassen

Betaler ikkje forskot

Dei to hotella på Bryne, Hotell Jæren og Bryne Kro & Hotell, har ikkje tariffavtalar.

Ingen av dei to bedriftene forskotterer heller sjukepengar.

Hotell Jæren betaler lønn dei første 16 dagane av sjukefråvær, slik lova krev, ifølge dagleg leiar Mette Vigre.

Etter dette skal folk få sjukepengar frå Nav. Men utbetalinga kan i nokre tilfelle ta fleire månader.

– Eg kan forstå at det kan vera utfordrande for ein del, seier Vigre.

– Det har skjedd her at enkelte har gått nokre ekstra veker utan utbetaling frå Nav. Men generelt har me ikkje hatt så mange sjukmelde, og dette har ikkje vore noko stort problem her, seier ho til Jærbladet.

- Eg forstår argumentet frå arbeidstakarane. Men dette er staten si oppgåve, seier dagleg leiar Mads Ueland ved 
 Bryne Kro & Hotell.
- Eg forstår argumentet frå arbeidstakarane. Men dette er staten si oppgåve, seier dagleg leiar Mads Ueland ved Bryne Kro & Hotell. Foto: Foto: Trude Håland

Vil ikkje vera «gratis bank»

Bryne Kro & Hotell betaler heller ikkje sjukepengar til sjukmelde tilsette etter dei første 16 dagane, ifølge dagleg leiar Mads Ueland.

– Eg kjenner ikkje til konkrete eksempel her på at folk har måtta venta veldig lenge på Nav. Eg forstår argumentet frå arbeidstakarane om at folk kan bli ståande sårbare og utan pengar viss dei ikkje har den bufferen. Men dette er staten si oppgåve, seier Ueland.

Dei største kjedene, som Strawberry, Scandic og Compass Group, forskotterer sjukepengar, ifølge Fellesforbundet sentralt.

Men hotell- og serveringsnæringa vil ikkje måtta fungera som «gratis bank for staten», meiner NHO Service og Handel og fem andre arbeidsgivarorganisasjonar i eit brev til Stortinget.

Dei peiker på at næringa har svært mange små og mellomstore verksemder med små marginar som ikkje har rygg til å bera utbetaling av sjukepengar etter 16 dagar, i påvente av at Nav skal ta over. Stortinget må sørga for at sjukmelde får pengar frå Nav i rett tid, meiner dei.

Vil ha hjelp til å pressa staten

Også Fellesforbundet Jæren ser at enkelte små bedrifter ikkje har råd til å betala sjukepengar på forskot. Men dei viser til at enkeltpersonar kan vera endå meir sårbare om dei blir ståande sjuke og utan inntekt.

– Viss det er alvorlig sjukdom, er dette ikkje dette første ein kan tenka på, meiner Brunes.

Han håpar at streiken skal få arbeidsgivarane med på å pressa Nav til å levera.

Kent Ruben Buås, organisasjonsarbeidar Fellesforbundet Jæren, avd. 91
Kent Ruben Buås, organisasjonsarbeidar Fellesforbundet Jæren, avd. 91 Foto: Foto: Ingeborg Eliassen

– Venter med å opplysa Nav

Ofte har arbeidsgivarar litt av skulda for at sjukmelde blir gåande lenge utan inntekt overhovudet, hevdar Brunes og Buås.

– Mange ventar fleire veker før dei sender opplysningane vidare til Nav. Spørsmålet er òg korleis Nav prioriterer: Behandlar dei saker frå større bedrifter først?

Eit betre system enn dagens ville vore om Nav starta utbetaling straks dei fekk melding frå arbeidsgivar, og at dei så sjekka fakta og gjorde stikkprøver, meiner Brunes.

Fem veker

Slik automatikk er ikkje aktuelt, ifølge arbeidsminister Kjersti Stenseng (Ap). Men ho lovar raskare saksgang hos Nav.

Nav sjølv er «heilt einige» i at fem veker – som det i dag ofte tar – er for lenge å venta på pengar, ifølge pressekontakten.

«Vårt mål er at alle skal få pengene de har rett på så raskt som mulig. Siden høsten 2025 er saksbehandlingstiden redusert fra 8 til 5 uker, og vi jobber kontinuerlig for å få den ytterligere ned gjennom å blant annet omprioritere ressurser og ansette flere saksbehandlere», skriv han i ein e-post.

Tariffavtale gir betre arbeidsvilkår

Verken Hotell Jæren eller Bryne Kro & Hotell har tariffavtalar.

Men begge «følger tariff», ifølge dei to daglege leiarane.

Det betyr at dei etterlever såkalla allmenngjort minstelønn for denne bransjen. For tida inneber den for eksempel at begynnarlønn for folk over 20 år utan fagbrev skal vera minst 204,79 kroner i timen.

– Der bedrifta har tariffavtale, vil lønna oftast vera høgare, seier Brunes og Buås.

Dessutan vil tariffavtalar som regel gi fem veker ferie med 12 prosent av lønna i feriepengar. Lova garanterer ikkje meir enn fire veker pluss éin dag og 10,2 prosent feriepengar. Folk som jobbar i bedrifter utan tariffavtale har heller ikkje rett på tidlegpensjon gjennom AFP, opplyser dei to i Fellesforbundet Jæren.

Sidan laurdag har dei streikande i hotell- og serveringsnæringa hatt følge av ei anna låglønna yrkesgruppe i kravet om forskottering av sjukepengar: Reinhaldarar.

Frå tysdag vil nærmare 700 personar vera i streik frå reingjeringsjobbane sine over heile landet.