Det er Toralf Sele som er daglig leder, og han og kona Tone Helen Malmin Sele er innehaver av Jonas B. på Jærhagen Kjøpesenter, mens Alf Hansen er restaurantsjef.
Det var en relativt rolig tidlig ettermiddag med noen andre gjester på stedet.
Jeg pratet litt med Sele og Hansen og ble enig med dem om at jeg ville starte opp med en av pizzaene deres – og det måtte selvfølgelig bli en Klepp Speciale (319,-) – ifølge Hansen den mest populære pizzaen deres.
Jeg bestilte også en alkoholfri øl og like etterpå kom Hansen med superlokal vare i form av en Mungåt Hazy Ipa fra Rygr (89,-) som var riktig så god.
Leier navnet og konseptet
Før vi fortsetter må det sies noe om Jonas B. som har undertittelen «Italian Diner» – en liten kjede grunnlagt av pizzagründer Tore Gjesteland som var med å starte opp Dolly Dimples i 1985.
Jeg spurte Sele om de drev stedet som franchisetakere. Det ville han ikke høre snakk om. Ifølge Sele driver de alt selv, men leier navnet og konseptet av Jonas B.
I tillegg til selve restauranten har de Jonasloftet og møtelokaler i andre etasje med egen inngang fra parkeringsplassen.
Omfattende meny
Menyen på stedet er relativt omfattende slaget, der de aller fleste skal kunne finne noe som frister. I avdelingen for kan du velge mellom løkringer, hvitløksbrød, chips & dip og jonasfjøl med oster og spekemat (98,- til 379,-). Videre går det i 12 pizzaer (239,- til 319,-), fem småretter der du både får cæsarsalat med kylling, bondesalat, dirty nachos, bruchetta, gratinert gnocci og dagens suppe (158,- til 249,-).
Det serveres også tre pastaretter (298,- til 329,-) og i kategorien «all day, all year classics» får du fem retter der tre av disse er burger (278,- til 319,-), samt fish & chips (298,-) og club sandwich (278,-).
Det serveres også to hovedretter der du kan velge mellom spareribs og entrecôte (389,- og 449,-) Til slutt kan du velge mellom tre desserter (98,- til 138,-), samt diverse sideretter, snacks og ekstra av noe (28,- til 88,-).
Midt på gulvet finner du også en disk med kaker og diverse brødmat.
Jonas B. har også et beskjedent, men bra vinkart der mange av vinene serveres i glass. Ifølge Sele selger de lite alkohol, noe som trolig har med kjøpesenterbeliggenheten og åpningstidene deres å gjøre.
God, men kostbar pizza
Hansen kom med pizzaen. Jeg tok et stykke, krøllet det forsiktig slik at ikke fyllet skulle falle av – em tynn, myk og god bunn. Fyllet besto av marinert biff, bacon, salami og italiensk kjøttdeig som jeg antar var salsiccia og var spicy og godt. Hansen kom også med en skål med mild og god hvitløksdressing.
En god pizza, skjønt det finnes en rekke steder der du får bedre pizza både på Jæren, i Sandnes og i Stavanger – og det må nevnes at med en pris på 319 kroner er den blant de dyreste pizzaene i distriktet.
Alt vel, så langt. Jeg gikk bort til Sele og bestilte en cæsarsalat og en entrecotê, spurte om det var helt feil – og fikk til svar at det var helt rett.
Sele lurte på hvordan jeg ville ha den
– Medium til rå, men det går vel ikke siden den er laget sous vide?
Sele svarte at det råeste han kunne servere biffen var medium.
Jeg svarte at jeg fikk prøve.
Jevn kvalitet
Sele forklarte sous vide-tilberedningen med at de på denne måten fikk en jevn kvalitet, og at de brunet kjøttet før de pakket det i poser og varmebehandlet det i flere timer på 57 grader i vannbad.
Jonas B. er et trivelig sted.
Kjempehøyt under taket med kurvlamper, et tre i inngangspartiet, ganske så lekkert innredet og nokså rolig musikk på lydanlegget som blandet seg med prat fra andre gjester og lyder fra det åpne kjøkkenet.
Hansen lurte på om jeg trengte noe mer å drikke og anbefalte en alkoholfri Brooklyn Special Effects.
– Den er litt mørkere og passer godt til kjøttet, sa han.
«Kokt» biff
Da Hansen kom med begge rettene samtidig tenkte jeg at jeg fikk ta det på min egen kappe. Jeg kunne jo sagt at jeg ville ha dem servert separat, noe jeg ikke hadde gjort. Jeg tenkte at det fikk bli varm mat først og gikk i gang med entrecôten.
Jeg hadde fått gode og sprø stekte grønnsaker i form av sjampinjong, squash, paprika og løk, helt greie poteter og peppersaus som smakte lite og ingenting – og i hvert fall ikke av pepper.
Kjøttet ble servert i flere stykker og var rosa da jeg skar i det. Jeg smakte på det og kom til at det var middels mørt og smakte helt greit, skjønt det er jo ikke dette en vil ha når en bestiller entrecôte. Da vil du ha biff med god stekeskorpe og saftig og marmorert kjøtt med fettkjerne.
Det Jonas B. serverer er bare fryktelig kjedelig og tørt kjøtt som kunne ha vært hva som helst av varmebehandlet og «kokt» storfekjøtt.
Og argumentet om «jevn kvalitet» holder dersom tilberedningsmetoden fører til at de klarer å lage noe som har en høy jevn kvalitet, skjønt ikke som i dette tilfellet da resultatet er lav jevn kvalitet. Det burde ikke være så vanskelig å bare steke en biff?
Handler om dressingen
Cæsarsalaten var god og sprø, biter av litt tørr kylling, godt, sprøtt og salt bacon, tomater, hjemmelagede brødkrutonger, dryss av revet parmesan sammen med forsiktige mengder smakløs cæsardressing.
Når det gjelder cæsarsalat er det dressingen som er hovedingrediensen i den, der brødkrutonger, salat og parmesan er katalysatorer for cæsar-smaken. Det er flott at dressingen til Jonas B. er hjemmelaget, men ikke når det ikke tilføyer noe positivt til produktet, for salaten de serverer smaker ikke av cæsarsalat.
Da er det bedre å ta en tur på en av matbutikkene på kjøpesenteret og kjøpe med seg noe cæsardressing på flaske.
