Sensommeren 2004 startet minihåndballen for 1998-kullet på Nærbø. De tre første årene var ungene delt inn etter hvilken skole de gikk på. Jentene og guttene trente sammen.
Anne Lise Risa hadde ansvaret for Motland skule, der John Thue og sønnen Ole Nærland gikk.
– Jeg husker at det var en veldig ivrig gjeng. De ville så mye - mye mer enn de hadde lov til. I minihåndballen skal alle være i ballen, alle skal få skyte. Det var ikke alltid like enkelt å styre det der. Guttene var så råe og harde i taklingene at jeg måtte bruke mye av tiden på å trøste jentene. Det endte med at jeg delte inn i gutter og jenter, minnes Risa.
Stian Vigre og Tord Aksnes Lode gikk på Bø skule. På håndballen fikk de selskap av fire gutter fra Vigre skule; Halvor-Elias Nærland, Andreas Horst Haugseng, Rassin Haugseng og Tord Haugseng. Dét må være tidenes beste minihåndballag...
Det året ungene fylte 9, i 2007, ble de to 98-gruppene på Nærbø slått sammen, samtidig som guttene og jentene begynte å trene hver for seg.
Anne Lise Risa fortsatte som trener for guttene, sammen med gode hjelpere. At hun hadde ansvaret for åtte spillere som alle skulle få landskamper og som 13 år senere skulle spille cupfinale, var selvsagt ikke en tanke som streifet henne.
– De ble en god gjeng som gikk mye sammen på fritiden. Det var noen fantastiske år, minnes Anne Lise, og sikter like mye til tiden etter at en mann ved navn Rune Haugseng entret parketten.
Var skeptisk til Haugseng
I 2009, det året guttene fylte 11 og skulle begynne på stor bane, overtok Rune Haugseng som trener. Anne Lise Risa var ikke sikker på om dét var riktig, selv om hun var klar over at det nok kom til å skje før eller siden.
– Jeg var redd Rune skulle ødelegge det gode vi hadde startet, at han kom inn for tidlig og at det skulle bli for alvorlig. Det ble helt motsatt, det ble akkurat sånn som jeg tenker det skal være. Han var egentlig best som trener da de var små. Han var så god med dem. Det var 30 gutter på det meste, og han var utrolig flink til å få alle med seg. Det sluttet en og annen etter hvert, og dét var en sorg for Rune hver gang, selv om en så at de ikke hadde noe på en håndballbane å gjøre. Han hadde så lyst til å ha med alle, og prøvde å gi litt ekstra oppmerksomhet til de som ikke var så flinke. Samtidig hadde han nok blinket ut de guttene han så hadde potensial og som han ville satse på.
– Guttene hadde enorm respekt for Rune og gjorde alltid som de fikk beskjed om. En gang sa han til dem at de skulle gå hjem og spise havregryn. Jeg har aldri kjøpt så mye havregryn i mitt liv. Jeg ser at de fortsatt har den samme respekten for ham. I tillegg til å bli gode håndballspillere, har de blitt gilde og høflige ungdommer, skryter Anne Lise Risa, som mener Haugseng har laget gull av gråstein.
Kontroversielt prosjekt
Rune Haugseng satte i gang et opplegg som ingen hadde sett maken til i Nærbø IL. Ikke i Norge heller, for den saks skyld. Det er ingen hemmelighet at prosjektet hans var kontroversielt. Var det riktig å kjøre så unge gutter så hardt?
– Hva var det som var kontroversielt med Rune Haugsengs opplegg?
– Bare det beste var godt nok for Rune. At det var kontroversielt, tror jeg handlet litt om misunnelse, og så var det noen som mente de trente for mye. Jeg synes ikke han har kjørt dem for hardt, for hvis du vil nå et mål, må du faktisk jobbe for det, mener Anne Lise Risa.
Hun ble med videre, nå i en rolle som assistenttrener. Rune Haugseng la etter hvert en plan som var så ambisiøs at en nesten ikke tror det er sant. Anne Lise Risa husker godt Haugsengs mål og delmål, der eliteserien tronet øverst.
– Guttene har klart alt Rune sa de skulle klare, ofte før planen, smiler hun.
Rune Haugseng skryter av arbeidet Anne Lise Risa og de andre trenerne gjorde med guttene de første årene.
– Damene som hadde dem de første årene, var flinke og gjorde en flott jobb. Guttene fikk en generelt god oppfølging og et godt grunnlag. Da jeg ble trener, var det ikke fordi jeg så at disse guttene kom til å bli gode. Jeg ble med fordi Andreas og Rassin var der, og fordi jeg følte jeg hadde noe å bidra med. Målene ble satt etter hvert, da jeg så at her kunne vi få til noe. Hvis vi skulle trene, kunne vi like godt gjøre det skikkelig, sier den tidligere landslagsspilleren.
Guttene trente utvilsomt skikkelig, og gjør det fortsatt. Resultatene fram til nå taler for seg.
Ga seg etter ni år
Robin Rosander Haugsegjerd kom inn som trener sammen med Rune Haugseng i 2012. Med 98-årgangen som veldig ung stamme overtok de to a-laget til Nærbø før 14/15-sesongen. Det var litt tidligere enn mange så for seg, men det skulle fort vise seg at timingen var perfekt.
Anne Lise Risa var med fram til sommeren 2013. Ni år etter at de startet på minihåndballen, var guttene godt etablert som ungdomsstjerner på den norske håndballhimmelen.
– Det var med litt tungt hjerte jeg ga meg, men det tok veldig mye tid.
Anne Lise ble ivrig tilskuer, og fikk med seg den ene triumfen etter den andre.
Det ble opprykk til 1. divisjon i 2016. Guttene ble G20-norgesmestere i 2017 og 2018. Våren 2018 rykket de opp til eliteserien, godt foran 2020-skjemaet som Rune Haugseng satte opp mange år tidligere.
– Det er viktig å få fram at jeg ikke var alene om å ha dem da de var små, og at Rune har vært veldig heldig med foreldrene som har vært med. De har aldri lagt seg opp i det han har holdt på med og det har aldri vært klaging, forteller Anne Lise Risa.
Får Oles cupfinalebilletter
Ole Nærland er, som tidligere nevnt, sønnen til Anne Lise Risa. Strekspilleren var den som utmerket seg mest da han var mindre, og var i mange år andre- eller tredjevalget på strek. Likevel fikk Ole aldersbestemte landskamper, og etter hvert ble han en viktig spiller for laget som rykket opp til eliteserien. Senest i fjor sommer var Ole en av seks Nærbø-spillere som deltok i junior-VM i Spania.
Mor og far har gjennom sønnen fått billetter til cupfinalen mot Elverum i romjula. De har vært med på alt som er av turneringer og finaler, og nå får de oppleve et nytt høydepunkt.
