I sommer ble bakerienes ingredienslister debattert etter kjemiker Alexander Sandtorv kontaktet en rekke bakerier i hovedstaden.
Han ble sjokkert over hemmelighold rundt ingrediensene, og mengden tilsetningsstoffer som brukes av bakeriene.
Saken ble blant annet omtalt av VG og tatt opp på Stortinget, da det viste seg at bakeriene ikke er lovpålagt å informere om ingrediensene.
I debatten kom det også frem at enkelte bakeri importerer deigene sine.
– Åpenheten er bra
Jærbladet har spurt bakerier på Jæren om hva de putter i varene sine og om deigene er laget selv eller importert. Vi har ikke tatt med de som selger bakst fra egen bolig i småskala, og heller ikke dagligvarekjedene.
Har vi likevel glemt noen?Send e-post til alise.tiller@jbl.no.
Alle bakeriene på Jæren (bortsett fra Drivhuset bageri) svarte raskt og var åpne om ingredienslistene.
Ernæringsfysiolog Helene Lerbrekk sier til Jærbladet at åpenheten våre lokale bakeri viser fremstår veldig bra.
– Det viser at de ikke ønsker å skjule de tilfellene hvor det er lange ingredienslister, noe som signaliserer til «mannen i gata» at det består av en rekke ingredienser vi ikke bruker hjemme ved baking og som kan være skadelig ved stort inntak.
Hun sier at dette er spesielt viktig for personer med allergier eller tarmplager.
Se ernæringsfysiologens favoritter – og hva hun ville unngått – nederst i saken.
Spørsmålene Jærbladet har stilt bakeriene:
Har dere ingrediensliste tilgjengelig for produktene dere selger?
Lager dere deigene selv? Hvis nei, hvor kommer deigene fra?
Kanelsnurren, Jærhagen og M44
– Våre ingredienser er tilgjengelig på nettsiden og på prisskiltene ute i butikkene. Vi baker alle våre produkter i bakeri på Forus hver natt og vi lager selvsagt deigene selv, sier regionsjef i Kanelsnurren, Frode Hagerup.
Eksempler fra Kanelsnurren:
Brustadbakeren/Brustadbua, Bryne
– Ingredienslister er tilgjengelig på nettsiden til Brustadbakeren og i butikk. Brustadbakeren har praktisert fullstendig åpenhet rundt ingrediensene som blir brukt, også før denne debatten startet, opplyser leder i Brustadbakeren AS, Umid Fotikh.
– Deigene produserer vi selv i et lokale på Øksnavad. Enkelte varer, som for eksempel croissant og wienerbrød, kjøper vi av bake-off engros My Bakery Idun. Alle kakene lager vi selv. Omtrent 70 prosent er selvlaget og cirka 30 prosent er fra My Bakery Idun.
Eksempler fra Brustadbakeren:
Foto: Alise Lea Tiller
Jærbakeren, Bryne, Kåsen og Klepp
– Vi har en varedeklarasjon på hvert av våre ni utsalg. Den brukes hvis kunder har spørsmål om produktene, sier Fredrik Wessel Holst, daglig leder ved Jærbakeren Arne Johannesen AS.
– Vi er et lokalt bakeri som holder til på Klepp og lager selvsagt deigene våre selv, seks dager i uken. I motsetning til det som har kommet frem fra andre bakerier i media i det siste.
Eksempler fra Jærbakeren:
Drivhuset bageri og gårdsutsalg, Bryne
Har ikke svart på Jærbladets forespørsel.
Narvesen, Bryne
– Ettersom Narvesens produkter ikke selges på nett, har vi per i dag ikke en samlet oversikt over sortimentet med tilhørende ingredienslister. Alle våre produkter finnes imidlertid på matinfor.no og vetduat.no, slik at kundene kan hente ut produktinformasjon derfra.
– All hvetebakst i våre butikker blir laget i bakeriet til vår leverandør Baxt. Disse produktene lages i Norge. Eksempel på hvetebakst er boller, kanelknute, cookie dough knute og brioche med vanilje og kanel. Men så har vi noen produkter som er importert fra Belgia. Det er wienerbakst, som for eksempel sjokolade croissant og wienerpecan. Alle opprinnelsesland står oppført på Matinfo.
Eksempel fra Narvesen:
Roxman, Nærbø og Sirevåg
– Ingredienslister finnes på nettbutikken til Roxman.no, opplyser bakeriet til Jærbladet. Roxman lager alle deigene sine selv, fra bunnen av.
Eksempler fra Roxman:
Nærbø bakeri & konditori
Har ikke ingrediensliste tilgjengelig på nett.
– Vi har ingrediensliste tilgjengelig i bakeriet på de varene som ikke er pakket, sier daglig leder Eva Helleren, og opplyser at også de lager deigene sine selv.
Eksempler fra Nærbø bakeri & konditori:
Vigrestad konditori
Har ikke ingredienslister tilgjengelig på nett, men personalet kan svare på spørsmål om ingredienser.
– Vi lager alle varer fra bunn av. Det vil si vi har ingen bake-off varer eller halvfabrikat, og det er vi stolte av, opplyser daglig leder Ann Helen Østrem.
Eksempler:
Bortsett fra ingrediensene vi kjenner til – som egg, sukker, mel og vann – fremstår mye her som gresk. Derfor spør vi ernæringsfysiolog Helene Lerbrekk:
– Hvilke ingredienser er helt innafor og hvilke bør vi unngå?
–De fleste e-stoffer er trygge innenfor begrensede mengder, men noen bør man styre unna eller begrense, sier Lerbrekk og peker på disse verstingene:
E415 og E466 kan påvirke mikrobiotaen i tarmen og ha konsekvenser for fordøyelse og tarm.
E249-E252 (nitritt og nitrat) er knyttet til økt risiko for tykktarmskreft.
E407er knyttet til irritabel tarm og kan trigge inflammatorisk tarmsykdom.
E220-E228(sulfitter) kan gi skader på nervesystemet ved høyt inntak.
Disse er ifølge Lerbrekk helt trygge og naturlige:
E300 (askorbinsyre, vitamin C) , E160a (fargestoff, betakaroten), E101 (riboflavin, B12), E330(sitronsyre) og E322(lecitin).
– De fleste e-stoffer regnes som trygge i mindre mengder, men det bør etterstrebes å velge mest mulig naturlige ingredienser i mat vi spiser ofte, råder hun.
Ernæringsfysiologens favoritter
Hvis Lerbrekk skulle velge seg noen favoritter fra lista over, basert på ingrediensene, går hun for:
- Kanelsnurrens Holbers surdeigsbrød
- Vigrestad gulrotkake fra Vigrestad konditori
- Focaccia fra Jærbakeren.
– Jeg vil ikke anbefale verken kake eller focaccia som hverdagsmat, men disse ser best ut med tanke på industriell bakst med få eller ingen tilsetningsstoffer, sier den lokale ernæringsfysiologen.
Hun vil imidlertid unngå sjokolademoussekaken til Brustadbakeren, skolebollen til Roxman og skolebollen til Nærbø bakeri.
– Disse inneholder flere e-stoffer med dokumentert helserisiko, og fullherdet fett som er uheldig for hjertehelsen, sier Lerbrekk.