– Vi gleder oss. Det blir vanvittig spennende å komme i gang, sier daglig leder Steinar Gulaker.
Det 3500 kvadratmeter store tilbygget sto klart i januar 2021, og planen var å komme i gang med smartfabrikken i februar/mars. Men mangelen på stål, elektroniske komponenter med mer i verdensmarkedet har ført til at viktige maskiner er blitt forsinket.
– Det kan være helt banale ting, som at det er helt umulig å få tak i en liten chip til en maskin til flere millioner kroner. Uten chipen fungerer ikke maskinen, og da kan den ikke leveres og tas i bruk, forklarer Gulaker.
– Men nå har vi fått en dato. I midten av januar kommer de to store maskinene som vi mangler, og som er helt avgjørende for at vi skal få satt i gang de nye produksjonslinjene. Så da skal vi nå målet om oppstart i februar/mars – selv om det ble i 2022, og ikke i 2021, legger han til med et smil.
Det er investert totalt 100 millioner kroner i softwareutvikling, nybygg og utstyr, og nå legger fabrikken på Vigrestad opp til kraftig omsetningsvekst.
Hentet italiensk designer
Steinar Gulaker overtok for fullt som daglig leder hos Haugstad Møbel i 2016, det året den tradisjonsrike familiebedriften fylte 70 år. Da hadde omsetningen gjennom mange år ligget stabilt på rundt 20 millioner kroner, driftsmarginene på rundt tre prosent og antall ansatte på rundt 20.
– I en bransje som vår trengs det marginer på 10 prosent for å klare å investere nok til å holde tritt. Valget sto vel egentlig mellom å tenke nytt og satse eller å fortsette som før og gradvis forsvinne, sier Gulaker.
Haugstad Møbel så raskt at nøkkelen til omsetningsvekst var mer automatisering og digitalisering. Studieturer rundt om i Europa ga inspirasjon, og viste hva som var mulig å få til. En fabrikk i Italia som omsatte for 300 millioner med 30 ansatte, vakte ekstra stor interesse.
– Vi hentet faktisk inn den italienske designeren bak den fabrikken da vår nye smartfabrikk her skulle tegnes, sier Gulaker.
Fikk store forskningsmidler
Haugstad Møbel satte seg hårete mål allerede i 2016: En seksdobling av omsetningen til drøyt 120 millioner kroner. Da trengte de ny kompetanse, på automatisering og software.
– I dag jobber fire av de 35 årsverkene hos oss utelukkende med software. Det er de som er nøkkelen til det vi skal i gang med, og det er innen software og digitalisering vi kommer til å trenge flere folk i tiden fremover, sier Steinar Gulaker.
Haugstad fikk også med seg tunge aktører på utviklingen. Først fikk de, som en av fire norske bedrifter, støtte fra Norges forskningsråd for å utvikle smartfabrikken. 10 millioner kroner var summen. Så gikk de inn i et nytt forskningsprosjekt sammen med forskningsstiftelsen Sintef, der de fikk 26 millioner kroner i støtte fra Norges Forskningsråd til utvikling av ny Smartfabrikk.
– Gjennom disse prosjektene skal vi dele erfaringer med andre små og mellomstore produksjonsbedrifter i Norge, og bidra til utvikling, forteller Gulaker, som stadig blir invitert i ulike fora for å fortelle om Haugstad Møbels arbeid.
2021: Et ekstremt år
Haugstad Møbel har en fin vekstkurve å vise til de siste fem årene, selv om omsetningen flatet ut på 42 millioner kroner i 2019 og 2020.
2021 har vært ekstremt travelt og krevende år.
– Vi klarer en omsetning på 55 millioner – med maskinene vi allerede hadde, samtidig som vi har jobbet med å få opp den nye fabrikken. Det er i overkant av hva som er mulig, og viser hvilken fantastisk stab vi har her, sier Gulaker
Allerede i den gamle fabrikken nærmer seg altså halvveis til omsetningsmålet på drøyt 120 millioner kroner.
– Jeg ser at mulighetene i den nye fabrikken er større enn seksdoblingen vi har snakket om. Men nøyaktig hvor mye, tør jeg ikke si, sier Gulaker.
I antall ansatte ser han ikke for seg noen stor vekst i fabrikken på Vigrestad, men det kan bli noen få flere i tillegg til de 33 årsverkene som allerede er der.
Marked på vei oppover
Haugstad Møbel har mange bein å stå på. De leverer både til skoler og barnehager, sykehus, tannlegekontorer, kontorlokaler, butikker/restauranter og kjøkken, for å nevne noe.
– Vi lager platemøbler – i all hovedsak spesialproduksjon etter kundens ønsker – og er ikke bundet opp mot en enkelt bransje, sier Gulaker.
Han gleder seg over at det norske markedet er på vei oppover.
– Mange flere kunder ønsker seg norskproduserte møbler og innredninger, og setter pris på vårt fokus på bærekraft. Vi får også drahjelp av oppmerksomheten vi får når jeg blir invitert til å holde foredrag om smartfabrikk-satsingen vår i ulike sammenhenger. Vi er blitt kjent for mange potensielt store kunder på den måten, sier Gulaker.
Den voksende etterspørselen, kombinert med den forsinkede smartfabrikken, gjør at Haugstad har måttet si nei til store bestillinger i løpet av året.
Også i den daglige driften merkes leveranseproblemene på verdensmarkedet. Det er ikke alltid alle materialene er på plass når de skal, og dette kommer på toppen av en rekordhøy produksjon.
– Vanligvis skal vi klare å levere til kundene på tre uker, nå er vi oppe i leveringstider på 14 uker, forteller Gulaker.
Styres av strekkoder
I den gamle fabrikken må operatørene stille om maskinene for hver ting som skal produseres. I den nye smartfabrikken går mye mer automatisk. Materialene som blir matet inn i produksjonslinja, er merket med strekkoder. Maskinene er programmert til å vite hva som da kommer, og de stiller seg om automatisk.
De enkleste monteringsoppgavene, for eksempel å sette på hengsler og beslag, blir også gjort av roboter. Til slutt kommer delene ut på monteringslinjene, der det står mennesker. Og etter montering blir varene fraktet til utkjøring av lagerroboter fra Robotic Innovation på Bryne.
– Når maskinene stiller seg om automatisk, er det ikke lenger så viktig med store serier av hver del. Vi kan produsere etter hvert som bestillingene kommer inn og få en mye mer effektiv gjennomstrømming, sier Gulaker.
Samfunnsansvar og gjenbruk
Men en moderne smartfabrikk handler også om mer enn effektiv, digitalisert produksjon.
– Man kan ikke kalle seg smartfabrikk nå uten at man også har klare tanker om samfunnsansvar og om gjenbruk, sier Gulaker.
For Haugstad Møbels del er læringsfabrikken Hubben i de tidligere Uldal-lokalene på Varhaug en viktig del av denne satsingen. Der driver elever fra de fem ungdomsskolene i Hå med redesign og produksjon av nye møbler basert på returmøbler. Maskinparken og maskinkompetansen er det Haugstad som stiller med.
– Tanken vår er at vi skal kunne ta i retur alle møblene våre og resirkulere dem. Direktoratet for økonomi og forvaltning har for eksempel kommet med krav i enkelte prosjekt: 40 prosent av møblene i nye skolebygg skal være resirkulerte. Det er stort potensial i gjenbruk, sier Gulaker, som ser at Hubben fort vil vokse fra dagens to Haugstad-ansatte til 10–15.
