(Norsk Landbruk) Som rådgiver på kalv i Fjøssystemer jobber hun med både oppstart og feilsøking i norske fjøs.
Metoden er konsekvent: først lese fjøset og kalvene, deretter se på teknikken.
Erfaringen til Irene er at årsakene oftere finnes i grunnleggende forhold rundt kalven – miljø, rutiner og oppfølging.
Samme teknologi – ulike farger
Håland jobber til daglig med kalvefôringsautomaten Lely Calm, men understreker at selve teknologien i stor grad er den samme på tvers av leverandører.
– I praksis er dette samme maskin i ulike farger. Det gjør også at mye av det vi snakker om gjelder uavhengig av merke.
Dermed blir også erfaringene overførbare. Utfordringer og løsninger handler i liten grad om logoen på maskinen, og i større grad om hvordan den brukes.
Leser kalvene før teknikken
Når Håland kommer inn i kalveavdelingen, starter hun med det mest grunnleggende.
Hun vurderer luft, temperatur, liggeareal og ro i flokken. Oppførselen til kalvene gir raskt en indikasjon på hvordan de har det.
Kalver som ligger godt, er tørre og virker rolige, tyder på at mye fungerer. Uro, hoste eller dårlig liggekomfort peker i motsatt retning.
Underlaget er et punkt som ofte skiller godt og mindre godt fungerende opplegg.
Erfaringen er at halm gir bedre forhold enn liggeplatt, både fordi det er tørrere og fordi det gir mindre opphopning av ammoniakk.
Grunnlaget legges i råmelksperioden
For Håland er det tydelig at mye avgjøres før kalven i det hele tatt kommer inn i automaten. Råmelksperioden er avgjørende for immunitet, helse og videre utvikling.
Tre faktorer er sentrale: tid, mengde og kvalitet. Kalven bør få råmelk så raskt som mulig etter fødsel, helst innen to timer. Mengden bør være tilstrekkelig, gjerne rundt ti prosent av kroppsvekta, og kvaliteten må være god nok. Målt med refraktometer bør Brix-verdien ligge over 24 prosent for å regnes som svært god.
Forsinket tildeling gir dårligere opptak av immunstoffer, fordi tarmen raskt mister evnen til å ta opp disse. Et nytt måltid etter noen timer, og generelt god tilgang på råmelk i startfasen, gir mer robuste kalver videre i oppdrettet.
Riktig oppsett fra start
Ved oppstart av en ny automat legges det vekt på å etablere et godt og stabilt opplegg. Fôringskurver, kalibrering og vaskeprogram settes opp i samarbeid med bonden.
Kalvene registreres med RFID, og systemet starter på dag null. I praksis betyr det at det kan være en fordel å registrere kalven allerede ved fødsel, slik at fôringskurven samsvarer bedre med faktisk alder når kalven tas inn i automaten.
Opplæring er en viktig del av oppstarten, både for kalv og bruker. Når systemet er riktig satt opp og forstått, fungerer det i stor grad som et stabilt verktøy i hverdagen.
Kalibrering og små avvik
Når utfordringer oppstår, er det ofte små avvik som gir utslag. Kalibrering av vann, pulver og vaskemiddel er blant de vanligste feilkildene.
Standardinnstillinger kan i noen tilfeller være utilstrekkelige, blant annet for vaskemiddel. Dersom dette ikke justeres, vil heller ikke vasken fungere optimalt. Også temperatur på vaskevann har betydning, og en økning fra rundt 45 til 50 grader kan gi bedre effekt av vaskemidlene som brukes.
Hygiene og vedlikehold
Renhold og vedlikehold er avgjørende for stabil drift. Spesielt slangen fra mikser til smokk er utsatt for slitasje og oppbygging av bakterier, siden kalvene selv suger melka gjennom systemet.
Over tid vil små svakheter i vask, slitasje på komponenter og manglende oppfølging kunne gi utslag i helse og tilvekst. Regelmessig bytte av slanger og smokker, kombinert med gode vaskerutiner, er derfor viktige tiltak.
Et punkt som ofte går igjen, er feil bruk av vaskemiddel. Vaskesystemet i kalveautomater jobber typisk rundt 50 grader, og er avhengig av vaskemidler som er tilpasset denne temperaturen.
Robot- og tankvaskemidler, som er utviklet for vask ved rundt 80 grader, gir derfor dårlig effekt i kalveautomater.
Det betyr i praksis at riktig type vaskemiddel er avgjørende for å oppnå god hygiene i systemet.
Oppfølging i praksis
Selv om automatiske systemer gir god oversikt, er de avhengige av aktiv oppfølging. Varsler og data gir grunnlag for å oppdage avvik tidlig, men må også brukes i praksis.
Erfaringen er at produsenter som følger opp systemet jevnlig, får bedre og mer stabile resultater enn de som lar oppsettet stå uendret over tid.
Jevnere tilvekst – hvis grunnlaget er på plass
Riktig brukt gir kalvedrikkeautomater en mer jevn utvikling i flokken. Kalvene får tilgang på melk etter behov, og man unngår konkurransen som ofte oppstår ved enklere fôringssystemer.
Automatisk nedtrapping av melkemengde gir også en mer kontrollert avvenning enn det som er vanlig ved manuell fôring.
En praktisk indikator på om opplegget fungerer, er tilveksten. En vanlig tommelfingerregel er at kalven bør doble fødselsvekta ved avvenning.
Melkemengde og framtidig produksjon
Næringsopptaket i kalveperioden har betydning langt utover de første ukene. Utviklingen av melkekjertlene skjer før avvenning, og påvirkes av hvor mye næring kalven får.
For lav melketildeling i denne fasen kan derfor gi redusert produksjonspotensial senere i livet.
En god start gir robuste kalver
Når kalvene flyttes til fellesbingene, øker smittepresset. Kalver som har fått en god start, med riktig råmelkstilførsel, godt miljø og stabil fôring, tåler denne overgangen bedre.
Samtidig er mange av tiltakene som gir effekt, relativt enkle: fri tilgang på kalvekraftfôr, høy og vann, samt løsninger som er enkle for kalven å bruke.