Vi som lokalpolitikere bestemmer hvilke tilbud og prioriteringer vår kommune skal gjøre. Vi utfordres med en slunken økonomi til å være frempå for hvilket behov dagens og fremtidige innbyggere har og vil få.
Bruker vi pengene og ressursene riktig?
Like store jærkommuner
Jærkommunene har nesten identiske innbyggertall, Hå (20.012), Klepp (21.240) og Time (20.208).
De har mye til felles når det gjelder demografi, geografi, næring og kommunale tjenester. Kommunene har samarbeid om barnevern, brannvern, skogvokter, ungdomsskole, kirke, felles advokater, legevakt og møteplasser blant annet for Jærskulen, barne- og ungdomsskolene, Jærrådet og mye annet.
Likevel, alle har sine kommunestyrerepresentanter, hver sin ordfører, kommunedirektør og parallelle administrative stillinger både inne oppvekst, næring, helse, vei-vann og kloakk.
Alle skriver svar for seg selv på offentlige høringer, og alle leser de samme statlige føringer for å oppfylle de samme statlige krav for skoler, fastleger, legevakter, bygg og anlegg.
Jeg har bodd i sju ulike kommuner med svært ulike innbyggertall før jeg kom til Time (Stavanger 150.000, Bergen 291.000, Houston 2,3 millioner, Fredrikstad 84.000, Flekkefjord 9329, Nesset 2946 og Sandnes 85.000). Alle var gode hver på sitt vis.
Bedre landbruksavdeling enn departementet
Jæren kommune med cirka 60.000 innbyggere kunne hatt Norges beste landbruksavdeling – bedre enn Landbruksdepartementet i Oslo.
Hva tenker bøndene i vår region om det?
Hva tenker innbyggerne og fagfolk om vår organisering i dag og i framtiden?
Vi kunne hatt en skole- og kirkestruktur som tar hensyn til at større befolkningsgrupper ligger på hver side av kommunegrensen (Orstad/Kverneland og Tjøtta/Tu/Bryne). Hva tenker foreldrene, skoleelevene og lærerne om det?
Vi kunne hatt en primærhelsetjeneste der legevakten var plassert sentralt, og ville hatt en framtidsrettet organisering når vi vet at en todelt legevakt er mer sårbar og mindre framtidsrettet med hensyn til at helsepersonell er og vil bli en kritisk faktor.
Hva tenker pårørende og helsearbeidere om det?
Vi må tenke nytt
Vi ville hatt en renovasjon og infrastruktur for vei, vann og kloakk som ville gitt en kraftfull organisasjon. Hva tenker ingeniørene og innbyggerne om det?
Vi ville hatt en bedre planlegging og utnytting av arealer til næring, landbruk, kultur og offentlig kommunikasjon med å ta i bruk matebusser, Jærbanen-aksen og havnetilgang for hele kommunen i Sirevåg.
I 2016 var det folkeavstemning om kommunesammenslåing mellom Hå, Klepp og Time kommune. Resultatet var at Hå og Klepp sa nei til sammenslåing, mens Time sa ja. I Hå stemte 74,4 prosent nei og 24 prosent ja til sammenslåing. I Klepp var stemmetallene omtrent de samme. I Time var det et flertall på 56,4 prosent som stemte for sammenslåing.
Jeg mener vi må tenke nytt om Jæren. Innbyggerne på Jæren er kjent for sin gründervirksomhet, arbeidslyst og evne til å tenke strategisk.
Innbyggerne våre trenger en robust kommune, der kommunalt ansatte i tre kommuner ikke bruker tid på å gjøre det samme, men heller utnytte kapasiteten til å gi bedre kommunale tjenester for alle innbyggere.
Det vil trolig være økonomiske og faglige gevinster å hente med større og mer robuste fagmiljøer i en Jæren kommune.
Delta i debatten
Time kommune har sitt neste møte 18. juni. For dette møtet er det 9 saker og 508 sider med saksinnhold. En del av sakene ville vært like for de tre kommunene i dag – kan vi gjøre det bedre?
Spørsmålet er hvordan vi: innbyggere, kommunalt ansatte og folkevalgte best bruker vår tid, kompetanse og innsats for en bedre hverdag for alle.
Så min oppfordring er at du deltar i debatten – selv om det i år ikke er kommunevalg.
Da har vi god tid til å finne bedre løsninger for framtiden.