– Jeg går rundt her hver dag og smaker på så mange at jeg nesten får vondt i magen. Og så blir jeg kritisk. Smaker de bra nok?
Wiig kniper av et knallrødt jordbær fra en av plantene, putter det i munnen og smiler fornøyd.
Joda, det er søtt nok.
Bak ham står vietnamesiske Nhi med en stor tralle som begynner å fylles opp med jordbæresker som hver veier 400 gram.
Hun har nettopp ankommet Jæren og skal være her i seks måneder.
– Vi har flere sesongarbeidere som gjør en veldig god jobb for oss, sier jordbærbonden.
Leverer til restauranter
Eksakt hvor mange bær eller hvor mange korger med 400 gram innhold som nå er høstet inn, har han ikke helt kontroll på – bortsett fra at det er «en god del».
Salget skjer direkte fra bua «JærBær» som har blitt merkenavnet på nettopp disse jordbærene. Ellers står restauranter i Stavanger, Bergen og Kristiansand på kundelista.
I et intervju med VG 24. oktober, uttalte jordbærbonde Geir Joa at det ikke er noen som spiser så mye jordbær fra mai til september som nordmenn og at han tror det er et marked for de søte fristelsene også resten av året.
Måtte tenke nytt
Da Jærbladet intervjuet Wiig for halvannet år siden, var han spent på debuten som jordbærprodusent og om bærene ville falle i smak.
Jone Wiig bygget sitt første drivhus i 1997 og overtok etter hvert all virksomheten. Fram til januar i fjor gikk det i agurk, tomater og kålrabi.
Da en stor prosentandel av en avling agurker måtte kastes høsten 2023, tenkte han det måtte finnes andre muligheter. Valget falt på jordbær.
Etter studieturer i Danmark, Belgia og Nederland, dro han hjem til Jæren igjen med iver og motivasjon til å gå i gang.
– Det er noe spesielt å gå her inne mellom rankene i dette lyset, og så lukter det jo veldig godt, sier han.
– Har vært målet
Før han bestemte seg for å teste ut en helt ny produksjone, hadde han ikke vært borti den lille, røde delikatessen. Læringskurven de siste to årene har vært bratt. Interessen for jordbær har blitt nesten like intens som smaken.
Hvorfor ikke teste ut helårsproduksjon?
– Det var målet fra vi startet med dette. Vi har feilet en del siden den gang, men lært utrolig mye. Og jeg har dratt god nytte av Joa sin enorme kunnskap, sier Wiig, og legger til at det er nå det begynner å bli kjekt.
I fjor var hans gartneri først ut med norske jordbær på markedet, som faktisk ble lansert rundt påsketider. I år startet utsalget 1. mai, og da antydet Wiig at produksjonen ville ende på rundt 14-15 tonn fram til september.
Nå blir det altså enda mer.
Julebær
Jordbær krever riktig lys. Det er alfa og omega for at bærene skal bli så søte som vi best liker dem. Med fersk støtte fra Innovasjon Norge i hånda, har Wiig installert en type LED-lys som har det rettet lysspekteret som må til for å optimalisere vekstforholdene.
– Nå skal disse plantene stå til vi får nye i januar, sier han, og river av enda et bær og går en ny smaksrunde med seg selv.
– Jeg synes jo de smaker godt. Akkurat nå er vi på en innhøstingstopp, men det er også rikelig med grønne bær som skal modnes de neste ukene.
– Det blir jordbær helt fram til jul, så det er bare å planlegge kakebord og desserter, smiler Jone Wiig.
Rimeligere
Wiig gartneri tvers over veien har nylig startet med jordbærproduksjon og produksjonsleder Frode Ringsevjen opplyste til VG at det er dreier seg om 500 korger i uka.
For to uker siden var kiloprisen på norske jordbær 239,60 kroner hos Oda. Da sesongen startet i april, var den oppe i 330 kroner per kilo i butikk.
400 gram jordbær koster 75 kroner hos Jone Wiig, og det tilsvarer en kilopris på 187,50 kroner.