– Det er veldig raust. Det gir meg mye å vite at jeg blir satt pris på, sier May Helen Fjermestad, som jobber som kjøkkenhjelp ved Maurtuå Barnehage.
Gjennom dagen fikk hun høre hvor mye hun betyr for arbeidsplassen. Fra barna som møter henne hver dag, foreldre og kolleger som beskriver henne som «kjøkkendronninga» i barnehagen.
Selv har hun vanskelig for å forstå all oppmerksomheten.
– Jeg gjør jo bare jobben min, sier hun beskjedent.
Barnehageleder Marianne Byberg forteller at det er nettopp derfor markeringen var viktig.
Har stålkontroll
– Hvis May Helen er borte én dag, merker vi det med en gang. Da blir det spørsmål om hvor mange brød vi skal ta opp, hvor ting ligger og om det er tomt for rosiner. Hun har stålkontroll på kjøkkenet, men hun betyr minst like mye for menneskene rundt seg, sier Byberg.
May Helen Fjermestad begynte i Maurtuå barnehage i 1992. Siden den gang har hun hatt ansvar for kjøkkenet, matservering og renhold. Oppgavene gjør at resten av personalet kan bruke mer tid sammen med barna.
For Fjermestad handler ikke jobben om lønn. Hun mottar uføretrygd og får en symbolsk godtgjørelse for arbeidet i barnehagen. Likevel møter hun opp på jobb fem dager i uken.
– Det er ikke for lønna jeg jobber. Det hjelper meg å være her og ha noe å gjøre i hverdagen. Hvis det er en dag det er litt tungt å komme seg på jobb, hjelper det å vite at det går utover andre hvis jeg ikke stiller opp, forteller Fjermestad.
– At hun stiller opp fem dager i uken, selv om hun har noen andre forutsetninger enn mange andre, er May Helen i et nøtteskall. Hun kommer fordi hun vil bidra, og vi er utrolig takknemlige for å ha henne hos oss, sir Byberg.
– Hvis jeg bare skulle vært hjemme, hadde dagene blitt lange
Livet har ikke alltid vært enkelt, og for Fjermestad handler jobben derfor om mye mer enn bare arbeidsoppgavene.
Spesielt legger den nybakte 50- åringen vekt på at det er det sosiale som betyr mest.
– Det er veldig trygt her. Jeg får være en del av fellesskapet, og føle at jeg betyr noe. Det er viktig for meg å ha en jobb å gå til, og ha noe jeg kan fylle dagene med, forteller Fjermestad.
Hun forteller at arbeidsplassen har gitt henne struktur i hverdagen og vært en viktig støtte når livet har vært vanskelig.
– Hvis jeg bare skulle vært hjemme, hadde dagene blitt lange. Her vet jeg hva jeg skal gjøre, og jeg vet at de trenger meg.
Byberg mener Fjermestad er et eksempel på hvor viktig det er å gi mennesker muligheten til å være en del av arbeidslivet.
– Hun sier ofte hvor mye barnehagen betyr for henne. Men sannheten er at hun betyr minst like mye for oss. Hun ser oss, sprer glede og stiller opp. Alle arbeidsplasser burde hatt en May Helen, sier Byberg.
For May Helen Fjermestad er ønsket enkelt.
– Så lenge det er så trygt og godt her, håper jeg at jeg kan fortsette i mange år til.