Fredag kom statens tilbud til bondeorganisasjonene i årets jordbruksforhandlinger.
Etter å ha jobbet seg gjennom tilbudet i helgen, mener bøndenes representanter at avstanden er stor, og at tilbudet ikke tetter inntektsgapet mellom bønder og andre grupper.
– Staten legger fortsatt opp til at bøndene skal henge etter andre grupper. Det kan vi ikke akseptere, sier Bjørn Gimming i en pressemelding søndag ettermiddag.
Bondeorganisasjonene er blant annet klare på at sau og ammeku må løftes mer enn det som blir gjort i statens tilbud.
– Dette er produksjoner som betyr mye for matproduksjon, beitebruk, verdiskaping og beredskap i store deler av landet, men som i dag har for svak økonomi, sier Gimming i pressemeldingen.
Forhandlingene skal være avsluttet innen utgangen av 16. mai. Bondeorganisasjonene har lagt frem et krav som samlet utgjør 4,2 milliarder kroner. Statens tilbud har en ramme på 3,2 milliarder kroner.
– Løftebrudd
Også Rogaland Bondelag har sendt ut pressemelding søndag ettermiddag.
«Det er eit løftebrot frå regjeringa si side å gje eit tilbod som ikkje tettar inntektsgapet i 2027, slik regjeringa sjølv har lova. Det kan ikkje vera jordbruket si rolle å bruka forhandlingane på å pressa regjeringa til å halda sine eigne lovnader. Det må vera eit absolutt krav å få tetta inntektsgapet til andre grupper», seier fylkesleiar Ståle Hustoft der.
Rogaland Bondelag peker også på at Stortinget har vedtatt at selvforsyningsgraden av jordbruksvarer skal økes fra rundt 40 prosent til 50 prosent innen 2030.
«Det er berre fire vekstsesongar att. Auka sjølvforsyning krev investeringar, kapitalbinding og auka planteproduksjon – og det hastar. Rogaland Bondelag ser få incentiv i statens tilbod som reelt vil bidra til å nå dette målet», heiter det i pressemeldinga.
Dei ser positivt på ein delseier statens tilbud: at de vil fjerne samordninga mot annen inntekt ved svangerskap og fødsel.
«Det gir bønder høve til velferdsordningar meir på linje med andre grupper i samfunnet. Men dette er berre ein delsiger. Bønder står framleis utan eit sikringsnett ved sjukdom. Jordbruket har kravd at dette vert finansiert utenfor ramma i jordbruksavtalen, og dette kravet står ved lag», heter det i pressemeldingen fra Rogaland Bondelag.
Prioriterer inntektsmuligheter
Ifølge Landbruksdepartementets pressemelding fredag øker statens tilbud bevilgningen til jordbruksavtalen fra 16,9 milliarder kroner i 2021 til 33 milliarder kroner i 2027, det vil si med 94 prosent i løpende kroner.
– Staten legger i dag frem et tilbud som svarer godt på kravet fra jordbruket. Tilbudet prioriterer økte inntektsmuligheter og selvforsyning. I tillegg vektlegges klimatilpasning, natur, klima, miljø og bedret såkornberedskap. Økologisk produksjon, samordning ved svangerskap og fødsel, investeringer og Nord-Norge er også tydelig prioritert, sier statens forhandlingsleder Nils Øyvind Bergset i pressemeldingen.
Staten foreslår en økning i bevilgningen over statsbudsjettet på 2,84 milliarder kroner og en økning i jordbruksavtalens målpriser innenfor en ramme på 183 millioner kroner.
– Stortinget har satt vilkår for jamstillingsmålet. Hensynet til produktivitetsvekst, markedsinntekter, konkurransekraft og markedsbalanse må styrkes som grunnlag for god måloppnåelse i jordbrukspolitikken. Disse utfordringene vil staten ha oppmerksomhet på i oppgjøret, sier Bergset.
Staten legger også til grunn at inntektspotensialet i markedet vil vokse for bøndene, og at kostnadsveksten ikke vil bli så høy som bøndene har lagt til grunn.
– Med prognosene for inntekts- og kostnadsvekst som staten legger til grunn, vil rammen for oppgjøret bli om lag 490 millioner kroner lavere enn jordbrukets krav. Det gir tilsvarende lavere behov for økte overføringer i oppgjøret, med den samme økningen i inntektsmuligheter. Bakgrunnen for dette er at staten legger til grunn at prisene på varer uten målpris vil øke mer enn det jordbruket har forutsatt, i tillegg til noe lavere salg av gjødsel, heter det i pressemeldingen fra Landbruksdepartementet.
For forbrukerne vil oppgjøret ikke ha mye å si, ifølge departementet.
– Det er nå svært få varer som har målpris. Bare poteter, matkorn, noe grønnsaker og frukt. Jordbruksavtalen vil derfor ha liten påvirkning på matvareprisene. For en husholdning vil dette kunne utgjøre om lag 560 kroner per år, heter det senere i pressemeldingen.