Svenssen band har sitt utspring fra Eikeland, utenfor Undheim, et sted som var enda mer øde da kameratene vokste opp på 80-tallet.
– De to bodde på Eikeland. Da må du jo være venner hvis du er på samme alder, sier Omund Norheim og peker på Ådne Eikeland og Otto Hustoft.
– Vi var bare to gutter på vår alder, sier Hustoft. På grunn av lange avstander, måtte de vente til de ble 16 år med å starte et band. Da fikk de mopedlappen og kunne kjøre til øvingslokalet som var på Eikeland.
Fra 16 til 46 år
– Foreldrene mine hadde kjøpt en nabogård som hadde et hus vi fikk øve i. Ingen hørte musikken vår, sier Eikeland.
– Huset var enda mer avsides enn det Eikeland er. Opp forbi Eikeland. Der fikk vi være i fred, sier Ingve Lende, som ble med i bandet på slutten av 90-tallet.
Nå, 30 år senere, er det fortsatt god gang i Svenssen. Ingve Lende er den eneste som har flyttet fra Jæren, til Sandane i Nordfjord. Han kommer alltid "hjem" for å bli med på konserter, enkelte bandøvinger og innspillinger av nye låter.
Se intervju med bandet her:
Kameratene har blitt 46 år og lever et hverdagsliv med jobb, kone og barn.
– Alle stiftet familie nokså samtidig. Da ble det mindre aktivitet i bandet i noen år. Men vi pleier å spille om sommeren og før jul, forteller de.
46-åringene møter Jærbladet en søndag, dagen derpå. Det ble sent kvelden i forveien, da de spilte 30 låter på en firmafest. De kjenner på kroppen at de er glade for at de snudde fra rock/punk/grunge til 60-talls inspirert av The Beatles og Rolling Stones.
– Det hadde vært litt stress å være 46 år og knuse gitarer og spille punk og grunge, sier Norheim.
I 20-årene skjedde skiftet fra rock til mer 60-tallsinspirert. Bandet så at det var lettere å bli booket til å spille i bryllup. En låt som var toneangivende for den nye retningen, var "Patsy" fra 2008 som er en av deres mest spilte.
– Det er fortsatt en del punk som henger igjen i musikken vår. De aller nyeste låtene vi jobber med nå, blir nok litt mer rocka sammenlignet med det vi ga ut sist. Det går ofte litt frem og tilbake mellom det rolige og det mer rocka, sier Eikeland.
– Vi arbeider med å smi den perfekte diamanten av en låt, sier Lende.
– Ja, drømmen er å lage noe som er enda bedre enn det vi har fått til før, sier Eikeland.
Oppfyller drømmen om Jærnåttå
Svenssen liker å gi ut noen nye låter hver vinter.
– Nå har vi fire nye låter som vi har god tro på. Det blir nok det store gjennombruddet, legger han til, og møter latter fra resterende bandmedlemmer.
– Skulle dere ønske dere var enda mer kjente?
– Nei, nå er vi såpass voksne at det bare hadde vært stress med noe gjennombrudd. Får håpe det ikke tar helt av etter Jærnåttå. Men det er gøy å bli spurt om å spille, sier Norheim.
– For ti år siden ble vi spurt av enten Jærbladet eller Aftenbladet hva målet vårt var. Da svarte vi at det var å spille på den store scenen på Jærnåttå. Det er jo litt kult at det blir noe av, sier Hustoft.
Svenssen spiller på Jærnåttå fredag 29. mai. De har ikke spilt på hovedscenen på Jærnåttå før.
Møttes via felles interesse - men ikke for musikk
Helt fra starten av, var det ikke interessen for musikk som førte Norheim, Eikeland og Hustoft sammen. Det var noe helt annet.
– Alle vi tre hadde høns, sier Norheim, før det kommer frem at også Lende hadde høns.
– Før vi startet band, var vi en gjeng som drev med høns. Vi møttes via interessen for høner. Så begynte vi på ungdomsskolen og fokuset flyttet seg etter hvert. Men vår aller første sang het vel "Høner bak lås og slå". Den handlet om burhøns på Undheim, forteller Norheim.
– Er den på Spotify, eller?
– Nei, den er ikke på Spotify. Den er veldig godt gjemt på nettet. Kanskje den kommer med på en jubileumsutgave snart, sier Norheim.
Kompisene skal også spille på Trollrockfestivalen i sommer. De liker å ha noen få konserter i året, kombinert med utvikling av ny musikk. Jobb- og familielivet krever sitt.
– Det er jo en kabal som skal gå opp med fem personer som har hver sine forpliktelser, sier Hustoft.
– Ja, det er jo en hobby. Også har vi noen konkurrerende hobbyer. Nå har Omund begynt med høner igjen, sier Lende.
– Ja, jeg har fem høner. Det tar bittelitt tid, de skal jo ha mat av og til. Ellers er det bare å se på de, og kose med de. Sånne dverghøner er ikke noe storverpere, sier Norheim.
Konkurrerende hobbyer til tross, er bandet fast bestemt på å fortsette en god stund til.
– Vi er jo kamerater alle sammen. Vi kjenner hverandre på godt og vondt. Det er ikke alltid det blir like profesjonelt når vi er samlet. Men vi har det jo veldig gøy sammen. Det er nok en av årsakene til at vi har holdt på så lenge, sier Hustoft.