(Nettavisen) Banebrytende forskning varsler om at en medisinsk revolusjon er nær. En ny vaksinestudie har fått både leger og investorer til å måpe.
Resultatene kommer fra en såkalt , fra det amerikanske bioteknologiselskapet Moderna og farmasigiganten Merck. Den involverte 1137 pasienter med hudkreftformen melanom, bedre kjent som føflekkreft.
Pasientene hadde allerede fått operert bort svulstene, men levde med overhengende fare for tilbakefall. Studien viste at kombinasjonen av vaksinen og Mercks etablerte immunterapi ga solid beskyttelse, og statistisk signifikant forbedring i overlevelse.
Selskapet holder de detaljerte tallene tett til brystet fram til de skal presenteres på en stor internasjonal legekongress senere i år. Men resultatene fra det forrige teststadiet (fase 2), som involverte færre deltakere, viste voldsom effekt.
Kombinasjonsbehandlingen reduserte risikoen for at kreften kom tilbake, eller at pasienten døde, med hele 49 prosent sammenlignet med de som bare fikk standard immunterapi. Samtidig reduserte medisinen risikoen for at kreften spredte seg til andre organer med 59 prosent.
I kreftforskningens verden er slike marginer intet mindre enn et jordskjelv.
Ekspertenes dom: Et historisk gjennombrudd
Jon Amund Kyte er overlege og seksjonsleder ved avdeling for kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus, og professor ved OsloMet. Med forbehold om at de endelige resultatene faktisk vil bekrefte det som nå er lagt fram, er han klar i sin sak.
– Etter kanskje 35 år med arbeid på kreftvaksiner, får vi nå et prinsipielt gjennombrudd. Dette gir oss faktisk en helt ny behandlingsform mot kreft, sier han til Nettavisen.
Vaksineforsker og immunolog ved UiO, Gunnveig Grødeland, sier det slik:
– Jeg vet ikke hvilke ord det er mest riktig å bruke. Men dette er en superviktig milepæl.
Reaksjonene er like overveldende internasjonalt. Den anerkjente amerikanske kreftlegen Dr. Ezekiel Emanuel tyr til sportsterminologi for å fange dimensjonene av det som nå skjer:
– Resultatene er fantastiske. Det er en «home run». Kanskje til og med en «», oppsummerer han til Yahoo Finance.
Stéphane Bancel, toppsjefen i Moderna, oppsummerte det historiske øyeblikket slik da studien ble presentert:
– Disse fase 3-resultatene representerer et avgjørende vendepunkt for kreftforskningen. I mange år var ideen om å lage en -behandling skreddersydd for den enkelte pasients kreft, noe man drømte om. Nå bidrar vi til å gjøre denne visjonen til virkelighet.
Modernas tidligere medisinske sjef, Paul Burton, uttalte allerede i kjølvannet av de lovende , at vaksinen ser ut til å bli svært effektiv.
– Den vil redde mange hundre tusen, om ikke millioner av liv. Jeg tror vi vil kunne tilby personaliserte kreftvaksiner mot flere ulike typer svulster til folk over hele verden, sa han til The Guardian i 2023.
Tredoblet over natten
For å forstå sprengkraften i studieresultatene kan man også kaste et blikk på aksjemarkedet, som analyserer slike nyheter med iskald kynisme. Da studiens suksess ble annonsert gikk Modernas aksjekurs rett til himmels.
På én enkelt handelsdag kunne de notere en oppgang på børsen på 177 prosent. Dette var den desidert største oppgangen på én dag i selskapets historie. Selskapet ble med andre ord nesten tre ganger så mye verdt over natta.
Den ekstreme reaksjonen viser at analytikere og investorer som har gått gjennom resultatene også er enormt positive, og spår at vaksinen vil bli en voldsom suksess.
Målrettet angrep knuser kreften
Kontrasten mellom den nye mRNA-teknologien og det vi ofte tradisjonelt forbinder med kreftbehandling – cellegift – viser hvor stort dette gjennombruddet er.
Forskjellen kan illustreres på denne måten:
Kan brukes på mange typer kreft
Kyte påpeker at kreftvaksiner generelt gir mye mindre bivirkninger enn cellegift.
– En del pasienter som blir kurert for kreft ved hjelp av cellegift, må likevel leve med bivirkninger resten av livet. Det vil derfor ha enormt stor betydning for livskvaliteten til kreftoverlevere om vi kan erstatte cellegiften med immunterapi og vaksiner, sier Kyte.
Cellegift brukes riktig nok sjelden til behandling av akkurat føflekkreft. Men det brukes ofte i behandlingen av flere andre krefttyper, som også kan få vaksiner.
Grunnen til at både leger og investorer jubler over de nye studieresultatene, handler nemlig ikke bare om å bekjempe føflekkreft. Det handler også om hvordan behandlingsmetoden kan brukes til andre typer kreft.
Ved å endre den genetiske «koden» i sprøyten kan den også angripe andre kreftformer. Dermed slipper man kanskje å bruke tiår på å forske fram medisiner fra bunnen av for hver sykdom. Det pågår allerede studier for å teste metoden på både lungekreft, nyrekreft, blærekreft, bukspyttkjertelkreft og magekreft.
– I prinsippet kan teknologien brukes mot nesten alle krefttyper, men den vil nok ikke virke mot absolutt alle. Det er ikke tilfeldig at man starter med føflekkreft, for det er en av de kreftformene som stimulerer immunsystemet mest. Jeg tror vi vil få resultater fra studier på flere kreftformer i løpet av de neste to-tre årene, sier Kyte.
Vaksineforsker og immunolog ved UiO, Gunnveig Grødeland, håper de positive resultatene fra Moderna nå kan gi enda mer fart på forskningen.
– Jeg håper virkelig dette gir en ny giv for kreftvaksiner mot mange forskjellige krefttyper. Vi vet fra tidligere at når én vaksine først bryter gjennom til klinisk bruk, kommer det ofte en hel bølge av andre etterpå, sier hun.
Kyte er enig, og poengterer at det også er store kommersielle interesser i sving.
– Jeg tror vi vil se et kappløp mellom legemiddelselskapene om å være først ute. Den enorme interessen og investeringsviljen vi ser nå vil drive hele fagfeltet raskere fremover, sier han.
Kan bli lansert i ekspressfart
Myndighetene har heller ikke sittet stille i påvente av de ferske fase 3-resultatene. Allerede da de lovende tallene fra de forrige testrundene kom, ble det gjort klart for en rask godkjenning av vaksinen.
I USA ga legemiddeltilsynet FDA, vaksinen status som «Breakthrough Therapy» – en ordning for nye medisiner som kan gi en vesentlig forbedring sammenlignet med dagens behandling. I Europa ga legemiddelbyrået EMA medisinen såkalt PRIME-status.
Begge ordningene er laget for å fremskynde utviklingen og gi raskere behandling av en godkjenningssøknad.
– Hvis resultatene er så gode som det ser ut til, tror jeg det er gode sjanser for at vaksinen blir godkjent raskt. I USA, hvor godkjenningen ofte kommer først, vil jeg tenke at det godt kan skje allerede neste år. Så vil jeg tro det tar noe lengre tid i de europeiske helsesystemene, sier Kyte.
Han sier samtidig at han er usikker på hvordan vaksinen blir tatt i bruk. Mens studien pågikk så har nemlig behandlingen av føflekkreft endret seg. Nå får mange immunterapi allerede før operasjon.
– Dermed representerer ikke kontrollgruppen i vaksinestudien – som bare fikk Keytruda etter operasjonen – lenger dagens standard behandling. Studien viser derfor ikke direkte om vaksinen og Keytruda etter operasjon er bedre enn dagens strategi, sier han.
– Det blir interessant å se hvordan fagmiljøet og regulatoriske myndigheter forholder seg til dette, og om vaksinen etter hvert flyttes fram til før operasjonen, legger han til.
Ikke bare for de rike
Kyte tror den største flaskehalsen videre ligger i finansieringen og implementeringen som del av et standard behandlingsforløp.
– Dette er en krevende teknologi. Siden det må lages en helt unik, persontilpasset vaksine til hver enkelt pasient, kan det bli dyrt, og det kan ta tid, å få dette rullet ut i stor skala, sier han.
Gunnveig Grødeland sier samtidig at erfaringene fra koronavaksinene nå har gjort prosessen med å lage disse individspesifikke vaksinene mye raskere og enklere enn hva man så for seg for noen år siden.
– Vi har nå produksjonsstrukturer som har brakt prisen ned til et nivå som gjør behandlingen kommersielt fornuftig. Den kan faktisk bli tilgjengelig for vanlige folk, og ikke bare for superbillionærene blant oss. Det gjør resultatene som nå har kommet til en enda større milepæl, sier hun til Nettavisen.
Neste steg: Vaksine før kreft
På lengre sikt kan det til og med bli mulig å tilby kreftvaksiner i forkant av en kreftsykdom til utsatte grupper med kjente genfeil og arvelige belastninger. Allerede nå foreligger det lovende resultater fra en tidlig klinisk studie der friske personer med arvelig risiko for tarmkreft (Lynch syndrom) fikk en slik forebyggende vaksine.
– Prinsippet er mye av det samme. Forskjellen er at man her må finne kjennetegn som er felles for flere individer i samme risikogruppe før friske celler utvikles til kreftceller. Dette i stedet for å skreddersy en unik vaksine til én enkelt pasient etter at man har fått konstatert kreft. En slik løsning ligger ikke nødvendigvis veldig langt fram i tid, sier hun.
Grødeland sier man først må kartlegge hvor mange som er i faresonen for bestemte krefttyper.
– For at en slik vaksine skal være økonomisk lønnsom å utvikle, må man vite nøyaktig hvem som trenger den – uten at man må hele befolkningen. Så foreløpig er det slike praktiske aspekter som hindrer utvikling av disse vaksinene mer enn evnen til å gjøre det, avslutter hun.