Forklaringa er enkel.
– Me ser at me får færre barn og unge og fleire eldre. Derfor må me dreia tenestene frå skule og barnehage mot helse, seier kommunedirektør Anne Berit Berge Ims til Jærbladet.
Fleire gamle
Ho slår fast at innbyggartalet stig.
– Me vert fleire. Men dei me vert fleire av, er eldre, seier ho.
Framskrivingar viser at talet på barnefødslar vil synka markant fram mot 2050, medan talet på pensjonistar vil dobla seg.
Ims seier dei demografiske endringane betyr at fleire må ta ansvar for eige liv.
– Me kjem til å trenga meir frivilligheit. Me treng at folk klarar seg sjølv så lenge dei kan. Me ønsker at folk skal bu heime så lenge som mogleg før dei treng sjukeheimsplass eller andre offentlege tenester, seier ho.
Kommunar slit allereie i dag med å få tak i nok kvalifisert arbeidskraft, mellom anna i omsorgsyrke.
– Framover har ikkje kommunane nok folk og ressursar til å møta behova på same måte som i dag, rett og slett fordi me som skal betena vert færre, medan dei som treng vert fleire, seier Ims til Jærbladet.
Vil kutta spesialundervisning
I forslaget til budsjett og handlings- og økonomiplan for 2025 til 2028, tek kommunedirektøren grep og legg opp til ein gradvis reduksjon av rammene til skule og barnehage med 32 millionar kroner.
– Me går ned med 19 millionar kroner i rammene på skule og barnehage. I tillegg kjem spesialundervisning. Pengebruken på dette er høg i Hå. Parallelt med budsjett og økonomiplan, legg me fram ei anna sak som går på ei omstilling, slik at me får fleire barn og unge inn i ordinær undervisning, fortel Ims.
Kommunedirektøren seier at saka politikarane fekk tysdag, går meir i detalj om korleis kommunen skal lukkast med omlegginga.
– Me er allereie i gang, og har ein plan for å møta dette med nedtrekk år for år, seier Ims til Jærbladet.
Redusert bruk av spesialundervisning skal bidra med ei innsparing på 13 millionar kroner.
Samtidig vil Ims styrka satsinga på barnevernet.
Auka utgifter i helse og velferd
Dei 32 millionar kronene som kommunen planlegg å spara i skule- og barnehagesektoren vert flytta over til helse og velferd, kor utgiftene vert større.
Det nye bufellesskapet for unge funksjonshemma i Viervegen på Nærbø, til dømes, vil føra med seg behov for personale når det opnar – etter planen i 2026.
Planen er at driftsmidlane til bufellesskapet, skal komma innanfor dei eksisterande rammene til helse og velferd. Det betyr, ifølge Ims, omstillingar.
– Me ser på om me kan gjera meir for mindre, for å møta dette på ein måte som gjer at me ikkje aukar budsjetta til helse tilsvarande, seier Ims til Jærbladet.
Ho legg til at handteringa av eldrebølga òg må handterast innafor dagens rammer.
Kommunedirektøren slår fast at kommunen er nøydd til å rigga om for å møta dei demografiske endringane. Ho har tru på at det skal gå.
– Me veit at me klarar omstilling. Det har me vist før. Om du går fire-fem år tilbake i tid, tenk på alt me har gjort og fått til, både med pandemi og flyktningar, seier Ims til Jærbladet.
– God styring
Det var òg bodskapen då ho, saman med økonomisjef Tore Spangen og controller Henriette Ueland la fram forslag til budsjett og handlings- og økonomiplan for Hå frå 2025 til 2028.
Ho minna om at Hå kommune er kjend for god økonomistyring. Samtidig er Hå kommune blant dei som har aller lågast skatteinntekter i fylket.
– Det gjer at me må ha ekstra god styring på kommuneøkonomien, sa Ims.
Ho la til at når Agenda Kaupang dei tre siste åra har lista Hå blant dei ti kommunane i Noreg med best økonomisk styring, seier det noko om kulturen.
– Me set tæring etter næring, sa Ims.
I åra som kjem, vert balansegangen vanskelegare.
Gjelda veks
I åra framover satsar kommunen på eit netto driftsresultat på 1,75 prosent av driftsinntektene. Det er heilt i tråd med måltalet i kommuneplanen, men samtidig er eit slikt resultat lågare enn det har vore tidlegare år.
Målet for disposisjonsfond – pengar på bok – er det same: Rundt 20,5 prosent av driftsinntektene i 2025 og 20,8 prosent av driftsinntektene i 2028
Det som utfordrar kommuneøkonomien, er at gjeldsgraden veks.
Rett nok vil kommunedirektøren skyva bygginga av ny skule på Vigrestad ut av denne økonomiplanen, men kommunen skal framleis investera for 1,17 milliardar kroner, ei auke på 124 millionar kroner frå førre plan.
Om lag ein tredjedel av dette kan hentast frå salsinntekter, tilskot på enkeltprosjekter, momskompensasjon og disposisjonsfond, men to tredjedelar kjem frå nye låneopptak.
Det samla låneopptaket for heile perioden kjem på 816 millionar kroner. Det skjer samtidig som rentenivået gjer låna dyrare enn før.
Henriette Ueland gav dei frammøtte eit praktisk eksempel. Den nye brannstasjonen på Nærbø er venta å kosta 200 millionar kroner.
– Hadde me lånt denne summen i 2021, måtte me betalt rundt tre millionar kroner i årlege renteutgifter. Dette beløpet stig til åtte millionar kroner, for å låna same sum, i 2025, sa Ueland under framlegginga.
To milliardar kroner
Budsjettet dei la fram tysdag, har ei ramme på rundt to milliardar kroner.
Av dette kjem 34 prosent frå skatt på eigne innbyggarar pluss skatteutjamningsmidler, sidan Hå har lågare skatteinngang enn landsgjennomsnittet. 37 prosent kjem frå statlege rammetilskot og 29 prosent frå andre inntekter – i hovudsak inntekter kommunen sjølv styrer, som SFO-betaling, tenester i heimen, kommunale avgifter og så bortetter.
Men, som økonomisjef Tore Spangen vittig formulerte det under budsjettframlegginga tysdag denne veka, er budsjettet først og fremst ein plan for korleis ein kan gjera inntekter om til utgifter.
For kommunen går 68 prosent av dei to milliardar kronene ut i løn. Fire prosent går til nedbetaling av lån, medan 23 prosent er «andre utgifter» – det kommunen bruker på skulemateriell, medisinar, vedlikehald, med meir.
Dei 1,75 prosentane som står igjen, er det forventa driftsresultatet – pengar som kan settast av i disposisjonsfond.
– Oppvekst og kultur og Helse og velferd er dei områda som tar den største delen av utgiftene våre, sa Spangen og la til at det er dei same tenesteområda som i størst grad er i kontakt med innbyggarane
Tenesteområdet samfunn, som blant anna styrer planlegging, miljø, landbruk, vann og avløp og teknisk drift, står for fire prosent av utgiftene. Tenesteområdet eigedom, som driv med planlegging, bygging, forvaltning og vedlikehald av kommunale bygg, står for ti prosent av utgiftene.
Fire prosent går til sentraladministrasjonen. Dei driv med lønningsoppgåver, personal, administrasjon, informasjonsteknologi og rekneskap. Den siste prosenten går til drift og investeringar i kyrkja.
Fleire årsverk
I nabokommunen Time er den økonomiske situasjonen tøff. Der føreslår kommunedirektøren store investeringskutt og ein reduksjon i talet på tilsette.
Det er ikkje tilfellet i Hå.
Her er kommunen venta å veksa med 18 årsverk til neste år.
Halvparten av denne veksten kjem innan oppvekst og kultur. I hovudsak skuldast dette at kommunen må tilsetta fleire i SFO som følge av at regjeringa har bestemt at tredjeklassingar skal få gratis SFO. Auken i talet på flyktningar gjer at kommunen òg må tilsetta fleire i dei kommunale barnehagane.
Innan Helse og velferd kjem det to nye årsverk i psykisk helse og rusvern og to nye årsverk innanfor brukarstyrt personleg assistent.
Resten av auken kjem i tenesteområdet Samfunn. Brannvesenet utvidar med eit årsverk. Nye årsverk innan prosjekt og utbygging og teknisk drift vert finansiert via .
Då Jærbladet snakka med kommunedirektør Anne Berit Berge Ims i forkant av at ho la fram budsjettet og økonomi- og handlingsplanen, nytta ho høve til å skryta av dei tilsette for deira bidrag i budsjettarbeidet.
– Det er veldig mange flinke medarbeidarar som har bidratt i dette lagarbeidet, sa ho.
Politikarane vedtar endeleg budsjett for 2025 og handlings- og økonomiplan for 2025 til 2028 i kommunestyremøtet 12. desember.