Jærbladets sak om spesialundervisning i Hå kommune bør føre til en viktig diskusjon.

Men det er ikke nødvendigvis den diskusjonen Svein Høyland (Sp) ønsker å ta.

Høyland omtaler private skoler som et «sugerøyr inn i den kommunale kassen».

  • Dette er langt fra første gang han retter kraftig kritikk mot friskoler. Når man ser denne uttalelsen sammen med hans tidligere kritikk av private skoler, er det vanskelig å ikke oppfatte en tydelig politisk linje: Private skoler blir først og fremst fremstilt som et problem.
  • Men la oss faktisk se på hva som står i Jærbladets egen sak.
  • Kommunalsjef Atle Straume sier at kommunen har undersøkt om det er forskjell på vedtakene om spesialundervisning for elever i private og offentlige skoler.

Det er det ikke.

  • Forskjellen ligger ifølge administrasjonen i hvordan vedtakene blir forvaltet.
  • Da blir det ganske spesielt å gjøre Tryggheim til syndebukken.
  • Tryggheim har dessuten allerede redusert ressursbruken. Skolen har blant annet kuttet to årsverk. Skolelederen sier samtidig at han er bekymret for at tilbudet til enkelte elever blir dårligere når færre ansatte skal følge opp flere elever.
  • Det burde være dette vi diskuterer.
  • Hvordan sørger vi for at elever som trenger ekstra hjelp faktisk får den hjelpen de har krav på?
  • Hvordan sikrer vi et godt skolemiljø?
  • Hvordan bekjemper vi mobbing?
  • Hvordan sørger vi for at lærerne har nok tid til elevene?
  • Og hvordan gjør vi den offentlige skolen så god at foreldre velger den fordi de er fornøyde – ikke fordi kommunen ønsker å begrense alternativene?
  • Dette er etter mitt syn langt viktigere enn å omtale en privat skole som et «sugerøyr».
  • Private skoler er ikke en lekkasje i systemet bare fordi de eksisterer. De er et alternativ for elever og foreldre som ønsker noe annet enn den kommunale skolen.
  • Tryggheim har i tillegg tatt unna en betydelig del av elevveksten på Nærbø. Som skolelederen påpeker i Jærbladets sak: Hadde ikke Tryggheim vært der, måtte kommunen selv ha håndtert denne elevveksten og behovet for økt skolekapasitet.
  • Det betyr ikke at kommunen ikke skal kontrollere pengebruken. Selvfølgelig skal den det.
  • Men kontroll med offentlige midler og et politisk angrep på friskoler er to forskjellige ting.
  • Det er også verdt å merke seg at Tryggheim ikke selv har bestemt hvor mye penger de skulle få. Skolen har søkt om ressurser, og kommunen har godkjent dem. Når kommunen senere mener at ressursbruken må ned, bør kommunen og skolen finne en løsning sammen.
  • Det er nettopp det som nå ser ut til å skje gjennom dialog mellom kommunen og Tryggheim.
  • Så hvorfor fortsette å fremstille skolen som problemet?
  • Jeg mener Svein Høyland bør rette blikket et annet sted.
  • Hvis han er bekymret for skoleøkonomien i Hå, bør han diskutere hvordan vi kan få bedre ressursutnyttelse i hele skolesektoren.
  • Hvis han er bekymret for elever som trenger ekstra hjelp, bør han diskutere hvordan disse elevene kan få et bedre tilbud.
  • Hvis han er bekymret for skolemiljøet, bør han diskutere hvordan vi kan redusere mobbing og utenforskap i den offentlige skolen.
  • Og hvis han mener at den offentlige skolen er det beste alternativet, bør han argumentere for hvorfor – i stedet for stadig å angripe dem som velger noe annet.
  • For det er her jeg mener Høyland bommer.
  • Man styrker ikke den offentlige skolen ved å snakke ned private skoler.
  • Man styrker den offentlige skolen ved å gjøre den bedre.
  • Foreldre skal kunne velge offentlig skole. Foreldre skal også kunne velge friskole. Det bør være plass til begge deler i Hå.
  • Jeg håper derfor Høyland bruker mindre tid på å angripe friskoler, og mer tid på å svare på det viktigste spørsmålet:
  • Hva kan vi gjøre for at alle barn i Hå – uansett hvilken skole de går på – får en trygg, god og inkluderende skolehverdag?
  • Det er en debatt jeg gjerne tar.
  • Men å kalle Tryggheim et «sugerøyr» er ikke svaret.