(Haugesunds Avis): Sammen med kona Solfrid overtok Ole Reidar Bore fra Klepp landstedet på Haukås gård i Tysvær i 1993.
Han har samlet på ting og tang i årevis.
Inne i den smilende låven selger Bore alt fra kaffekrus til malerier og tepper.
– Det er mye greier her, men jeg har kontroll på hva jeg har, sier han.
Låven ble bygget i 1916. Bore er klar på at det har gått mye tid til rehabilitering og oppussing.
– Det eneste jeg mangler er å få lagt nytt gulv. Er det mange folk i butikken, begynner gulvet å gynge litt. Da må jeg be folk vente utenfor, flirer han.
Låven har med årene blitt fylt til randen med antikviteter og annet utstyr som Bore har samlet inn.
Ole Reidar og Solfrid bor fortsatt i Klepp. Han forteller at det har gått lengre tid mellom turene til Haukås det siste året.
– Svigermora mi døde i fjor, 104 år gammel. Hun bodde rett her borte. Da var vi her oftere, for å hjelpe henne med hverdagslige ting, sier han.
Jærbuene prøver fremdeles å være på Haukås gård så ofte de kan.
– Vi må være litt hjemme og stelle der også. Vi er til stede her noen uker om sommeren og rundt juletider. Da har vi åpent når været tillater det, forteller Bore.
– Da måtte jeg flire litt
Låven har blitt et landemerke for turister og forbikjørende.
Selv om det meste er til salgs, er det noen gjenstander som kun er til utstilling.
Alle objektene har sin historie. Bore nøler ikke med å fortelle om den gule traktoren midt på plassen.
– Da jeg kjøpte den for mange år siden, var den rød. Det var jo en gammel traktor den gangen også. Jeg og en kollega mekket på den på jobb.
Han hadde bestemt seg for å male den, men ikke i gul.
– Mens jeg var på ferie, hadde kollegaen min lakkert den gul. Da jeg kom tilbake, sto traktoren utenfor kontoret, med alle kollegaene mine rundt og lo. Da måtte jeg også flire litt, forteller en smilende Bore.
Den gule traktoren er svært populær blant de besøkende.
– Det er en del som tar bilde av den. Barna som er innom, synes den er kjempekul, sier han.
På spørsmål om hva som er den mest spesielle gjenstanden på landstedet, er Bore kjapp med å vise fram steinbordet bortenfor huset.
– Denne steinen var en del av et fjell som vi sprengte på jobben i Stavanger. Jeg synes den var for fin til å dumpes.
– Hvordan fikk du den hit da?
– Jeg fraktet den med kranbil. Det har blitt et fint bord som besøkende kan sitte ved og drikke kaffe, forteller han.
– Blir sittende i timevis
Bore er tydelig på at utsalget bare er for gøy. Å tjene penger har aldri vært motivasjonen.
– Det viktigste for meg er ikke å selge mest mulig. Det kjekkeste jeg opplever er når folk setter seg ned og slår av en prat.
Bore forteller at folk ofte kommer innom bare for å kikke.
– Det er kjempehyggelig at folk vil se seg rundt. Vi har flere sittegrupper her. Det hender at turister stopper innom for å ta noen bilder, men så blir de sittende og prate og drikke kaffe i timevis, sier en smilende Bore.
De få kronene han tjener, brukes til vedlikehold av landstedet.
– I fjor leide vi inn en gravemaskin og gravde opp ugresset som lå i veikanten, og lagde til og med steiner istedenfor. Det er viktig for meg at det ser velstelt ut når folk kommer, understreker Bore.
– Ikke lett å si
Det er ikke til å legge skjul på at Ole Reidar er en samler. Han bruker mye tid på å hente inn nye varer til løa.
– Jeg er mye på nettet og kikker etter varer. Men det er også mange som leverer gamle ting til meg, sånn at jeg kan stille dem ut, forteller han.
Bore forteller at interessen varierer, og at det kan bli hektisk.
– Søndag var det biler i hele oppkjørselen her. På sommerstid tar en del turister turen innom. Søndag var det mest karmøybuer.
– Hva er det som selger best?
– Det er ikke lett å si. Folk plukker med seg alt mulig, sier Bore.
Han tror smilefjeset på nedsiden av låven har trukket mange folk til landstedet.
– Det er vanskelig å unngå smilefjeset når du kjører forbi her. Besøkende sier at de ble nysgjerrige og bare måtte ta en stopp. Og la meg understreke, her alle er velkomne til en kopp kaffe.