(RA Stavanger/Jærbladet) – Det er vonde omstendigheter som gjør at vi i dag samles her for å ta et endelig farvel med Maren, sa prest Torbjørn Nedrebø i Tjensvoll kapell fredag.
– Det kjennes helt feil at en ung kvinne blir revet bort fra familie, venner og samfunn i en alder av 30 år, sa presten i minneordet.
Maren Sømme ble søndag 26. juli funnet skadet hjemme på Nærbø. Dagen etter døde hun på Stavanger universitetssjukehus.
En mann er siktet for drap, noe mannen selv nekter for.
Fredag var familie, venner og naboer var samlet for å ta farvel.
Hå kommune, der Sømme bodde de siste to årene, var representert ved kommunedirektør Anne Berit Berge Ims og ordfører Andreas Bjorland.
– Maren er borte, men det gode avtrykket hun har etterlatt seg i menneskene rundt seg, blir igjen etter henne. Maren er død, men minnet hennes skal fortsette å leve, sa Nedrebø.
Bestevenninnen: – Nå er du fri
Julie Thorkelsen, bestevenninnen helt siden de gikk på Tastarustå skole, snakket direkte til Maren i sitt minneord.
– Jeg trodde aldri jeg skulle stå her i dag. Jeg kunne være 100 prosent meg selv sammen med deg, sa Thorkelsen, og roste sin nære venninne for å se mennesker rundt seg for den de er.
– Jeg kunne ikke hatt en bedre venn enn deg, sa Thorkelsen.
Hun mintes en venninne som strålte av takknemlighet for hverdagslige opplevelser. Til og med å dele noen skoleboller med bestevenninnen fikk Maren til å lyse opp.
– Takk for at du har gjort oppveksten min så fin. Jeg kunne ikke hatt en bedre venn enn deg skulle ønske jeg kunne ha reddet deg, men nå er du fri, var ordene fra Julie Thorkelsen avsluttet med.
Glad i dyr
Sokneprest Nedrebø fortalte i minneordet om at Maren var veldig glad i dyr. En interesse som ble vekket da hun så løvenes konge som liten. Som liten gikk hun alltid rundt med små løvefigurer i hendene.
– Hvis hun mistet eller ikke fant figurene sine, ble det trist stemning, så moren måtte alltid ha noen løvefigurer på lager. I oppveksten hadde Maren både marsvin, kanin og to katter, het det i minneordet.
Maren ble beskrevet som kreativ. Hun likte alt som hadde med form og farge å gjøre, og hun var flink til å tegne.
Hun tilbrakte mye tid med familien, ble det fortalt. Med besteforeldre og tanter.
– Maren og moren har alltid hatt en nær kontakt, og moren, Maren og mormoren hadde sine egne jentekvelder. Maren hjalp ofte mormoren med handling, sa presten.
Hun hadde også gode venninner, som hun hadde hatt siden første klasse på barneskolen.
– Til familiens store sorg så mistet de Maren under tragiske omstendigheter. Familien vil minnes Maren for den gode personen hun var, avsluttet presten.