Gartnerigiganten bygger på et allerede eksisterende drivhus. Påbygget er 11.202 kvadratmeter i bebygd areal, som tilsvarer 11,2 mål/dekar.
– Jeg har full respekt for at folk har kommentarer til det vi gjør. Så får vi alle forholde oss til reglene, sier Leif Johan Grude, daglig leder av Grude Gartneri.
– Går ut over bokvalitet
«Bakgrunnen for innspillet er den omfattende drivhusutbyggingen som allerede har funnet sted i området, og de konsekvenser dette har hatt for bokvalitet, landskapsopplevelse og lysforhold i tilgrensende boligområder», står det i e-posten som nestleder i Gamle Engelsvoll Vellag sendte til Klepp kommune i mars.
Nestlederen har et solid flertall fra vellaget bak seg. I e-posten står det at vellaget avholdt et styremøte tidligere samme kveld. Der mente 29 av 31 deltakere at vellaget skulle sende inn innspill til kommunen om å arbeide for å begrense videre etablering av kommersielle drivhus i området.
«Vellaget vil understreke at vi har stor respekt for landbruksnæringen og dens betydning for regionen og for Jærens kulturlandskap. Samtidig mener vi det er nødvendig å sikre en bedre balanse mellom intensiv drivhusproduksjon og hensynet til etablerte boligområder», skriver vellaget videre.
Utvidelsen av drivhuset skjer like over veien for det nye, store boligområdet med barnehage, som bygges på Anda-feltet.
Fredagen før påskeuka, 27. mars 2026 sendte Grude Bygg ut et nabovarsel med informasjon om utbyggingen av eksisterende drivhus. Naboene fikk 14 dager på seg til å svare på nabovarselet.
I nabovarselet står det at det ikke er planlagt belysning i første omgang. Hvis det blir aktuelt i fremtiden, kommer det blendingsgardin på veggene, slik som på eksisterende drivhus.
Frykter mer lysforurensning
Fem naboer svarte på nabovarselet.
En gjenganger er bekymring for lysforurensning, som enkelte naboer mener allerede har nådd sin maksgrense.
«Klepp Stasjon opplever allerede en stor grad av lysforurensning, og ytterligere utbygging av drivhus vil kunne medføre ytterligere vesentlige ulemper», skriver én nabo.
«Et tilbygg av planlagt dimensjon vil i alle tilfeller auke den totale lysflate. Med tanke på at avstanden til eit stort nytt bustadfelt er kort, vil jordskinnet kunna bli til ubehag for langt fleire», skriver en annen.
En tredje nabo:
«Etter vår vurdering er det allerede i dag betydelig lysforurensning i området, og store deler av eksisterende drivhus fremstår uten tilstrekkelig skjerming. Vi ber derfor om at kommunen i sin behandling stiller tydelige krav til lysbegrensning og skjerming, samt vurderer samlet belastning for nærområdet. Det oppleves i dag at himmelen lyses opp i et omfang som er synlig over store avstander, noe som indikerer at påvirkningen ikke kun gjelder nærmeste naboer».
Og en annen nabo:
«Det påvirker den generelle bokvalitet negativt, hovedsakelig pga. bruk av kunstig lys og dette gir oss naboer forringet søvnkvalitet fordi vi mister forventet nattero. Dette er gjengs oppfatning i mitt nabolag.»
Stolte av å være i vekst
Leif Johan Grude fra Grude Gartneri har forståelse for at folk reagerer. Han mener de gjør alt de kan for å skjerme omgivelsene, samtidig som de trenger en viss belysning for å få kvaliteten de ønsker på grønnsakene.
– Vi har drevet her siden 1970. Dette er et LNF-område der drivhus er akseptert. Produksjonen vår øker og vi kan investere i påbygg. Etterspørselen er stor etter tomatene, agurkene og blomstene fra Grude Gartneri. Vi forholder oss til regelverket for utvikling av veksthus, sier Grude.
Han forteller at gartneriet gradvis har fått flere avtaler de siste ti årene.
– Vi er stolte av å levere mat til hele landet. Vi er en bedrift med 160–170 millioner i omsetning, som også må få mulighet til å se fremover. Gartneriutsalget som vi startet i 2020 har økt salg hver måned, sier han.
Klepp kommune vurderer at tiltaket er i samsvar med LNF-formålet. At det blir færre og større gartnerier, er en del av kommunens vurdering.
– Drivhusene til Grude Gartneri er allerede store, og vil bli større med det nye bygget, skriver landbrukssjefen i Klepp kommune.
Og legger til at det likevel er innenfor det man i 2027 og framover regner som et produksjonsgartneri som ligger innenfor det som i størrelse og art hører til i LNF-formålet.
Kommunen anslår at utbyggingen tilsvarer en sjettedel av eksisterende drivhusareal i området.
– Det omsøkte veksthuset dekker et stort areal i seg selv. Men en økning av denne størrelsesorden formodes å ikke ville endre lysforholdene på en betydelig måte for boligstrøk som ligger et stykke unna det nye tilbygget. Sett under ett, finner kommunen at det omsøkte tiltak ikke vil medføre utilbørlig ulempe for omgivelsene. Kommunen finner at det omsøkte tiltak er i henhold til gjeldende regelverk, skriver kommunen.
Savner helhetlig plan
Vellaget ber kommunen om å vurdere bygging av kommersielle drivhus i et helhetlig planperspektiv. De bekymrer seg for at fulldyrket jord dekkes av permanente konstruksjoner over lang tid.
– Moderne kommersiell drivhusproduksjon innebærer omfattende konstruksjoner, betydelig energibruk og kontinuerlig kunstig belysning. Jordvern, landskap og bomiljø bør inngå i en helhetlig vurdering, skriver vellaget i meldingen til kommunen.
Landbrukssjefen i Klepp, Atle Barkve, sier at dette først og fremst er en byggesak, som følger plan- og bygningsloven.
– Men når det bygges i et LNF-område, kommer vi fra landbruk inn i bildet. Da ser vi om det som skal bygges er i tråd med hva arealet er regulert til i kommuneplanen. Drivhus er godkjent bebyggelse i et LNF-område, sier Barkve.
– Finnes det en helhetlig plan for bygging av kommersielle drivhus i Klepp?
– Nei, det er ikke en slik plan. Mesteparten av arealet i Klepp er LNF-område. Når man bygger drivhus eller andre driftsbygninger som er godkjent i LNF-område, kan det ha motstridende interesser med nærliggende boligområder, sier Barkve.