– Jeg vet det blir en vanskelig reise. Men jeg vil tilbake og være sammen med dem, sier Masoumeh Shariat.
Det er mandag ettermiddag utenfor Clas Ohlson på M44, de siste timene av det siste døgnet hos familien på Jæren:
Datteren May, svigersønnen Moha og barnebarnet Nik. Foreldrene driver restaurant på Bekkeheien og har oppkalt den etter sin lille krabat.
Han undersøker lekehytta. De voksne smiler og ler med ham.
Men alvoret ligger over dem. Moren til May har vært på besøk i tre måneder. Nå går det mot et tyngre farvel enn de to tidligere gangene hun har reist hjem etter slike opphold.
Forlot storbyen for å bli trygge
Alle fly inn og ut av Iran har vært innstilt siden 28. februar, da USA og Israel innledet massiv bombing av landet. Et døgn seinere var Irans øverste leder drept. Siden skal 9.000 mål ha blitt truffet (se faktaboks). Mange av dem var i hovedstaden Teheran, som har over 9 millioner innbyggere.
Over 3,2 millioner mennesker skal ha reist fra hjemmene sine for å komme seg unna bombingen, flest nettopp fra Teheran. Familien til May og moren er blant dem.
– Min mann, min andre datter og hennes fire år gamle tvillinger har dratt til landsbyen der bestemor kommer fra, sier Masoumeh Shariat.
– De dro for å komme i sikkerhet. De er trygge, hvis Gud vil.
I Teheran forlot folk hjemmene sine mandag med det de kunne ta med seg etter at boligområdet ble truffet av israelske eller amerikanske bomber. Beboerne var evakuert da det skjedde. Foto: Vahid Salemi, AP
Lang omvei og buss for fly
Det er til denne landsbyen også hun skal dra, først på et fly til Oslo, så fra Oslo til Istanbul i Tyrkia. Derfra vil hun ta innenriksfly til Van, ikke langt fra grensen til Iran. Fra Van blir det taxi til grensen, et par timers tur. På den andre siden håper hun det går buss.
Til Teheran er det 820 kilometer. Masoumeh Shariat skal lenger, til landsbygda utenfor Isfahan, 1110 kilometer fra grensen. Men hun håper mannen hennes kan møte henne med bil i Teheran – og at de kanskje kan sjekke hvordan det står til med huset hjemme.
Det iranske regimet har stengt internettet i landet. Noen ganske få har VPN, som omgår geografiske blokkeringer. Iblant fungerer også fasttelefoner og iranske meldings-apper.
– I øyeblikket kan vi sende melding, men bare de kan ringe. Vi må prøve å sjekke nyheter innenfra og utenfra og så sammenlikne dem. Vi har prøvd å finne ut om bussene går. De vi har snakket med, sier det går busser i dag, men kan ikke love noe for i morgen, sier Moha Karami.
– Fikk lov til å bli til krigen er slutt
Han og kona ville at svigermoren skulle bli værende, sier han.
– Vi gikk til politiet da alle flyavganger ble kansellert og visumet gikk ut. De sa at alt var ok, og at hun kunne bli til krigen er slutt.
Men Masoumeh Shariat hadde bestemt seg. Nå klemmer hun sin datter i Norge for å komme tilbake til resten av flokken sin.
– Jeg er veldig lei meg, for at mor drar, og for landet, sier May Shariat.
– Jeg liker ikke situasjonen. Jeg håper krigen slutter, sier hun.
Trump ba folk ta makten
Da USAs president kunngjorde at angrepene på Iran var i gang, presenterte han det også som en historisk sjanse for befolkningen i Iran til å kvitte seg med prestestyret som har hatt makten i landet siden 1979. Først ba han dem holde seg hjemme og i dekning fordi «bomber vil falle overalt».
«Når vi er ferdige, må dere ta over styringen av landet. Den vil være til deres disposisjon. Dette vil trolig være deres eneste sjanse på flere generasjoner,» fortsatte presidenten.
«I mange år har dere bedt om hjelp fra Amerika. Men dere har aldri fått det. Ingen president har vært villig til å gjøre det jeg vil gjøre i kveld. Nå har dere en president som gir dere det dere ønsker. La oss se hvordan dere reagerer. Amerika støtter dere med overveldende styrke og knusende kraft. Nå er tiden inne for å ta kontroll over deres egen skjebne og å realisere den blomstrende og strålende framtiden som ligger rett foran dere. Dette er øyeblikket for handling. Ikke la det gå dere forbi», sa Trump.
To opprør på tre år
Presidenten ser ut til å ha undervurdert det iranske regimet.
Men han har grunn til å tro at mange i Iran vil ha et annet styresett.
Rundt årsskiftet slo Irans sikkerhetsstyrker nådeløst tilbake da folk tok til gatene over hele landet med krav om grunnleggende endringer.
Amnesty International har samlet inn øyenvitneskildringer og verifiserte videoer som viser at revolusjonsgarden og ulike politistyrker skjøt mot folk, i det de kaller en massakre. Den tok livet av mange tusen mennesker. Iranske myndigheter har innrømmet rundt 3.000, men forskere og aktivister utenfor Iran mener at alt mellom 7.000 og 35.000 mennesker ble drept.
Så seint som i 2022 sto kvinner i spissen for massedemonstrasjoner mot obligatorisk bruk av hodeplagget hijab, i bevegelsen «Kvinne, liv, frihet». Også den gangen slo regimet hardt ned på protestene.
– Galskap å angripe utenfra
Fra Jæren følger Moha Karami med så godt han kan. Han har ingen tro på at noen i Iran vil få det bedre ved hjelp av amerikanske og israelske bomber.
– De sa de ville endre regimet. Hvis endringer skjer fra innsiden, er det ok – da er det folkets vilje. Utenfra er det galskap, og ingen gjør slikt gratis. De drepte 170 barn på en skole. Nå sier de at de vil ødelegge alt, og folk flykter. Hva skjer med barna når de hører bomber hele tiden?''
Lett å mene på avstand
Iranere som «bor i supertrygge land» mens hjemlandet blir bombet, bør også holde litt igjen, mener Karami.
– Hvis du vil endre regimet, må du være i landet.
Han er ikke veldig betrygget av at den amerikanske presidenten har utsatt bombing av Irans kraftverk i fem dager.
– Det går ikke an å leke med folk på den måten, sier Karami.
Han ser på ettåringen sin på armen til mormor.
– Jeg er glad for at Nik ikke skal høre bombene, sier han.