Denne uka skrev Jærbladet om en trehytte langs Rennå på Brusand.
Statsforvalteren i Rogaland ga da beskjed om at de kom til å fjerne den, da den er oppført innenfor plantefredningsområdet i Jærstrendene landskapsvernområde, og derfor ulovlig.
Det reagerer stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp) på. Han har selv fått tips om trehytta tidligere og mener det er et stort problem at det brukes ressurser på det.
– Jeg mener det er helt meningsløst at staten blander seg inn i denne typen «ikke-saker», sier Pollestad.
Vil vingeklippe statsforvalteren – igjen
Derfor kommer han til å sende et skriftlig spørsmål til klimaministeren:
«På Brusand i Hå kommune har statsforvaltaren varsla at dei vil fjerna ei enkel trehytte sidan dei meiner den er ulovleg oppført. Kor mykje ressursar har statsforvaltaren i Rogaland og andre offentleg myndigheiter nytta på denne saken og meiner statsråden det er viktig å prioritera denne type saker?»
Det er ikke første gang Pollestad kritiserer ressursbruken hos statsforvalteren. I fjor høst meldte han seg på i debatten da Jæren Sauna måtte fjerne to saunaer ved Madland og Obrestad havn.
Da var også grunnen at de var oppført i landskapsvernområdet for Jærstrendene – slik som trehytta på Brusand.
– Senterpartiet sin løsning er å vingeklippe statsforvalteren og kutte budsjettet deres. Det vil gjøre at de må prioritere hardere, sier Pollestad.
– En stat i staten
Saken om trehytta på Brusand har også fått mye oppmerksomhet i sosiale medier. I Jærbladets kommentarfelt på Facebook er det over hundre kommentarer.
De fleste er negative i retning statsforvalteren.
Da førstekonsulent Ellinor Madland Løkling hos Statsforvalteren i Rogaland fikk spørsmålet om hvorfor de slår ned på en så liten ting som dette, var svaret:
– Det spørsmålet får vi ganske ofte. Langs Jærstrendene er det mange som vil veldig mye. Alle småting blir i sum veldig store, og derfor må vi håndheve det regelverket som finnes.
Pollestad mener at statsforvalteren undergraver hele miljøsaken slik de nå holder på.
– Selv om dette er en liten sak, er det en del av et mønster der statsforvalteren stadig griper inn i folks hverdag. Det virker om de har utviklet seg til å bli en stat i staten, sier han.