– Personen som er omtalt i politiets pressemelding, har ikke et gjeldende utvisningsvedtak i Norge, men har per i dag lovlig opphold, sier Dag Bærvahr, fagleder i kontroll i Utlendingsdirektoratet (UDI), til Jærbladet.

– Et utvisningsvedtak kan bli omgjort av mange ulike grunner. Siden dette er en enkeltsak og UDI ikke er fritatt taushetsplikten, så kan vi ikke si mer om denne saken før vi er fritatt taushetsplikten.

Mannen i 30-årene på Nærbø som er siktet for å ha drept sin kjæreste, Maren Sømme, ble i 2021 utvist fra landet etter å ha sonet en dom for vold mot en tidligere partner.

Samme år stanset myndighetene utreiseplikten til Afghanistan, som er landet mannen kom til Norge fra som flyktning da han var barn.

Denne returstoppen skjedde i usikkerheten om den politiske og sikkerhetsmessige utviklingen i Afghanistan etter at vestlige militærstyrker dro fra landet da Taliban kom tilbake til makten.

I 2022 ble det igjen åpnet for returer til Afghanistan, og siden har det blitt fattet vedtak i både beskyttelsessaker og utvisningssaker som innebærer returplikt til Afghanistan, ifølge UDI.

Sendt til andre land de har vært i

«Etter slikt vedtak plikter personen det gjelder å returnere innen fristen. Overholder vedkommende ikke utreiseplikten, så kan politiet tvangsreturnere personen det gjelder», skriver Bærvahr i en e-post til Jærbladet.

Statistikk fra UDI og Politiets utlendingsenhet viser imidlertid at svært få afghanske borgere blir tvangsreturnert til Afghanistan.

Av 29 utviste straffedømte i perioden 2021 til 2025, ser det ut til at bare tre er uttransportert til opprinnelseslandet. En del andre er sendt ut til tredjeland.

Begrunnelsen for å sende noen til et annet land enn der de har statsborgerskap, kan være at de har hatt oppholdstillatelse der, eller først kom dit, før de kom til Norge.

– Ingen tvangsreturer

Det er Politiets utlendingsenhet som uttransporterer utviste personer. Men denne etaten vil ikke si noe om situasjonen rundt tvangsretur til Afghanistan, eller hvordan Taliban-regimet forholder seg til dette.

– Vi kommenterer ikke returforutsetninger til enkeltland og bestemte grupper. Det vi kan si på generelt grunnlag er at vi forsøker å returnere de vi til enhver tid kan, sier Cecilie Johansen, som leder kommunikasjonsstaben i utlendingsenheten.

Det har ikke vært gjennomført tvangsreturer til Afghanistan fra Norge etter at Taliban kom til makten igjen i 2021, mener imidlertid Andreas Furuseth, juridisk seniorrådgiver i NOAS, Norsk organisasjon for asylsøkere.

– Selv etter at suspensjonen ble opphevet og afghanere uten lovlig opphold igjen fikk en plikt til å forlate Norge, har ingen etter vår kunnskap blitt returnert med tvang til Afghanistan. Politiets utlendingsenhet er nok de beste til å svare på årsaken til dette, men vanskeligheter med å få utstedt reisedokumenter, samt det problematiske ved å returnere personer til et regime som Norge ikke anerkjenner som legitime makthavere, har nok vært medvirkende grunner, skriver Furuseth i en e-post til Jærbladet.

- Ikke rett til fastlege

Jærbladet snakket torsdag morgen med mannens forsvarer, Arvid Sjødin. Han opplyste da at utvisningsvedtaket innebærer innskrenkede rettigheter for mannen, selv om han ikke er blitt uttransportert og har lovlig opphold.

– Han har for eksempel ikke rett til fastlege, sa Sjødin.

UDI vil ikke svare på hva slags begrensninger som er lagt på mannen som nå er varetektsfengslet mens politiet etterforsker det de mener er drap. De viser til at dette er en enkeltsak og UDI ikke kan si noe mer før de er fritatt for taushetsplikten.

Personer som har lovlig opphold i Norge bør ha de samme rettighetene som alle andre som lever i Norge, mener NOAS.

– Det er også en samfunnsøkonomisk side ved dette. Hvis personer blir fratatt alle rettigheter i Norge, deriblant muligheten til å livnære seg, vil det fort føre til at vedkommende vil bli en utgift for den norske stat, eller må skaffe sine inntekter på illegalt vis, som er noe ingen ønsker, skriver Andreas Furuseth i e-posten.

Han legger til:

«Når dette er sagt har vi verken konkret kunnskap om denne konkrete saken eller alle andre saker hvor disse spørsmålene er relevante, så det er vanskelig å gi et konkret svar som er dekkende for alle tilfeller.»