– Vi har inntrykk av at folk er blitt mer opptatt av ren og lokal mat, og at folk drikker mer melk. Det er veldig gildt å se, sier Heidi Line.
Hvert år produserer Heidi og storbonde Jon Line rundt 550.000 liter melk som leveres til Tine. I tillegg produseres det også egg, kjøtt og havregryn ved Line gard.
Men siden 2024 har noe av melken fått en kortere vei til kundene: Fra fjøset til minimeieriet i etasjen over, og videre til gårdsutsalget.
I det lille meieriet over melkefjøset er det Heidi som tapper melk i posene, før Jon skrur igjen korken og legger disse i isvann.
Det som skiller tankmelken fra mye av melken i butikkhyllene, er at den ikke er homogenisert.
Ved homogenisering blir fettkulene i melken gjort mindre, slik at fettet holder seg jevnt fordelt. I tankmelken fra Line gard flyter fettet derimot opp og legger seg som et fløtelag på toppen.
– Det vi hører mest, er at folk kjenner igjen smaken fra barndommen. Det er nok både smaken og konsistensen som er annerledes, sier Jon.
– Litt av poenget er at det bare skal smake naturlig melk, legger Heidi til.
Og det er ikke bare jærbuen som setter pris på tankmelken. Heidi og Jon forteller at folk kjører langt for å besøke gardsutsalget, spesielt i helgene.
– Ønsket å få melken ut i butikkene
– Grunnen til at vi startet opp minimeieriet var fordi kundene etterspurte melk i gardsutsalget. Vi solgte jo allerede egg, kjøtt og havregryn, så det var bare det som manglet, sier Jon.
De vurderte først å installere en melkeautomat, men valgte heller å tappe melken på poser.
– Melken holder seg i tre til fire uker i posene, mens melk fra melkeautomatene varer i en uke dager.
Holdbarheten åpnet også opp muligheten for å selge tankmelken i dagligvarebutikkene.
Og under et møte med spesialgrossisten Matfylket, som allerede distribuerer eggene fra Line gard ut til dagligvarebutikkene, ble tankmelken lagt merke til.
– De var raskt ute med å si at dette var noe de ønsket å få ut i butikkene, sier Jon.
– Folk søker tilbake til bestemors kjøkken
Denne interessen overrasker ikke Annechen Bahr Bugge, sosiolog og forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet.
– Det at bøndene på Jæren opplever en økt etterspørsel etter lokale produkter, er helt i tråd med det undersøkelsene våre viser om forbrukernes preferanser, sier hun til Jærbladet.
I SIFO-undersøkelsen «Mat, meninger og muligheter» svarer 77 prosent at de er helt eller delvis enige i at vi bør spise mer lokalmat. 59 prosent foretrekker norskprodusert mat selv om den er dyrere.
Når forskerne undersøker hvorfor folk velger norsk mat, er det særlig to begrunnelser som peker seg ut: beredskap og verdiskaping.
52 prosent trekker fram ønsket om å sikre norsk matproduksjon og beredskap, mens 48 prosent ønsker å støtte norske arbeidsplasser og bidra til verdiskaping.
Andre legger mest vekt på kvalitet, smak og tillit til norsk matproduksjon. 24 prosent mener norskprodusert mat har bedre kvalitet, mens 21 prosent beskriver den som renere.
– Vi ser også en økende interesse blant unge for råvarer, norske mattradisjoner og mat laget fra bunnen av, sier Bugge.
Og denne tendensen ser man ikke bare i Norge.
– Det er nærmest blitt en internasjonal trend at folk søker tilbake til bestemors kjøkken, sier hun.
– Pendelen svinger litt tilbake
Heidi og Jon opplever også at særlig unge voksne er mer opptatt av lokale matvarer.
– For mange handler det om verdier. Det å vite at dyrene har hatt det godt, og at de ikke har reist til Oslo og tilbake igjen, tror jeg betyr mye for mange, sier Heidi.
Dyrevelferd har alltid vært viktig på gården, som har hatt løsdriftsfjøs siden 1994.
Heidi tror også interessen for tankmelken kan skyldes nye matvaner.
– Flere unge har melk i kaffen, havregrøt har blitt populært, og mange ønsker å lage mat fra bunnen av, sier hun.
Hun mener også at ambassadører som Erling Braut Haaland har bidratt til å løfte fram melk og norske råvarer.
– Før var folk nesten litt redde for høy fettprosent i mat, mens nå er nok folk reddere for ultraprosessert mat, fordi det har blitt et større fokus på de negative sidene ved dette. Jeg føler at pendelen svinger litt tilbake, sier hun.
Jon tror også den urolige verdenssituasjonen har gjort folk mer bevisste på hvor maten kommer fra.
– Flere har nok begynt å tenke mer på leddet som kommer før matbutikken. Jeg tror nok mange tenker på om de har en plan B hvis de skulle vært i en situasjon hvor butikken ikke får tak i matvarer, sier han.
– Det nytter ikke å ha penger hvis du ikke har mat, legger Heidi til.
Mer håndverk, mindre samlebånd
Selv om interessen for tankmelken er stor, krever produksjonen mye tid. Derfor er det foreløpig bare noen få butikker som får selge den.
– Det er mye logistikk som skal gå opp for at vi skal klare å tappe nok. Det er håndverk og tar mye tid, sier Jon.
Heidi tror ikke alle forstår hvor mye arbeid som ligger bak lokalprodusert mat.
– Mange tror kanskje at produktet blir billigere fordi det tas vekk noen ledd, men i realiteten tar vi vekk samlebåndet og legger mer håndverk i produktet.
På gården har de en fulltidsansatt som har jobbet der i 17 år. I tillegg får de hjelp fra sønnen og svigerdatteren, som etter planen skal overta gården om fire år.
– Det koster å ansette folk, men vi hadde aldri klart oss alene. Det er ikke nok timer i døgnet, sier Heidi.
– Men det koster også å brenne seg ut, så det er viktig å få hjelp, sier Jon.
At neste generasjon ønsker å drive gården videre, har hatt stor betydning for satsingen. Uten sønnen og svigerdatteren tror de ikke at de ville startet produksjonen av tankmelk.
– Det er viktig at de får muligheten til å overta tidlig. Vi er veldig glade for at vi har dem, sier Heidi.